KOMMENTAR: Denne uken har virkelig vist oss hvor råtten internasjonal fotball er

– Ingen snakker om skandaler lenger. Ingen snakker om korrupsjon lenger. Det sa FIFA-president Gianni Infantino på FIFA-kongressen i Paris for litt over et år siden.

30. juli 2020 startet en spesialutnevnt sveitsisk statsadvokat etterforskning av Gianni Infantino for mulige straffbare forhold.

En vill uke

Det har vært en vill uke i internasjonal fotball, dog utenfor fotballbanen.

Ikke bare har Gianni Infantino formelt blitt dratt inn i en straffesak i Sveits, men det har også kommet nye anklager mot Manchester City etter at de ble (delvis) frikjent av Idrettens voldgiftsrett (CAS) for brudd på Financial Fair Play (FFP).

I tillegg har det saudiske oljefondet har trukket sitt bud på den engelske fotballklubben Newcastle og tidligere FIFA-president Sepp Blatter må stå skolerett i korrupsjonssaken mot ham i en sveitsisk rettssal denne uken.

Det interessante er at det er en kobling mellom alle disse sakene.

En hel verden var sjokkert over korrupsjonen som ble avdekket etter politiraidet på Baur au Lac i Zürich i 2015 og mange mente at Infantinos hovedutfordrer sjeik Salman fra Bahrain ville bidra til et mer totalitært FIFA.

Dystert bilde av FIFA-presidenten

Denne sommeren har Ekstra Bladet og Idrettspolitikk.no systematisk satt sammen det som foreligger av offentlig informasjon om FIFA-presidenten fra tiden i UEFA og til han i dag sitter som en eneveldig president.

Vi har snakket med flere kilder som vanligvis er ordknappe i frykt for selv å havne i politiets søkelys, og fått tilgang til hemmelige dokumenter og privat korrespondanse.

Bildet som tegner seg av FIFA-presidenten er dystert. Vi ser en person som ønsket å bruke det sveitsiske rettssystemet til å fjerne sorte flekker på sitt eget rulleblad og samtidig finne informasjon på sine konkurrenter for å sverte dem. Alt for selv å komme til makten.

Det tegner seg et bilde av en person som utnytter posisjonen sin som verdens mektigste idrettsleder til å bruke alle midler for å fjerne motstand og kritikk.

Vi ser en maktperson som allierer seg med tvilsomme personer i nasjonale fotballforbund og som setter inn lojale støttespillere i sentrale posisjoner slik at han selv blir uangripelig.

Vi ser en fotball-boss som liker å omgås autoritære ledere og som er villig til å ta imot penger fra mektige interesser for skape nye store megalomane turneringer, men som han ønsker å holde skjult for sine kolleger i FIFA.

Og vi blir kjent med en person som i flere år har drevet et rått maktspill, et spill som har ført til en riksrettssak mot den sveitsiske riksadvokaten Michael Lauber, fordi han har hatt hemmelige møter med Gianni Infantino og hans støttespillere.

Michael Lauber har denne uken(!) trukket seg fra sitt embete, og går i praksis av i slutten av august. Han makter ikke mer.

Det er den spesialutnevnte statsadvokaten Stefan Keller som nå har satt i gang en egen etterforskning av Lauber og Infantino.

Han har blant annet bedt om at taushetsplikten og immuniteten til Lauber blir opphevet, blant annet for å få vite hva han og Infantino har gjort sammen, for eksempel hvordan de fikk kvittet seg med informasjon som kunne skade Gianni Infantino før han ble valgt til FIFA-president.

Kommentaren fortsetter under twitterlenken.

Twitter-tråd som tar deg gjennom alle artiklene om Gianni Infantino i Ekstra Bladet dette sommeren.

Innhentet av sin forgjenger

I sin tale i Paris til kongressen i fjor sommer tok Infantino klart avstand fra sin forgjenger Sepp Blatter. Men det kan nå se ut som han er i ferd med å bli fanget inn av sin forgjenger.

For samme uke som hammeren er i ferd med å slå Infantino i hodet, står Blatter i en sveitsisk rettssal og må forsvare seg mot tre anklager.

Det er første gang han møter i rettssalen etter hotellrazziaen i 2015. Han har neppe noe annet enn rykte å kjempe for og han blir mest sannsynlig aldri satt i fengsel, men en del av informasjonen som kommer fram i denne rettssaken kan få stor betydning for Gianni Infantino.

Blatter er anklaget for en millionutbetaling til Michel Platini, en utbetaling som førte til at begge ble suspendert, og etter hvert til at Blatter mistet presidentvervet i FIFA, og til at Michel Platini aldri ble FIFA-president. Den jobben var det Gianni Infantino som fikk.

