KOMMENTAR: Hullene i fluordebatten

Diskusjonen om langrenn (og skiskyting) skal forby fluor under skiene denne sesongen viser at langrennsleiren lever i sin egen verden og at norske utøvere ikke evner å tenke utenfor sin egen boble.

Etter rystende artikler i Budstikka og i Dagbladets Skup-vinnende artikkel-serie «Glidens Pris» om den helse- og miljøskadelige effekten av fluorbruk under skiene, innførte Det internasjonale skiforbundet (FIS) forbud mot fluor i sesongen som nå står på trappene.

Etter avsløringene sa Swix-sjef Åge Skinstad at Dagbladets artikler ikke påvirket Swix, fordi de uansett hadde besluttet å fase ut fluor, og han håpet at FIS og Norges Skiforbund fant gode kontrollrutiner slik at ingen jukser.

Saken er nå den at FIS ikke har funnet gode kontrollrutiner eller apparater som kan avsløre ulovlig bruk av fluor under skiene.

Derfor er vedtaket om å forby fluorbruk utsatt til neste sesong. Det har skapt voldsom debatt.

Overraskende beslutning

Vedtaket om fluorforbud kom overraskende på de fleste produsenter av skismøring, men ikke Swix. Swix har gode kontakter i FIS-styret.

Nordmannen Vegard Ulvang er leder for langrennskomiteen i FIS og har vært en av pådriverne for et fluorforbud. Han sitter også i styret i skismøringsprodusenten Swix, som har vært positive til et totalforbud av fluor.

Da FIS-styret vedtok forbud i fjor høst sa toppsjef i Swix Åge Skinstad at han var positiv til FIS-vedtaket. De er hovedleverandører til Norges skiforbund (NSF), som har foreslått forbudet til FIS.

Skinstad mente det er viktig å finne et kontrollsystem, og minte da om at var vedtatt fluorbegrensing også i EU fra neste sommer. Et totalforbud er enklere å kontrollere, fortalte Skinstad til NRK. Nå viser det seg at det ikke er så enkelt allikevel.

I tillegg er finske Martti Uusitalo medlem i FIS-styret som vedtok fluorforbudet og samtidig styreformann i den finske skismørerprodusenten Vauhti.

Tidligere i år sa Antti Peltonen i skismøreprodusenten Rex til Idrettspolitikk.no at han mente at disse koblingene er problematiske.

– Det er et problem for oss hvis noen selskaper bruker FIS til å fremme sin egen agenda, sier Peltonen.

Kommentaren fortsetter under lenken:

Et etisk spørsmål

Det er mange grunner til å forby fluor under skiene. Det ene er at det er skadelig for dem som påfører fluor på skiene.

Det andre er at det forurenser og skaper miljøproblemer.

Det tredje er at det er svært kostbart og gir en konkurransefordel for dem som har mye penger og et stort smøreteam.

Og til sist gir det en signaleffekt til yngre løpere som tror de blir bedre langrennsløpere av å får bedre gli på skiene og dermed ønsker å bruke store summer på fluor.

Sagt på en annen måte er bruken av fluor også et etikk- og verdispørsmål.

Derfor er det verdt å høre på argumentene som kommer fra de beste langrennsløperne i Norge når det gjelder forbud av fluor i skisporten.

Vikarierende argumenter

Om miljøargumentet sier Therese Johaug til Nettavisen:

– Da kan vi ikke gå skirenn, for å være helt ærlig. For vi setter oss på et fly, vi setter oss i en buss, vi kjører bil. Den lille fluoren vi har på de skiene … I den store verden er det «null og nada». Det å kjøre bil og sette seg på et fly til Beijing, Canada eller USA – da snakker vi forurensing.

Johaug er opptatt at vinterens renn skal være rettferdige og synes det blir for enkelt å kun peke på konsekvensene for miljøet.

Dette er både det vi på godt norsk kaller whataboutisme (det vil si at vi finner vikarierende argumenter for å tale vår egen sak) og det er et godt argument for å stoppe den vanvittige reisevirksomheten til langrennsløperne fordi den er svært miljøødeleggende.

Når det gjelder mangel på metoder for å avdekke juks, sier Johaug til Nettavisen:

– Det virket som de ikke hadde testutstyret på plass. Det å skulle starte en sesong med et fluorforbud og at det er litt hipp som happ hvordan det apparatet slår ut, det går rett og slett ikke. Det hadde bydd på store spekulasjoner, misnøye og forvirring blant alle. Man må først ha et bunnsolid testapparat på plass.

Dette er et argument hun får støtte for i resten av den norske langrennsleiren.

Det samme kan sies om bloddoping med eget blod. Det er svært vanskelig å avdekke og skal man følge en slik argumentasjon burede man tillatt denne formen for doping helt til man hadde sikre metoder for å avdekke det?

Slik vil vi selvfølgelig ikke ha det.

Hva om alle utøverne fikk ferdigsmurte ski av FIS? Da hadde vi sluppet slike unnskyldninger.

Men i stedenfor ser vi et eksempel på utøvere som er i sin egen boble og som er svært lite villig til å se på signaleffekten og de uheldige konsekvensene for resten av samfunnet ved at man fortsatt ønsker fluor under skiene.

Men det trenger ikke være slik.

For norske utøvere (og sikkert også mange utenlandske utøvere) handler dette kun om å gjøre det best mulig i langrennssporet.

Kommentaren fortsetter under lenken.

Hva ville Alexander Dale Oen gjort?

Den avdøde svømmeren Alexander Dale Oen tenkte på en helt annen måte da de nye «plastikkdraktene» kom i tiden rundt OL i Beijing i 2008. Da Oen dro til VM i Roma nektet han å bruke de nye draktene, selv om det gjorde at han risikerte å miste medaljer på grunn av utstyret.

Dette sa han til Bergens Tidene før mesterskapet:

– Det er absolutt en ulempe for meg å stille i den gamle drakten. Men dette er et personlig og politisk standpunkt for meg. Jeg har prøvd den nye drakten i fem minutter hjemme i Bergen. Det var betydelig forskjell. Den er mye tjukkere og gir mer oppdrift. Den ligner mer på den drakten jeg pleier å surfe i.

– Hver gang noen setter en personlig rekord nå, vil de bli spurt hvilken drakt de brukte. Denne kulturen vil ikke jeg være en del av. I alle fall ikke før fremtiden er endelig avklart. Det hadde vært greit hvis dette var slutten på karrieren. Men jeg skal holde på frem mot OL 2012, og da vil jeg slite med motivasjonen hvis jeg nå svømmer på tider jeg aldri kan slå, sa Oen.

Hvor er langrennsløperne som tar et politisk og personlig standpunkt i denne saken og som står på helsa og miljøets side og som er villige til å ofre gode resultater for å vise dette engasjementet?

Er det noen som tør ta et standpunkt før fremtiden endelig er avklart?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/