KOMMENTAR: Petter Northug skader ikke omdømmet til norsk idrett

Det er bare tull at Petter Northug svekker omdømmet til norsk idrett etter å ha blitt tatt med kokain i hjemmet sitt etter å ha blitt stoppet, mistenkt for å ha kjørt ruset i altfor stor fart denne uka, slik kulturminister Abid Raja sier til NTB.

At Kulturministeren i det hele tatt uttaler seg i denne saken er mer enn tvilsomt.

Han får det i så fall travelt om han skal uttale seg om alle lovbruddene tidligere idrettsutøvere og kulturpersonligheter foretar seg. Det kan ikke være mye omdømme igjen i noen av disse sektorene, skal vi følge kulturministerens logikk.

Først og fremst handler dette om en personlig tragedie, som kunne fått fatale konsekvenser. I 2014 krasjet Northug med bil og ga skylden på kameraten sin og måtte sone 50 dager med fotlenke. I høy fart gjennom Ullensaker denne uka etter å ha deltatt på barneskiskole i Trysil ble heldigvis ingen skadet og han la all skylden på seg selv.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Det kan høres ut som god krisehåndtering å legge seg flat på Instagram med en gang man er tatt på fersk gjerning, men så enkelt tror jeg ikke det er denne gangen.

Forrige gang var Petter Northug fortsatt aktiv og kunne se fram til et comeback, et comeback som få har sett maken til, da han herjet med resten av konkurrentene under VM i Falun i 2015.

Nå er det forretningsmannen og TV-programlederen som skal gjøre comeback. Det kan bli en vanskeligere øvelse.

Og det er her vi kan begynne å snakke om omdømme. For det store omdømmetapet i denne saken er det Northugs forretningsdrift som har fått. Allerede nå har selskaper som har inngått avtaler med brillefirmaet hans begynt å trekke seg.

Samtidig må TV2 gå noen runder på den store satsingen Landskampen som han skulle lede sammen med den svenske skilegenden Gunde Svan.

Går programmet på luften som planlagt er TV2 garantert pepper fra svenske medier 24/7 i hele høst. Det kan fort bli slitsomt.

Det kan også bli en vanskelig øvelse å dekke nyhetssaker om Northugs kokainbruk og forutstående rettssak samtidig som gladgutten leker seg i et program som  underholdningsavdelingen står for.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Krasjen i 2014 og kokain under senga i 2020 er neppe to tilfeldige enkelthendelser. TV2s Ernst A. Lersveen sier at det har gått rykter lenge og er ikke overrasket. Hvis det er journalisters oppgave å sjekke rykter hadde det sikkert ikke vært så vanskelig å finne ut om det var hold i disse ryktene.

Og det man fant ut kunne kanskje vært gitt til TV2s pressesjef som sier at dette kom svært overraskende på.

Poenget er ikke at TV2 skulle skrevet om det eller tatt med i sportsnyhetene at Petter Northug fester, bruker narkotika eller gjør andre ting som ikke er sunt. Det tilhører privatlivets fred.

Men kanskje det kunne bidratt til at han fikk hjelp, slik at han ikke havnet i den situasjonen han havnet i denne uka eller andre situasjoner som han kan ha vært involvert i mellom 2014 og 2020?

Alle skryter av at Petter Northug sprengte alle grenser da han var aktiv. Han revolusjonerte langrennssporten.

Kanskje er det fordi ingen har satt grenser for ham at han har kommet i den situasjonen han er i nå. Kanskje lot han seg ikke stoppe? Kanskje lar han seg ikke stoppe?

Uansett håper jeg at alle som i dag sier at vi skal ta vare på ham, også prøvde å ta vare på ham før han kunne drept noen langs veien i Ullensaker. Da kan vi i hvert fall si at vi har prøvd.

Vi har det siste året fått flere forskjellige historier om idrettsutøvere som sliter. Halvard Hanevold er et ekstremt tilfelle. Et annet er Vegard Forren som tidligere denne sommeren fikk sparken i Molde for å ha tatt penger i lagkassa for å dekke spillegjeld. Han har nå fått en ny sjanse i Brann og er til behandling for spillegalskap.

Nøkkelen i disse tre sakene og andre saker som ikke nødvendigvis kommer for dagen er at man må innrømme at man har et problem. Da er det lettere å få hjelp og det kan kanskje være lettere å forsone seg med seg selv.

Og det kan gjøre det lettere å ta straffen som kommer. I Northugs tilfelle kan den være streng.

Det siste man skal tenke på i en slik situasjon er omdømmet til hele norsk idrett.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/