KOMMENTAR: Hvorfor skal idretten forsvare norsk pengespillpolitikk?

Idretten er et gissel i den norske pengespillpolitikken. Er tiden inne til å bli satt fri? Ny rapport og koronapandemien gir ytterligere argumenter for akkurat det.

Lotteri- og stiftelsestilsynet presenterte 19. mai rapporten Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019.

Rapporten er utarbeidet av forskere ved Universitetet i Bergen.

Den kommer med informasjon som bør få norske idrettstopper til å tenke seg om. Sist gang en tilsvarende rapport ble presentert var i 2015.

Kommentaren fortsetter under lenken.

Interessante konklusjoner

I den nye rapporten er det særlig to konklusjoner som bør få idrettstoppene (og norske politikere) til å tenke seg om.

For det første at:

«Sammenliknet med den forrige befolkningsundersøkelsen viser denne undersøkelsen en statistisk signifikant økning i problemomfanget».

Forklaringen på denne konklusjonen er så altomfattende at den egentlig ikke sier oss noe som gjør oss særlig klokere.

Det står i rapporten at:

«Dette kan skyldes at flere deltar i pengespill nå, økt reklameeksponering og påvirkning fra reklame, at spill er lettere tilgjengelig over internett enn før/at flere spiller på mobil nå, større total omsetning, vekst i andel spillere av aggressive pengespill, at andelen sårbare grupper har økt i befolkningen og nedbygging av grenseoppgangen mellom penge- og dataspill. Økningen i problemomfang var like stor for kvinner som for menn.»

For det andre står det at:

«I nordisk sammenheng ser problemomfanget i Norge ut til å ligge på et høyere eller samme nivå som våre naboland»

Til tross for at forskerne påpeker at det kan være metodologiske svakheter med denne sammenligningen, er den likevel verdt å dvele ved. To land (Danmark og Sverige) har et lisenssystem, Finland har ikke et lisenssystem.

Som en liten kuriosa kan det nevnes at dem som bidrar til overskuddet til Norsk Tipping, ifølge rapporten:

«hadde [et] høyere forbruk av alkohol og flere av dem røykte eller brukte snus sammenliknet med dem som ikke deltok i pengespill.»

Kommentaren fortsetter under lenken.

Økt overskudd

Disse konklusjonene blir ennå mer interessante når vi ser på utbetalingen av tippemidler: Overskuddet til Norsk Tipping økte med 153 millioner kroner i 2019 og idretten fikk i år utbetalt 2,86 milliarder i spillemidler.

Om det økte overskuddet betyr at Norsk Tipping har kapret kunder fra utenlandske aktører, greid å rekruttere nye, unge kunder eller om nordmenn generelt sett tipper for mer er usikkert.

Men uansett hvordan du vrir og vender på det har Norsk Tipping økt overskuddet i en tid der problemspill øker og i et marked der de egentlig ikke skal har konkurranse.

Markedet er perforert, selv om norske myndigheter prøver så godt de kan å stoppe konkurrentene til Norsk Tipping.

I den sammenheng er det viktig og riktig for norsk idrett å stille seg spørsmålet om dette er et system man ønsker å forsvare og å få penger direkte fra.

Skyttergravskrig

Den norske spilldebatten har i mange år vært en skyttergravskrig, der man de siste årene har diskutert om et lisenssystem skal innføres, et system der Norsk Tipping blir en av mange aktører i Norge.

De utenlandske spillselskapene kjemper for en slik ordning, samtidig som de gjør alt de kan for å lage huller i dagens system.

Argumentet er at de vil bli mer ansvarlige hvis de blir en del av et lisenssystem. For mange er dette en ganske snål argumentasjon. Hvorfor ikke starte med en gang?

Forsvarerne av et lisenssystem henviser ofte til Sverige. Der har det den siste tiden vært mye bråk om hvilke begrensninger myndighetene skal legge på spillselskapene og det har blitt oppdaget flere tilfeller av juks blant de lisensierte selskapene.

Noen vil kalle dette skrekkeksempler og ikke eksempler til etterfølgelse.

Idretten på den andre siden argumenterer stadig vekk at enerettsmodellen gir dem en stabil og ansvarlig inntekt. Samtidig ber idretten stadig oftere om ekstrabevilgninger fordi de henger etter økonomisk på flere fronter.

Det siste har blitt enda tydeligere etter å ha fått tilført milliardbeløp i koronahjelp, penger som kommer over statsbudsjettet.

Det viser at det er politisk vilje til å betale idretten over statsbudsjettet. Hvorfor ikke gjøre ordningen permanent?

Ny ordning, nye utfordringer

Poenget for idretten med å fri seg fra direkte utbetalinger fra Norsk Tipping er at den slipper å forsvare en politikk som bidrar til å skape problemer.

Det bør være myndighetenes oppgave å forhindre at folk spiller seg fra gård og grunn, ikke idretten.

Ved å innføre en ordning der idretten er sikret en stabil og bærekraftig pengeoverføring over statsbudsjettet hvert år og ikke som en prosentandel av overskuddet til Norsk Tipping, vil idretten heller ikke til stadighet måtte forsvare seg mot angrep fra de utenlandske spillselskapene.

Slik situasjonen er nå bidrar de bare til at de utenlandske selskapene de er imot får mere oppmerksomhet.

Skulle norske myndigheter innføre et lisenssystem kommer man selvfølgelig opp i andre og nye problemstillinger, blant annet om hvordan spillselskaper kan sponse norsk idrett.

Da må de også vurdere om ansvarligheten er god nok. Men det blir en annen debatt.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

PS 2: Undertegnede har tidligere jobbet for NIF og Norsk Tipping.