VARs inntog i fotballen V: Alt blir mer alvorlig i sakte film

Av Mads Skauge, doktorgradskandidat i sosiologi ved Nord universitet

Når dommeravgjørelser blir tatt etter å ha sett på situasjoner i sakte film forvrenger dommerne virkeligheten. Alt ser mer alvorlig ut. Det gir oss feil dommerbeslutninger.

En innvending jeg har mot VAR er knyttet til bruken av slow motion-bilder, eller sakte film. Jeg mener det er rimelig å anta at sakte film og 360 graders kameravinkel får ulike forseelser til å se mer alvorlige ut.

Det er derfor ingen selvfølge at det som er en clear and obvious error (klar og tydelig feil) i sakte film nødvendigvis er en klar feil i normal hastighet.

Artikkelforfatteren Mads Skauge som i denne artikkelserien tar for seg VARs (Video Assistant Referee) vitenskapelige grunnlag i fotballen. Artikkelserien springer ut fra hans tekst om VARs paradoksale logikk som etter hans mening medfører at VAR er nødt til å mislykkes.

Grundig studie

Hva sier så forskning om dette? Forskergruppen til professor Werner Helsen og Joachim Spitz fra KU Leuven (tilhørende forskningsgruppen bak analysene i IFABs prøveprosjekt som jeg har omtalt tidligere), har gjort noen studier her. Denne forskningen er finansiert av UEFA.

I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cognitive Research: Principles and Implications i fjor, undersøkte de 88 toppdommere fra fem forskjellige europeiske land.

Dommerne vurderte 60 ulike forseelser knyttet til ulike former for taklinger på video. Videoklippene ble vurdert som representative og var hentet fra internasjonale kamper. Bildene ble vist enten i normal hastighet eller i sakte film.

Et ekspertpanel med toppdommere vurderte de samme situasjonene ved bruk av både sakte film og normal hastighet.

Ikke mer korrekte avgjørelser

Mens ekspertpanelet fikk se situasjonene mange ganger, fikk dommerne i studien kun se hvert klipp én gang før det måtte tas en avgjørelse innen ti sekunder.

Bare ekspertpanelet kjente til den opprinnelige avgjørelsen som var tatt av dommeren i den aktuelle situasjonen.

Resultatene viser at bruk av sakte film på situasjoner knyttet til taklinger på generelt grunnlag ikke fører med seg noen økning i andelen korrekte dommeravgjørelser sammenlignet med dommeravgjørelser uten bruk av sakte film.

I tillegg finner man at dommerne vurderer forseelsene som mer alvorlige (velger strengere straff: f.eks. gult kort heller enn ikke kort eller rødt kort i stedet for gult kort som var den opprinnelige avgjørelsen) ved bruk av slike bilder.

Det at dommerne reagerer strengere på forseelser med bruk av sakte film representerer på generelt grunnlag ikke en økning i andelene korrekte dommeravgjørelser.

Bruker lang tid på utydelige forseelser

Resultatene er på linje med vitenskapelige studier som viser at dommeren tolker situasjoner som mer voldelige ved bruk av sakte film sammenlignet med normal hastighet.

Werner Helsen og kolleger konkluderer med at sakte film ikke gir et gyldig beslutningsgrunnlag og de anbefaler å ikke bruke sakte film når spillernes sikkerhet skal vurderes eller når det er snakk om intensjonen ved en takling.

Det er rimelig å anta at effekten av sakte film antagelig varierer med ulike typer avgjørelser og situasjoner. Det viser en studie gjort av forskningsgruppen til Helsen og Spitz publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Sport Science i 2017.

61 dommere på ulike nivåer ble vist 40 representative videoklipp av situasjoner knyttet til hjørnespark og åpent spill i eller rundt straffefeltet.

Et ekspertpanel (toppdommere) avgjorde om bildene viste noe straffbart eller ikke. De ulike situasjonene var ikke hentet fra faktiske kamper, men ble «spilt» (gjennomført) av et utvalg spillere.

Halvparten av dommerne fikk først se bildene i normal fart, og den andre halvparten så først situasjonene i sakte film. Dommerne fikk ti sekunder på å ta en avgjørelse etter at videoklippet var over.

Studien viser at dommerne treffer elleve prosentpoeng bedre (67 prosent versus 56 prosent) på sine avgjørelser ved bruk av sakte film enn ved normal hastighet i situasjoner som er avanserte, for eksempel i tekniske situasjoner og/eller situasjoner hvor flere spillere er involvert (særlig ved hjørnespark).

Det er ingen forskjell i korrekte avgjørelser med og uten bruk av sakte film for disiplinære avgjørelser (ikke kort, gult kort eller rødt kort).

Forskerne konkluderer med at bruk av sakte film kan resultere i en viss økning i andelen korrekte dommeravgjørelser i svært komplekse og tekniske situasjoner, gjerne med flere spillere involvert.  

Problemet slik jeg ser det er at de mest komplekse og vanskelige situasjonene hvor bruk av sakte film faktisk ser ut til å ha en viss effekt på korrekte dommeravgjørelser, nettopp sjelden er klare og tydelige. Det er jo derfor de er vanskelige å vurdere!

Min tolkning av dette er at det ifølge forskning altså ser ut til at bruk av sakte film for å hjelpe dommeren å ta korrekte avgjørelser, bare har hensikt når det gjelder situasjoner som videodømming uansett ikke skal brukes på.

VAR har en klar tendens til å rette oppmerksomheten mot én situasjon og vurdere én avgrenset del av helheten.

Problemet er at man ofte må ta hele bildet i perspektiv om rettferdighet er målet.

Hva skal dommeren for eksempel gjøre på en dødball hvor to spillere fra hvert lag holder i drakten til hver sin motspiller? Her er VAR-bruk meningsløst og reglene forøvrig uklare, i hvert fall slik jeg ser det.

LES OGSÅ: DEBATT: VAR er dømt til å mislykkes

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com