KOMMENTAR: Vegard Forren er ikke hovedproblemet

Molde-spiller Vegard Forren risikerer å miste jobben fordi han har tatt penger fra spillernes bøtekasse for å dekke inn spillegjeld. Både Forren og Molde trenger hjelp. Og vi trenger en ny innfallsvinkel til spillproblemer i idretten.

Lista over fotballspillere som har hatt alvorlige spillproblemer begynner å bli lang.

Claus Lundekvam, Ørjan Hopen, Kristian Flittie Onstad¸ Jesper Mathiesen, Niklas Bendtner og nå Vegard Forren er profilerte spillere i norsk fotball som har stått fram med sine problemer og ekstreme spillvaner.

Og det finnes sikkert langt flere i fotballen og i andre idretter som sliter med det samme.

Gjentagende problem

Årsakene til at spillere havner i denne situasjonen kan være mange og hvilke spill som fører deg ut i uføre likeså.

Noen spiller poker med gutta og greier ikke å beherske seg, noen gambler på hest eller setter enorme summer på tenniskamper eller enkelthendelser i fotballkamper.

I ekstreme tilfeller setter man penger på det man selv gjør i kamper man spiller. Da snakker vi om lovbrudd.

Og i noen tilfeller gjør noen alt dette til sammen.

Det er ikke første gang Vegard Forren har vært i søkelyset fordi han har problemer med gambling. I 2015 fortalte han VG at han hadde sluttet med gambling, blant annet fordi det ikke skulle gå utover hans landslagskarriere.

Han skal da ha fått hjelp av daværende Molde-trener Ole Gunnar Solskjær (som forøvrig er Norsk Tipping-ambassadør).

Konflikt med lagkamerater

Nå virker situasjonen mer alvorlig og Molde skal ha stilt krav til Forren for at han skal ha mulighet til å redde jobben sin, blant annet at han skal si unnskyld til lagkamerater og søke behandling.

Og har Forren gjort noe galt, må han gjøre opp for seg.

Men Molde bør ikke bare fare med pisken i denne sammenheng, de kan også komme med en gulrot, og kanskje Solskjær kan gi noen råd om hva de gjorde for fem år siden?

Forren trenger uten tvil hjelp og paradoksalt nok kan han ha blitt reddet fra en alvorlig situasjon fordi han er avslørt for å ha brukt pengene til lagkameratene sine.

Uten at vi vet mer enn det som står i media er det grunn til å tro at han kunne fått større problemer om han hadde tatt opp stor kredittkortgjeld eller lånt penger av private lånehaier for å dekke tapene.

Hvis det siste hadde skjedd kunne han kommet i en situasjon der utlåner begynner å stille krav til hva han skal gjøre på banen som tilbakebetaling. Det finnes flere eksempler på det, særlig i Sverige de siste par årene. Da hadde lagkameratene fått større problemer.

Det er samtidig viktig å ikke bagatellisere det som er skjedd. Det er et alvorlig tillitsbrudd å stjele penger fra lagkassa (eller låne uten å si fra, som er Forrens egen versjon).

Men fotballspillere er vant til å tilgi og til å fokusere på neste kamp. Vi får håpe for Forren og lagkameratenes del at det er tilfelle i denne saken også og at det som har skjedd ikke ødelegger familielivet til Forren.

Moldes problemer

Mange har trukket paralleller til Moldes håndtering av Babacar Sarr-saken, der de lot en spiller som var anklaget for voldtekt få spille og også bli utnevnt som kaptein, og antydet at det er noe med moralen i Molde. Det tror jeg er et feilspor.

Dette er to helt forskjellige saker og med totalt forskjellig innhold.

I Sarr-saken ble det gjort store feil i alle ledd i en svært alvorlig sak. I Forren-saken har vi ennå ikke alle detaljene.

På den andre siden virker det på oss utenfor som om den interne konflikthåndteringen og måten de omgås pressen på i Molde har et stort forbedringspotensial.

Sakene de havner i blir verre av at de ikke tar allmenhetens interesse for det som skjer på større alvor. Og at de i noen tilfeller ikke greier å skille mellom smått og stort.

Ønsket om spenning

Det er også mange som knytter Forren-saken til dagens hete debatt om spillpolitikk. Det blir både riktig og feil på samme tid.

Det blir riktig fordi den skaper en debatt om hva vi kan akseptere eller ikke, men den ender ofte feil fordi virkemidlene som foreslås som oftest ikke treffer blink.

Forren-saken dreier seg ikke om vi er for eller imot enerettsmodellen, men om en spillkultur som har utviklet seg, særlig i fotballen og i enkelte andre idretter.

Det er en kjent sak at fotballspillere har stor trang til å gamble og at de søker risiko.

Enten for å slå i hjel tiden når de er ute og reiser eller før eller etter kamper og trening. Drillos ekstreme hang til kortspill er vel det fremste symbolet på det.

Og som Drillo ble mange av dem som hadde suksess under ham såkalte ambassadører for forskjellige spillselskaper (også Norsk Tipping).

Det viser at det er en tett kobling mellom fotballspillere og gambling, også kommersielt.

Ny spillpolitikk

Og her nærmer vi oss kjernen i det som jeg tror er problemet: koblingen mellom gambling og dem som utøver idrett er for tett.

I England er dette problemet langt større enn hos oss og der har man innført forbud mot gambling (fotball) for alle fotballspillere på alle nivåer.

Først og fremst fordi man vil unngå kampfiksing, men også fordi de ser at dette er et voksende sosialt problem i fotballen. I England foregår det nå også en stor debatt om fotballklubber i det hele tatt bør få reklamere for spillselskaper.

Problemet i England er at alle bortsett fra to klubber i det profesjonelle ligasystemet er knyttet til ett eller flere spillselskaper.

Selv om spillerne ikke har lov til å sette penger på fotballkamper, løper de altså rundt med drakter som oppfordrer alle andre til å gjøre det.

Dit har vi ikke kommet i Norge ennå. Og det er kanskje her mulighetene til å begrense nye Forren-tilfeller ligger.

Hvis fotballen (og resten av norsk idrett) legger sterke begrensinger på pengespill hos spillere og lagapparat bidrar vi til å minske muligheten for at gambling fører til kampfiksing og vi minimerer mistanker om at det foregår noe snusk.

Det gir også utøvere et sterkt signal om å holde seg unna gambling så lenge man er en del av idretten, blant annet for ikke å havne i Forrens situasjon.

Og kanskje bør det innføres et totalforbud for klubber å reklamere for spill?

Det betyr selvsagt ikke at fotballspillere skal slutte med alt spill, men at man ikke har lov til å sette penger på visse spill og i visse sammenhenger så lenge man er aktiv.

Det er ikke sikkert dette er et tiltak som hadde hjulpet Forren eller andre i hans situasjon, men det kan begrense rekrutteringen av unge spillere som ønsker å slå ihjel tiden med gambling.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/