Football Leaks: Rui Pinto innrømmer å ha stjålet alle dokumentene

Portugiseren Rui Pinto innrømmer å ha tilegnet seg alle Football Leaks-dokumentene gjennom å hacke servere og epostkontoer. Han unnskylder seg med at ofrene gjorde det enkelt for ham.

Det er den portugisiske avisen Sabado som skriver dette.

Rettssaken mot Rui Pinto starter etter planen 4. september 2020 og der må mannen som står bak Football Leaks svare for 90 lovbrudd.

Han er blant annet tiltalt for å ha stjålet informasjon fra mange kjente personer, fotballklubber og fotballagenter, sabotasje av etterforskningen og pengeutpressing.

Mysteriet «John»

Rui Pinto var lenge kjent som «John» og Der Spiegel og alle mediehusene som samarbeidet med det tyske magasinet avisen som publiserte informasjonen han hadde gitt dem, omtalte ham lenge som en varsler.

Han ble avslørt og arrestert i Ungarn i 2018 og utlevert til Portugal i mars 2019.

Pinto har hele tiden endret forklaring på hvem han har samarbeidet med for å få tak alt materialet som ble kjent som Football Leaks og han og hans advokater har hele tiden bedyret at han må betraktes som en varsler på lik linje med Edward Snowden og Julian Assange.

VG i Martin Ødegaard-konflikt

Nå innrømmer han i et 130-siders dokument forfattet av sine advokater at han ikke er en varsler, men en hacker.

I det omfattende dokumentet fra hans forsvarere står det at han bør få en mild dom fordi ofrene gjorde det enkelt for ham å trenge inn i deres datamaskiner og fordi han gjorde det av god hensikt: han ønsket å avdekke kriminalitet.

VG er en av samarbeidspartnerne til Der Spiegel og det var gjennom Football Leaks-samarbeidet at den norske avisen fikk tilgang til materialet om Martin Ødegaards overgang fra Strømsgodset til Real Madrid i 2015.

Denne uken ble VG frikjent av PFU for brudd på Vær Varsom-plakaten i denne saken etter at Martin Ødegaards far hadde klaget inn avisen for flere forhold.

Det var også lekkasjer fra Football Leaks som førte til at UEFA gikk til sak mot Manchester City for brudd på Financial Fair Play-reglene og som gjorde at de ønsket å utestenge Manchester-klubben fra Champions League i to år.

Denne dommen ble overprøvd i Idrettens voldgiftsrett (CAS) denne sommeren og Manchester City slapp unna med en stor bot for å ha sabotert UEFAs etterforskning.

Ulike forklaringer

Den nye vendingen i saken kan få betydning for straffen han får fordi varslere har et annet rettsvern enn hackere.

Flere varslere i idretten har vært kritiske til at mediene som dekket Football Leaks har omtalt ham som varsler.

FIFA-varsleren Bonita Mersiades er en av dem og hun har sagt at folk som sitter utenfor idretten og stjeler dokumenter ikke kan kalle seg varslere.

Hun mener det er å diskreditere innsatsen til dem som sitter på innsiden og risikerer egen karriere og eget rykte ved å varsle om misligheter de ser i sin egen jobb.

Til New York Times i 2015 sa Rui Pinto, da kjent som «John» at han var en del av et miljø av datamaskinbrukere og ikke var en hacker. Til Der Spiegel, fremdeles som «John», sa han i 2016 at mange av kildene til hans dokumenter ikke visste at de var kilder.

Samme år sa han til flere medier at han aldri hadde stjålet noe, at de ikke var hackere, og at de fikk tak i dokumentene fordi de hadde et godt nettverk.

Da ha ble arrestert gjentok han at han ikke så på seg selv som en hacker, men som en borger som tok samfunnsansvar, og da Rui Pinto ble kalt inn til rettslig avhør i mai 2019 gjentok han at han var en del av et kollektiv.

Nå innrømmer han og hans advokater at han var alene og at han har stjålet alle dokumentene og at han har tilegnet seg det meste av informasjonen ved å bryte seg inn på epostkontoene til over 500 personer.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/