KOMMENTAR: Norsk IOC-medlem får en tøff oppgave når Qatar lanserer sitt OL-kandidatur

Det vakte oppsikt da Qatar lanserte seg som en mulig søker til sommer-OL og Paralympics i 2032. Det er det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen som skal lede arbeidet med kandidatene til disse lekene. Og hun opererer mildt sagt i ulendt terreng.

Kristin Kloster Aasen tok over som IOC-medlem etter Gerhard Heiberg og hun ble i oktober i fjor utnevnt som leder for kommisjonen som skal lede evalueringsarbeidet til framtidige sommer-leker, både ungdoms-OL og ordinære leker.

Kommisjonen består av ti personer der fem er rene IOC-medlemmer og resten representerer idretten.

Kommentaren fortsetter under twittermeldingen.

Ikke overraskende

At Qatar kommer opp som kandidat nå bør ikke overraske noen. De har i mange år brukt idrett som et mykt sikkerhetsvirkemiddel (de mener at idrettsarrangementer hindrer at de blir involvert i krig) og problemet nå er at de etter fotball-VM i 2022 ikke har så mange arrangementer igjen.

OL er derfor en gylden mulighet til å opprettholde denne sikkerhetspolitikken.

Qatar har søkt OL to ganger tidligere, i 2016 (som Rio fikk) og i 2020 (som Tokyo fikk) og spørsmålet er nå om tre er et lykketall.

Jeg frykter at Qatar er den sterkeste kandidaten og at det norske IOC-medlemmet blir en del av et spill som få av oss får vite innholdet i.

Ikke bare er Qatar en mektig og pengesterk aktør i internasjonal idrett.

Mer lukkethet

Reformene til IOC de siste årene, den såkalte New Norm, som IOCs propagandaapparat sier skal skaffe oss billigere og mer gjenbruksvennlige leker, er også blitt et mer lukket system som dreier seg om forhandlinger mellom søkere og IOC, forhandlinger som verden utenfor ikke får mye informasjon om.

Da IOC valgte Rio og Tokyo var de med i en prosess der kandidater ble kastet ut i forskjellige runder på bakgrunn av tidsfrister og foreløpige evalueringer og der IOC-kongressen fikk valget mellom de alternativene som var igjen i sluttrunden.

Det var dette som ga oss enorme budrunder og åpen og skjult korrupsjon og som førte til at de kandidatene som var best skikket ikke nødvendigvis vant konkurransen.

Det var de som hadde det beste PR-apparatet og mest penger som vant. Men vi fikk i hvertfall vite hvilke kriterier de var vurdert etter.

Problemet nå er at det faktisk kan bli verre fordi et lukket forhandlingssystem gir dem som sitter i evalueringskommisjonen enorm makt, men uten at vi får vite hvem som påvirker hvem.

Kan hende lekene totalt sett blir billigere, men det kan ha andre kostnader.

Og det er i dette lendet Kristin Kloster Aasen skal manøvrere.

Mektige bakspillere

Mange har lagt vekt på hvor varmt det er i Qatar og alle bruddene på menneskerettighetene når de har reagert på Qatars mulige kandidatur for 2032.

Dette er ikke noe nytt.

Qatar fikk fotball-VM på tross av dette og greide å flytte fotball-VM fra sommeren til vinteren uten at noen greide å stoppe det.

Kandidatene som foreløpig er lansert som motkandidater til en eventuell søknad fra Qatar er Queensland i Australia, Shanghai i Kina, en indonesisk og tysk kandidat, og en fellessøknad fra Nord- og Sør-Korea.

I et lukket system, der forhandlinger foregår i det skjulte, er Qatar og Kina uten tvil de sterkeste kandidatene, blant annet fordi de har flest mektige personer på innsiden av IOC.

Men siden Kina ved neste korsvei har hatt både sommer- og vinter-OL og gjør alt for å få fotball-VM i 2030 eller 2034 seiler Qatar raskt opp som det sterkeste kortet.

Da de søkte om OL i 2016 ga de tekniske rapportene bedre karakterer til Qatar enn mange av konkurrentene.

Ifølge den tyske journalisten Jens Weinreich var Qatar fullt på høyde med Chicago og Tokyo og bedre enn Rio som gikk av med seieren på IOC-kongressen i København i 2009.

Daværende IOC-president Jacques Rogge ønsket ikke Doha som arrangør, mens Thomas Bach, som da var visepresident i IOC, skal ifølge Weinrich ha støttet Dohas kandidatur.

Da Qatar ønsket OL i 2020 var de så innsauset i korrupsjonsanklager i forbindelse med fotball-VM i 2022 at det var et umulig valg, selv for IOC. De var med i sluttrunden, men fikk bare tre stemmer og slo kun Baku i Aserbajdsjan, som ikke fikk noen stemmer i det hele tatt.

Mektig president

IOC-president Thomas Bach får det stort sett som han vil. Og det var spesielt interessant å se hvordan de fem IOC-medlemmene som sitter sammen med Kristin Kloster Aasens evalueringskommisjon lovpriste Thomas Bach på den siste IOC-sesjonen, da han sa at han vurderte å stille til gjenvalg som president neste år.

Det var et show som fint hadde passet inn i totalitære regimer.

Og det er her vi står i dag.

Qatar er en kandidat som har forsøkt to ganger tidligere å få OL (og ofte betales standhaftighet med seier) og som i de tekniske evauleringsrapportene har fått bedre karakterer enn de som senere har fått lekene.

Vi har en IOC-president, som tidligere har vært positiv til leker i Qatar.

I tillegg foregår vurderingen av kandidatene til OL i 2032 bak lukkede dører og det er nesten umulig for utenforstående å vite hvilke kriterier som blir lagt til grunn når IOC gjør sine valg.

Sist, men ikke minst. Emiren av Qatar sitter som medlem av IOC. Det er i seg selv et argument for at Qatar er en sterk kandidat til å få lekene i 2032.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/