KOMMENTAR: Fadderbarna ønsker foreldrene på sidelinja

Overbyråkratisering i forbindelse med koronaen er i ferd med å ta knekken på mange klubbledere. Hva er hensikten? Og hva er viktigst?

Det var litt spesielt å sitte å høre på statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie i dag, samtidig som nye retningslinjer for lokalidretten tikket inn.

På dagens pressekonferanse sa regjeringen at de ikke innfører reiseforbud, men bytter farge på land fra grønt til gult for å vise at man helst ikke bør reise dit. Noen flere land og områder er i rød kategori enn sist vi fikk reiseråd.

– Vi kan ikke forby folk å reise, men vi kan fortelle at vi ikke anbefaler det, og at du havner i karantene hvis du reiser til enkelte områder, sier Solberg.

Man kunne nesten tro at det var fargekodene det var noe galt med og ikke at man faktisk åpnet opp reisevirksomheten slik man gjorde, som førte til at koronafaren er større nå enn bare for noen uker siden?

Samtidig kom det nye strenge retningslinjer for gjennomføring av breddeidretten i Norge.

Idrettsanlegg med samme adresse får maksimalt ha 200 personer til enhver tid. Det betyr i realiteten at fleridrettslag med mange idretter som for eksempel tennis, fotball og håndball kun har lov til å ha 200 personer til stede på samme tid uansett hvor stort området er.

Det skilles, slik jeg har skjønt det, heller ikke på inne- og uteidretter.

Er fotballbanen, håndballbanen og tennisbanen på tre forskjellige adresser, har man altså lov til å ha 600.

I tillegg blir det forbud mot publikum på kamper og det innføres, i hvert fall i Oslo, og med inngangskontroll med vakter.

Brytes reglene kan hele idrettsanlegget stenges ned. Det gis ingen åpning for en syvåring som er redd for å spille sin først kamp og ønsker en av foreldrene sine ved sin side eller tar høyde for at idretten ikke kan holde styr på et kobbel med hundeiere som lufter hunden eller en jentegjeng med ølflasker som forvirrer seg inn på området under en fredagskamp?

Kommentaren fortsetter under lenken.

Jeg har ikke sett ett eneste forslag om munnbind eller andre tiltak som gjør smitterisikoen lavere på en stor åpen plass med mange baner. Det er tettere på T-banen enn de fleste fotballbaner, tennisbaner og håndballbaner i Norge, til sammen.

I tillegg til dette må alle fotballspillere ta et koronavettkurs for å få lov til å stille opp på kamp. Det er klubbene som skal kontrollere hvem som får spille basert på hvem som har tatt kurset og ikke.

Kurset i seg selv er bra og kunne godt vært brukt for alle som skal reise til land som er i gul sone. Om idretten trenger ennå et virkemiddel for å opplyse om koronafaren er jeg mer skeptisk til.

– Vi må passe på at ikke går politikk i det som først og fremst er faglige kriterier, sa Erna Solberg på pressekonferansen på tirsdag om tiltakene man nå har satt inn for norske reisende.

Her mener jeg vi er ved kjernen. Hva er tallene for smittefare ved at det er mer enn totalt 200 på en stor idrettsplass?

For det har allerede gått politikk i det som nå skjer med norsk idrett. Det er lettere å lage regler og holde kontroll på barn og unge enn på dem som ønsker å dra til utlandet.

Hadde man nektet utreise eller lagt sterkere begrensninger på reisevirksomheten hadde man i disse dager kunne åpnet opp idretten og andre aktiviteter mer.

Situasjonen nå er at klubbledere og idrettsledere i hele landet, de som var flinkeste i klassen i mars da det myndighetene strammet inn, river seg fortvilet i håret og ser at barn-, unge og voksne forsvinner fra idretten fordi politikken trumfet.

Mange idrettsledere føler nå at jobben var til liten nytte og betalingen de nå sitter igjen med er et byråkratisk merarbeid som bare forsterker forskjellsbehandlingen mellom dem som følger retningslinjer og dem som ikke gjør det.

Hva om regjeringen og norske helsemyndigheter hadde sagt på en pressekonferanse i nær fremtid:

– Vi kan ikke forby foreldre å se barna sine se fotballkamper til høsten, men vi oppfordrer alle til å holde god avstand og bruke munnbind og kanskje filme litt av kampen sånn at besteforeldre kan få se litt av kampen i etterkant.

Det er jeg sikker på at alle barn- og unge som denne uka deltar på fotball- og idrettskoler over hele landet hadde likt.

De har fått god veiledning i koronavettregler og idrettslige ferdigheter av faddere som har tatt idrettens koronavettkurs. Den eneste spriten de har rørt er antibac.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/