KOMMENTAR: FEIGHET SOM OLYMPISK ØVELSE

Hadde ledere for internasjonale særforbund og for nasjonale olympiske komiteer hatt et snev av virkelighetsforståelse og noe som helst moral hadde OL vært utsatt for lenge siden. Men det har de ikke.

I dag annonserte Australias statsminister Scott Morrison at australske borgere ikke kan reise ut av landet, på grunn av koronakrisen, og at dette forbudet kan vare opptil seks måneder.

Han la også til at han ikke vil gjøre unntak for OL. Det betyr at en av de viktigste OL-nasjonene etter all sannsynlighet ikke får lov til å reise til OL i Tokyo.

Denne helgen har også mange amerikanske eliteutøvere i en undersøkelse i et virtuelt allmøte gitt klart uttrykk for at de ikke vil at OL skal arrangeres, slik situasjonen er nå.

Nesten ¾ av 300 utøvere sa at OL burde utsettes. Det er klar tale utøvere fra den sterkeste OL-nasjonen. I tillegg til at det amerikanske svømmeforbundet og friidrettsforbundet har bedt om en utsettelse av lekene i Tokyo.

Det er mye som skjer i kulissene i disse dager, for å få IOC til å skyve på sommerens olympiske leker.

Det mest påfallende i det som skjer er at ingen av de som har makt i de respektive nasjonale komiteene eller internasjonale særforbundene har mot eller samvittighet til å si rett ut til IOC-president Thomas Bach at han må komme til fornuft.

Forrige uke hadde IOC møte med alle de nasjonale forbundene og internasjonale særforbundene og da var det ingen som protesterte mot IOCs planer om å holde seg til den fastlagte planen. De var for feige.

I etterkant har flere nasjonale forbund kommet på banen og sagt at IOC bør utsette hvis de ikke får kontroll på pandemien som nå rir de fleste land i verden som en mare. Dette gjelder blant annet idrettsforbundene i Spania, Nederland og Brasil og Norge.

Hvorfor så sent ute og hvorfor ikke si rett ut at dette bør stoppes straks mulig? PÅ samme måte som IOC sier de egentlig det samme som IOC, at de må se an situasjonen. Er det noe de ser som ingen andre ser?

Det er mildt sagt spesielt at IOC, som hele tiden sier at de er på utøvernes side, nå ikke tar en rask beslutning. Nesten halvparten av plassene til årets leker er ubesatt fordi det ikke er mulig å arrangere kvalifiseringer.

Alt av mesterskap og kvalifiseringsstevner er utsatt eller avlyst. Sist ut var VM i svømming.

Når utøverne enten er forhindret fra å trene, ikke kan kvalifisere seg eller er redd for å dø hvis de møter andre, er det vanskelig å forstå at IOC tar utøverne på alvor.

Idrettspolitikk.no vet at det jobbes hardt i kulissene for å samle utøvere fra hele verden og i alle idretter om en felles front mot å arrangere leker denne sommeren. De mener at IOC skader idrettens rykte og setter utøverne i fare.

Det pussige er at disse utøverne, noen av dem store olympiske håp, ikke fikk være med på møtene IOC hadde med utøvere forrige uke. Mest sannsynlig fordi IOC var redd for å høre hva utøverne som har en egen mening, egentlig mener. Det er også feigt.

En av de første grepene Idrettspresident Berit Kjøll gjorde etter at hun ble valgt på kontroversiell måte på Idrettstinget i fjor, var å lansere en ny internasjonal strategi der målet var å samle nordmenn i internasjonale verv til felles innsats, for å bidra med norske verdier inn i internasjonal idrettspolitikk. Hvis disse verdiene er å snakke etter IOCs pipe, kan man spørre seg om hva hensikten egentlig var med et slikt initiativ.

NRKs kommentator gjør i dag et lettvint poeng ut av at Donald Trump kan stoppe OL i Tokyo ved å si at amerikanske utøvere ikke får delta i OL.

Det kan han ikke om han da ikke gjør som den australske statsministeren og sier at ingen får dra ut av landet når OL arrangeres, også idrettsutøvere.

Det er nemlig de nasjonal olympiske komiteene som bestemmer om man skal delta i OL eller ikke, ikke nasjonale politikere.

Slik ståa er nå trenger ikke Trump engasjere seg i OL i det hele tatt for å påvirke OL, den støyten ser det ut som de fleste amerikanske utøverne har tenkt til å ta selv.

Ikke fordi de er feige, men fordi de må skjære igjennom når lederne deres feiger ut.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/