Denne uka skulle FIS og Trondheim undertegne vertskapskontrakten (Hosting Contract) og i den forbindelse har det oppstått bråk og usikkerhet om innholdet i kontrakten.
Avstemningen i formannskapet i Trondheim kommune er utsatt fordi avtalen kom politikerne i hende for sent og fordi det tar lenger tid å lese en kontrakt på engelsk enn på norsk.
Det anmerkes at politikerne bes om å gi fullmakt til kontraktsinngåelse, uten at det gis rikelig med tid til å diskutere innholdet i kontrakten.
Denne saken viser at internasjonal idrett, denne gangen FIS, fortsatt ønsker å ta beslutninger i lukkete rom fordi de fortsatt har noe å skjule, og at enkelte beslutningstagere ikke skjønner spillet de er med på.
Denne saken vitner også om at de som sitter i forhandlinger med mektige idrettstopper ikke har lært noe av den forrige Oslo-OL-prosessen og at de heller ikke har hørt på sine egne argumenter om åpenhet.
Til ski-VM i 2025 var Trondheim den eneste søkeren og det tilsier i teorien at Trondheim kan diktere det meste i denne prosessen, også åpenheten.
Til Adressa kokte kommunedirektør Morten Wolden verstskapskontrakten ned til dette:
«Først og fremst er denne kontrakten et teknisk dokument med blant annet hvor journalister skal stå under hopprennet. Det er heller ingen hvite duker eller høye champagneglass i kontrakten. Dette er ikke et OL, men et VM. De økonomiske bitene er avklart ut gjennom samarbeidsavtalen mellom NSF og kommunen. Vi håper på overskudd, og det er allerede forhandlet hvordan dette overskuddet skal fordeles.»
Å håpe på et overskudd er deilig, men slike kontrakter sier også noe om hvem som skal dekke underskuddet. Det er slike ting som man ikke håper på som det bør være åpenhet om, ikke ønsketenkning.
Å holde det hemmelig for beslutningstagerne helt inntil beslutningen skal tas er i utgangspunktet ikke bra, særlig ikke når budsjettet er på godt over en milliard kroner.
Sannsynligheten for at vi får se kostnadssprekk på kostnadssprekk er også større enn det motsatte, og derfor er hemmelighold av innholdet i avtalen også en hån mot dem som skal betale regninga, blant annet skattebetalerne i Trondheim.
Samtidig gjør hemmelighold av avtaler, som har offentlighetenes interesse, pressen ekstra nysgjerrige og (nok en gang) har VG fått tak i dokumentet som kontraktforhandlerne ønsker å holde hemmelig.
Det gjør selvfølgelig ikke situasjonen noe bedre for dem som ønsket å holde dette skjult. Men det er bra for resten av oss som ønsker at idretten skal bli mer åpen.
Bare det at pressen har startet diskusjonen om innholdet og prosessen har ført til at beslutningen er utsatt. Det taper ingen på, særlig ikke når vi vet at FIS ikke har andre steder å holde mesterskapet.
Ved raskt gjennomsyn er det interessant å lese at kontrakten nevner inngripen av Gud som en grunn til å avlyse VM (Force Majeure).
Kommentaren fortsetter under bildet.
Men kanskje det mest interessante i tiden vi nå lever i er at det er norske myndigheters evaluering av pandemier og epidemier som avgjør om FIS går med på å avlyse arrangementet og at kostandene ved en eventuell avlysning skal diskuteres med norske myndigheter og arrangøren.
Kommentaren fortsetter under bildet.
I forbindelse med OL i Tokyo har slike avtaler vist seg å føre til at IOC hele tiden sier at alt går som planlagt, fordi de vet at de slipper unna med store kostnader hvis det er arrangøren som utsetter eller avlyser og de vet samtidig at de kommer unna med store kostnader fordi de ikke trenger å gi noe som helst i forhandlinger med myndighetene. Slike ting bør diskuteres før man inngår en avtale.
Det er på grensen til det ironiske at samtidig som pressen og bekymrete politikere ber om åpenhet om VM-kontrakten så tvitrer skipresident Erik Røste om en rapport om at FIS er det beste vinteridrettsforbundet når det gjelder «transparens, integritet, demokrati, utvikling og kontrollmekanismer», og at FIS stadig er i forbedring. Mon det.
Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.
Kanskje sier det litt om hva de andre vinteridrettsforbundene er gode for. Samtidig bør vi ta konsulentrapporter som er skrevet av vennligsinnede selskaper (i dette tilfellet I Trust Sport – som har ansatte som tidligere har jobbet tett med OL-arrangører og internasjonale særforbund) som har fått jobben med å gjøre slike evalueringer fordi de ikke stoler på at utenforstående går dem etter sømmene.
Den som har bestilt denne rapporten er Det internasjonale vinteridrettsforbundet (AIOWF), der sitter den meget omdiskuterte presidenten i FIS, Gian Franco Kasper også som president.
Det er han som skal skrive under på vertskapskontrakten med Trondheim kommune, sammen med presidenten i Norges skiforbund (NSF), Erik Røste som også sitter i styret i FIS. FIS-styret består bare av menn (bortsett fra generalsekretæren, som ikke er valgt, og en utøverrepresentant).
Det tar med andre ord litt tid før FIS får full score på åpenhet og demokrati.
Det er dette åpenheten i VM- og OL-kontrakter handler om. At vi ikke har lært noe etter OL-prosessen og at ikke alle som sprer om seg med fagre ord om åpenhet, demokrati og godt styresett i alle andre sammenhenger ikke skjønner det, er fortsatt en gåte.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/