Da Ekstra Bladet/Idrettspolitikk.no tok kontakt med Michel Platini gjentok han det han mange ganger har sagt før, at det aldri var noe galt med betalingen og at Gianni Infantino iscenesatte dette for å ta jobben fra ham.

Kilder vi snakket med, og som sto både Blatter og Platini tett, men som ønsket å være anonyme, fortalte at Platini aldri trodde denne saken skulle felle ham, fordi alle var kjent med det internt i FIFA. Kanskje var det det som var problemet.

De øvrige sakene involverer Blatters tidligere visepresident Jack Warner fra Trinidad Tobago. I 2010 ga Blatter et rente- og avdragsfritt lån på ca. åtte millioner kroner til fotballforbundet i Trinidad og Tobago. Warner var da president i forbundet.

Bruk av privatfly

Men kanskje mer interessant for Gianni Infantino er anklagen om at Blatter betalte privatflyturer for den samme Jack Warner i 2007, til en verdi av ca. tre millioner kroner.

Det verserer mange historier om Gianni Infantinos bruk av privatfly, blant annet betalt og organisert av mektige folk utenfor FIFA. Disse historiene kan på nytt komme i søkelyset om Blatter blir dømt for å ha brukt privatfly for å smøre sin visepresident.

Bruk av privatfly er strengt regulert i FIFA (tro det eller ei) og skulle det vise seg at Blatter har brutt reglementet, så er veien kort til å bevise at Infantino er rammet av det samme regelverket. Det antyder dokumentasjon vi sitter på.

Samme dag som sveitsiske myndigheter startet etterforskningen av Infantino krevde Blatter at Infantino skulle suspenderes, slik han selv ble suspendert i 2015.

Dette er en beslutning FIFAs etiske komité må ta, og beslutningen den tar kan vise oss hvor uavhengig den er av dagens FIFA-president.

I sakene vi har skrevet denne sommeren kommer det tydelige fram at Infantino har god kontroll på lederne for komiteene som skal vurdere presidentens integritet.

Hva gjorde Manchester City?

To dager etter at CAS opphevet UEFAs utestengelse av Manchester City fra Champions League i de to kommende sesongene, publiserte det tyske magasinet Spiegel nye eposter som mer enn antyder at Manchester Citys vitner i CAS har løyet om hvem som betalte sponsorpenger til City.

Stemmer det, kan det stilles nye spørsmål om dommen er riktig og om saken bør opp på nytt. I tillegg kan det bevise at sentrale personer i City har avlagt mened, noe som i de fleste tilfeller fører til egn egen straff.

Men i denne saken er det også mye å anføre på UEFA.

De har gjort et slett arbeid og det gjenstår å se om det er fordi de er udugelige eller har ført et taktisk spill der de har spekulert i å tape.

Det kan hende at de har hatt ett oppriktig ønske om å få dømt Manchester City for brudd på FFP. Men det kan også være andre motiver i denne saken.

På den ene siden kan UEFA ha et ønske om å virke tøffe i klypa (ved å utestenge Manchester City fra Champions League).

På den andre siden kan de ha hatt et ønske om ikke å ha et pengesterkt City som kjemper mot dem i perioden de er utestengt.

Ett scenario er at Manchester City ville ha kastet seg på Gianni Infantinos utvidete World Club Cup og som UEFA har vært sterkt imot.

Eller at Manchester City ville gått i bresjen for en ny superturnering i Europa og på den måten undergravd pengemaskinen Champions League.

Sagt med andre ord kunne en seier for UEFA i denne saken ført et pengesterkt City rett i henda på en stormannsgal FIFA-president og som hadde fått en ny alliert i sin kamp for å skape en helt ny kampkalender i internasjonal fotball.

Saudierne trekker seg fra klubbkjøp

På toppen av alt dette ble det denne uken kjent at det saudiske oljefondet trakk seg fra kjøpet av den engelske fotballklubben Newcastle.

Saudiske interesser ønsket å kopiere myndighetene i Abu Dhabi som eier og har brukt Manchester City som et utstillingsvindu i Storbritannia og som et springbrett for sin PR-kampanje for resten av verden.

Også her er det en kobling til Gianni Infantino.

Da Gianni Infantino foreslo et utvidet World Club Cup og klasket enorme summer i bordet, ville han først ikke si hvem det var som hadde gitt ham pengene.

I ettertid har det vist seg at det er de samme interessene som lanserte denne ideen og kom med pengene til Infantino, som ønsket å kjøpe Newcastle.

Det er vanskelig å holde oversikten over alle koblinger og forbindelser i internasjonal fotball i disse dager, men den siste uken har vist oss at alt henger sammen med alt og at spillet i kulissene er mer enn usmakelig.

Twitter-tråd som tar deg gjennom forskjellige problemstillinger knyttet til myndigheters bruk av fotball som PR-verktøy.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/