KOMMENTAR: IOC syns ikke fascisme er så farlig

På ettårsdagen for åpningen av det koronautsatte sommer-OL i Tokyo lanserte IOC kampanjen Stronger Together. Det skapte reaksjoner og viser at den mektige organisasjonen er i utakt med omgivelsene rundt seg.

Budskapet til kampanjen var at utøverne som møtes i Tokyo til neste år har kjempet en hard kamp mot koronaen, og at lekene skal vise verden at det nytter å stå sammen.

Digital kampanje viser IOCs sanne jeg

Dette er en digital IOC-kampanje og den startet med en rekke twittermeldinger som skulle vise at OL forener utøvere fra alle verdenshjørner.

En av Twitter-meldingene var en filmsnutt fra fakkeltenningen under nazi-OL i Berlin i 1936.

Det var Hitlers propagandaapparat som fant på den olympiske fakkelstafetten og den ble godt dokumentert av filmskaperen Leni Riefenstahl.

Det var en snutt fra hennes kamerarull som IOC la ut på sin Twitter-konto.

Hvorfor IOC bruker OL i Berlin som et symbol på at utøvere og OL-arrangører står samlet i en vanskelig tid er rett og slett uforståelig, selv til IOC å være.

Rett og slett hjernedødt.

Det tok ikke lang tid før protestene strømmet på, blant annet fra Auschwitz-museet, og IOC fjernet etter kort tid twittermeldingen, og la ut en twitterlenke der de tilsynelatende ba om unnskyldning for å ha lagt ut meldingen.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Reaksjonen til Auschwitz-museet på IOCs Twitter-melding.

De beklaget at twittermeldingen ble oppfattet som støtende, samtidig som de prøvde å forklare hvorfor Berlin-OL også kunne oppfattes som leker der utøvere ble forent med hverandre.

Kommentaren forsetter under twittermeldingen.

Her kan du se Twitter-meldingen som IOC slettet.

De henviste blant annet til høfligheten som oppsto mellom Jesse Owens og Luz Long i lengdekonkurransen, der Owens vant gull og Long tok sølv. Nok en gang hjernedødt.

Følger ikke med i tiden

Selv om IOC sier det motsatte er IOC de siste årene blitt stadig mer totalitært og tar opp i seg seg representanter som i alle andre sammenhenger hadde blitt utestengt av politiske eller kriminelle grunner.

Etter de store demonstrasjonene i USA på grunn av politivold og den stadig større tilslutningen Black Lives Matter har fått har det blitt rettet søkelys mot OL-charterets regel nummer 50, som sier at det er forbudt å bruke lekene til politiske markeringer.

IOC er redd for at utøvere skal sette seg på kne og vise sympati med dem som lider urett i USA og andre steder.

Samtidig legger de ut filmsnutter av åpningsseremonier, deriblant fra Berlin-OL i 1936, arrangementer som ikke har noe annet formål enn politiske.

Henvisningen til Berlin-OL kunne kanskje vært å betrakte som en glipp hvis noen andre hadde gjort det. Historien om Jesse Owens er et lite lyspunkt i et av de mørkeste lekene i historien.

Men jeg er redd for at IOC har et lettvint forhold til sin egen historie og ikke tar kampen mot fascisme og totalitære tendenser på alvor.

Totalitære presidenter

Rett etter at de store demonstrasjonene i USA startet og statuer ble revet ned, ble det bestemt at statuen av tidligere IOC-president Avery Brundage, som står foran Asian Art Museum i San Fransisco (han hadde donert 8000 gjenstander til museet), skulle fjernes fordi han var en rasist og Hitler-beundrer.

Som leder av USAs olympiske komité i 1936 var han en sterk motstander av boikott av Hitlers OL, og han ble anklaget for antisemittisme da han bestemte at lekene i München i 1972 skulle gå som normalt kort tid etter at elleve israelske utøvere ble drept i et palestinsk terrorangrep.

Avery Brundage var IOC-president under lekene i Mexico i 1968 og fikk sendt hjem Tommie Smith og og John Carlos etter at de viste Black Power-tegnet på podiet etter 200-finalen.

Han mente de aldri burde vært der i det hele tatt. Regel nummer 50 i det olympiske charter er helt i Brundages ånd.

17. juni var det hundre år siden tidligere IOC-president Juan Antonio Samaranch ble født.  Han døde i 2010 og hundreårsdagen ble blant annet markert med en minneseremoni i Sacre Coer-kirken i Lausanne og det ble lagt ut en lang nettsak på IOCs hjemmesider der det ikke spares på superlativene.

Men to begivenheter blir utelatt i alt som blir sagt: at Juan Antonio Samaranch var sportsminister under fascisten Franco i Spania og at han som spansk ambassadør til Sovjetunionen og Mongolia i 1977.

Hans tid som minister i et fascistisk regime er vel dokumentert. Historien om Samaranch som KGB-agent er mindre kjent.

Jan Jensen i Ekstra Bladet og undertegnede møtte i 2017 en tidligere KGB-offiser som fortalte at Samaranch ble tatt for å smugle et ikon som den nasjonalistiske kunstneren Ilja Glazunov hadde laget av Samaranch og i bytte mot å i ikke bli straffet valgte han å samarbeide med KGB.

Kommentaren fortsetter under lenken.

KGB-offiseren Vladimir Popov, som vi møtte på hemmelig sted i Canada, fortalte at de var KGB som presset østeuropeiske IOC-delegater til å stemme på Samaranch da han stilte som presidentkandidat til IOC under kongressen i Moskva i 1980.

