KOMMENTAR: Nå er åpenhet gull i kampen mot rasisme

Parkveien 45 (Idrettspolitikk.no): Nok en gang blir norsk idrett satt til veggs av en kulturminister. Forrige gang var det det Linda H. Helleland (H) som satt norsk idrett til veggs for mangel på åpenhet.

Nå er det kulturminister Abid Raja (V) som krever rask handling fra Idrettsforbundet for å gjøre noe med manglende representasjon av minoriteter i styre og stell, og som ønsker en ny giv i kampen mot rasisme i norsk idrett.

Raja har nedsatt det han kaller en «Task Force» for å bekjempe rasisme i idretten, samtidig som han har bestilt en tilstandsrapport fra Idrettsforbundet, der han også ber om tiltak mot rasisme. Han ønsker tilbakemelding før 1. september!

Etter en ærlig, og kanskje sleivete kommentar fra seniorrådgiver Håvard B. Øvregård i NIF på Dagsnytt 18, om at rasisme ikke har hatt prioritet fordi andre saker har kommet foran, og det faktum at representasjon av minoriteter i styre og stell har fått stor oppmerksomhet etter de store demonstrasjonene mot rasisme de siste ukene, hadde kulturministeren hasteinnkalt til et rundebordseminar i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo.

Kulturminister Abid Raja er glad i å fremheve seg selv og elsker å være en mann for de store anledninger, og å bruke regjeringens representasjonsbolig, mens statsminister Erna Solberg er i New York for å feire Norges plass i Sikkerhetsrådet, kan virke noe pompøst.

Men samtidig understreket det alvoret i budskapet som ble diskutert: kampen mot rasisme og forskjellsbehandling i idretten.

På to dager hadde Raja satt sammen et panel på seks deltagere, med hver sin sterke historie, og samlet flere av toppene i idretts-Norge og sentrale aktører i Kulturdepartementet, som satt på runde bord med god koronaavstand i de ærverdige omgivelsene.

Norske politikere glimret med sitt fravær. Kanskje for ikke å ta glansen fra Raja? Eller for at temaet ikke skulle dreie seg om innvandring? For det er ikke det dette handler om. Det handler om holdninger.

Det fikk vi et bevis for i de sterke vitnesbyrdene som de seks paneldeltagerne delte med oss.

– Det sitter i kroppen, sa Yngvar Andersen (Coach). Han fortalte om rasismen han har vært utsatt for som barn, og som han ikke har snakket så mye om før nå.

Siri Avlesen-Østlie (TV2) fortalte at hun hadde blitt kalt neger første skoledag og bedt om å pelle seg hjem av jevnaldrende tolvåringer fordi hun var en apekatt. Og at hun i barndommen hadde prøvd å være usynlig.

– Hvis du later som rasisme ikke finnes, så er det flere som vil lide, var Avlesen-Østlies begrunnelse for å stå fram med sin historie.

Grace Bullen (Europamester i bryting) fortalte at i hele oppveksten hadde holdt sine følelser for seg selv, men at hun hadde søsken som hele tiden var sinna og hadde gått i demonstrasjonstog mot rasisme.

I den siste tiden har hun fått beskjed om å ta ansvar.

– Jeg ble bedt av søsteren min om å ta kampen fordi jeg som profilert idrettsutøver har en plattform, sa Bullen.

Hun har blitt spyttet på i 17. maitog fordi hun går i bunad.

De som satt i panelet var Yngvar Andersen (Coach), Marco Elsafadi (tidligere basketballspiller og foredragsholder), Siri Avlesen-Østlie (TV2), Grace Bullen (bryter), Ezinne Okparaebo (friidrettsutøver) og Daniel Hatland (fotballspiller).

Felles for dem var at de har vonde minner fra barndommen og at de har holdt følelsene for seg selv.

Nå brister demningen. Det er vondt for dem og det bør gjøre vondt for alle oss som hører på.

Budskapet til Abid Raja, som selv har følt rasisme på kroppen, sa at vi ikke kan gjøre noe med fortiden, men må konsentrere seg om framtiden. Vi trenger ikke å si unnskyld, men bare stoppe med rasisme, var hans budskap.

– Det er verken bra for dem som blir utsatt for rasisme eller dem som sier rasistiske ting. Ingen er født rasister, sa Raja.

Altså, alt dreier seg om holdninger.

De to spørsmålene som da må besvares er hvorfor har det vært sånn og hva vi gjør med det.

Det er det kulturdepartementets Task Force og idretten nå sier de skal komme til bunns i å gjøre noe med innen 1. september.

Snakker vi om strukturelle problemer – sitter det i veggene i idretten – eller dette kun snakk om hva vi sier til hverandre? Eller begge deler?

Rasisme i idretten (og ellers) er et vanskelig tema. Alle dem som satt i panelet har gjort suksess på hvert sitt område, og alle har opplevd rasisme på kroppen flere ganger og i flere år. Hvorfor?

Flere av dem snakket om hva de hadde opplevd som barn, og det kulturministeren må søke svar på er om dagens barn i idretten opplever det samme eller om noe har forandret seg.

Og har dagens paneldeltagere gjort suksess og karriere på tross av systemet eller på grunn av systemet?

Hvis svaret er ja på det første spørsmålet må man finne ut om hvor mange som har falt fra på veien fordi systemet har sviktet dem.

Hvis det ikke er slik kan det da være snakk om hvordan vi snakker om hverandre og om det vi ofte kaller hverdagsrasisme og som krever andre virkemidler for å få bukt med.

I sin tale til forsamlingen fremførte idrettspresident Berit Kjøll et budskap som vi har hørt før: hun innrømmer at de har feilet, og lover bot og bedring, men en analyse om hvorfor man har feilet og en gjennomgang av hva man har gjort eller ikke gjort, glimret med sitt fravær.

I en kort kommentar utenfor sitt ferdigskrevne manus, sa Kjøll at kvotering mest sannsynligvis ikke er veien å gå.

Ser du bort fra representasjonen i cricket og basketball er det nesten ingen med minoritetsbakgrunn i styre og stell i norsk idrett.

Med andre ord sitter det i veggene i norsk idrett at ikke alle er reprsentert Kanskje det akkurat er kvotering som skal til?

For det er forskjell på dem som driver idrett og de som styrer idretten.

Dagens sterke vitnesbyrd, orkestrert av kulturministeren i forpliktende omgivelser, viser at mange som har opplevd fæle ting i og rundt idretten og som ikke før har ønsket å snakke ut om det de har opplevd, har noe å lære oss.

Da er det viktig at vi hører på dem, før vi kommer med løsninger på det som vi ikke har greid å gjøre noe med før.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/