Popov fortalte også at KGB, nå FSB, avlytter alle idrettsledere, inkludert dagens IOC-president Thomas Bach, for å finne kompromitterende materiale som de kan presse dem med i situasjoner der Russland trenger støtte, for eksempel i dopingsaker.

Tvilsomme IOC-medlemmer

Man kan avfeie slike historiske hendelser og si at fortid er fortid, men det er ikke enkelt i IOCs tilfelle.

I forkant av IOC-sesjonen som ble avholdt digitalt i midten av juli, brukte 35 av IOCs 104 representanter tiden til å hylle IOC-president Thomas Bach for sitt lederskap, rett etter at han hadde fortalt delegatene at han hadde som intensjon å stille som kandidat til en ny periode når mandatet hans går ut neste år.

Mustapha Berraf fra Algerie kom med sin hyllest fra husarrest i sitt hjemland. Han får ikke forlate sitt eget hjem fordi han er under etterforskning for korrupsjon. Igjen.

Kommentaren fortsetter under twitterlenken.

En Twitter-tråd med den nesegruse hyllesten fra 35 IOC-medlemmer til IOC-presidenten.

Thomas Bach fikk ikke ett eneste spørsmål om korona, Tokyo-OL, om doping eller hva IOC skal gjøre med alle historiene om konsentrasjonsleirene i Kina som skal arrangere vinter-OL i 2022 eller om det var lov å bruke sin taletid på IOC-sesjonen til å lansere seg som presidentkandidat neste år.

Det er ikke hvilken som helst gjeng som sitter i IOC. Mange av dem som sitter i IOC er kongelige. De har ikke for vane å stille kompliserte spørsmål. Og mange av IOC-medlemmene har en tvilsom fortid og representerer regimer med et tvilsomt rykte.

Under årets sesjon ble den tidligere høyrenasjonale kroatiske presidenten valgt inn i IOC. Hun har på sin Facebook-side hyllet dømte krigsforbrytere og har et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin.

Den saudiske ambassadøren til USA ble også valgt inn. Det samme ble en mongolsk gullmilliardær som knyttes til korrupsjon i mongolsk idrett.

Kommentaren fortsetter under lenken.

I fjor, da IOC valgte inn 10 nye medlemmer på IOC-sesjonen i juni i fjor valgte de inn milliardærer, representanter som er anklaget for trakassering, korrupsjon og billettsvindel for å nevne noen.

Sjeiken er tilbake!

Mange av de nye representantene er knyttet til den mektige kuwaitiske sjeiken Ahmad al-Sabah på bakrommet og bestemmer hvem som skal velges.

Sjeik Ahmad al-Sabah har i mange år vært ansett som den mektigste idrettspolitikeren i verden og har gått under navnet The Kingmaker, blant annet fordi han sto bak valget av IOC-president Thomas Bach i 2013.

På grunn av sterke korrupsjonsanklager har sjeiken måtte tre til side fra mange av sine internasjonale verv, men nå tyder mye på at han er i ferd med å manøvrere seg inn i maktposisjoner igjen ved hjelp av stedfortredere.

Sjeik Ahmad Al-Sabah, som tilhører den kuwaitiske kongefamilien og har vært OPEC-leder og hatt mange ministerposter i Kuwait, var for tre år siden blant annet medlem i IOC, visepresident i FIFA, president i Den asiatiske olympiske komité (OCA), var leder for Forbundet av olympiske komiteer (ANOC), var president i Det asiatiske håndballforbundet (AHF) og visepresident i Det internasjonale håndballforbundet (EHF).

Kommentaren fortsetter under lenken.

Men i 2017 startet nedturen. Da avslørte statsadvokaten i Brooklyn at et medlem av FIFAs revisjonskomité (Audit & Compliance Committee), Richard Lai, som også var president i fotballforbundet i Guam, hadde mottatt mer enn 850.000 dollar i bestikkelser i tidsrommet 2009 til 2014.

Pengene kom fra en gruppe ledere knyttet til FIFA, Det asiatiske fotballforbundet (AFC) og Den asiatiske olympiske komité (OCA) og Det kuwaitiske fotballforbundet (KFA).

Sjeik Ahmad er ikke navngitt i rettsdokumentet fra Brooklyn, men det ble raskt kjent at mistenkt No. 2 (Suspect No. 2) var sjeiken fra Kuwait.

Bakgrunnen for bestikkelsene var å påvirke FIFA-presidentvalget i 2011 og presidentvalget i AFC i 2013. Presidentvervet i AFC ga på den tiden automatisk plass i FIFAs eksekutivkomité (det som i dag er FIFA Council).

Vitnemålet til Richard Lai og anklagen til statsadvokaten i Brooklyn fikk sjeik Ahmad til å frasi seg alle vervene i internasjonal fotball, også styrevervet i FIFA og til at han har suspendert seg selv som IOC-medlem og fra ledervervet i ANOC.

Sjeiken unngår også å reise til land som har utleveringsavtale med USA.

Men han sitter fortsatt som president for OCA og det er dette vervet som er basen for hans tilbakekomst som «kongemaker» i internasjonal idrett og som har bragt flere av de tvilsomme personene det siste året inn i IOC.

En twittermelding om OL i Berlin kan på mange virke uskyldig, men i dette tilfellet er det et tegn på at noe er virkelig galt i IOC og at det totalitære sitter i veggene og fortsatt praktiseres i møterommene i IOCs palass i Lausanne.

Det ser ikke pent ut og spørsmålet er hvorfor vi bare ser på at det skjer?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/