KOMMENTAR: Ny lov om pengespill – enerettsmodellen er en sagablott

Regjeringen ønsker å vedta en ny pengespillov og i lovforslaget står det at «lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og sikre at slike spill skjer på en ansvarlig måte.» Tanken er god, men funker det?

Målet til regjeringen er å hegne om det de og andre forsvarere av dagens ordning kaller «enerettsmodellen».

I grove trekk betyr det å styrke posisjonen til Norsk Tipping (pengespill) og Norsk Rikstoto (pengespill på hest) og hindre at andre aktører spiser av overskuddet til disse to aktørene.

Ingen overraskelser

Enerettsmodellen er etter hvert blitt kun en idé og langt fra en realitet. Det kommer tydelig fram når vi ser på høringssvarene til lovforslaget.

Blant høringssvarene finner du velkjente argumenter fra dem som nyter godt av overskuddet til de to «enerettsaktørene» og som sier forslaget er et steg i riktig retning (som for eksempel Norges idrettsforbund (NIF).

Vi finner argumenter for en lisensordning av dem som allerede tjener gode penger i Norge selv om de ikke er av aktørene som regjeringen ønsker i Norge (som for eksempel Kindred Group, Klein Group og Betsson) og hjertesukk fra små lotterier som allerede har fått et fotfeste i Norge, men som ønsker mer av kaka (som for eksempel Postkodelotteriet og Pantelotteriet) og vi har medieaktører som ønsker presisering av markedsføringsprinsippene for å drive reklame for lovlige produkter (som for eksempel TV2).

I tillegg har vi organisasjoner som representerer de spilleavhengige, som mener at myndighetene ikke kan være strenge nok (for eksempel Actis og Spilleavhengighet Norge) og vi har «enerettsaktørene» selv som ønsker å hegne om sin egen markedsposisjon (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto).

Enerettsmodellen er død

Bare ved å se på myriaden av aktører som har en mening om den nye pengespilloven skjønner vi at begrepet enerettsmodellen er og blir en parodi.

Høringssvarene viser oss en intens kamp om pengene som regjeringen i dag mener kommer fra lovlige spill og en intens kamp mellom dem som allerede er på det norske markedet med lovlige lisenser og dem som ikke er på markedet.

Spørsmålet er om en ny pengespillov kan bidra til å regulere et marked som har så mange konfliktlinjer og om en slik høringsrunde faktisk også er starten på slutten for enerettsmodellen som idé.

I september 2017 ga Lotteritilsynet lottertillatelser til tre nye aktører (ironisk nok ved loddtrekning):

De som fikk lisens var 1) Stiftelsen WWF Verdens Naturfond og SOS-Barnebyer Norge Stiftelsen med entreprenør Novamedia Norsk Postkodelotteri AS, 2) Right to Play med entreprenør FotoLotto AS og 3) Regnskogfondet, Caritas Norge og Utviklingsfondet med entreprenør Donira AS.

De tre aktørene fikk løyve på ni år og kan omsette for inntil 300 millioner kroner i året.

Fra før hadde Norges Røde Kors med entreprenør Norsk Pantelotteri AS og Unicef-Komiteen i Norge med entreprenør Lottovate Limited fått tillatelse til å drive lotteri.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Ønsker mer av kaka

Det er interessant at alle disse aktørene i sine høringssvar ber om at taket på 300 millioner (som i sum blir 1,5 milliarder kroner) økes.

WWF foreslår for eksempel at de kan tjene 5% av omsetningen til Norsk Tipping. Det betyr etter dagens omsetning at hver av de fem lisenshaverne kan omsette for mer enn 400 millioner kroner og totalt for over 2 milliarder kroner.

Hovedbegrunnelsen er at lisenshaverne i dag nesten ikke har inntekter på disse lotteriene. De foreslår også å fjerne lisensperioden på ni år.

Ønsker lisensadgang til markedet

De internasjonale aktørene som ikke har lisens i Norge argumenterer på to fronter. For det første at de allerede har 50% av det digitale markedet og at det vil være godt for overskuddsmottagere hvis de får bli en del av det lovlige norske markedet og at det vil være bra for det som er hovedformålet med hele pengespilloven, nemlig å sikre at spillene foregår i forsvarlige former.

Kravene fra begge aktørene uthuler enerettsaktørenes posisjon og skaper usikkerhet om hvem som skal tjene penger fra framtidens pengespill.

Intensjonen med loven er å stenge ute de utenlandske aktørene for på den måten å kanalisere kundene deres over på de allerede lisensierte produktene i Norge. Om det går og om det i det hele tatt er mulig, tviler jeg på.

Utfallet usikkert

Det sentrale poenget er at om det ikke går, så bidrar regjeringen med denne høringsrunden til at konfliktene kommer for dagen og på den måten gir ammunisjon til dem som ønsker å skrape dagens ordning.

Får ikke de fem norske aktørene som opererer på siden av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto det som de vil etter sine innspill blir det garantert bråk. Det kan også styrke de utenlandske aktørene fordi de kan tjene som eksempler for dem som ønsker å tjene penger utenfor det regulerte spillmarkedet i Norge.

Men det kan også bli bråk hvis omsetningstaket for disse aktørene økes, fordi det kan gå ut over overskuddet til idretten.

Det er verdt å merke seg høringsuttalelsen til sjakklubben Offerspill SK som Magnus Carlsen og hans venner etablerte for kort tid siden, nesten utelukkende for å utfordre den norske enerettsmodellen og som har inngått en stor sponsoravtale med det utenlandske spillselskapet Unibet:

«En avgrensning av vårt digitale handlingsrom er for oss like merkelig som å fjerne eikene fra sykkelhjulet fortsatt tro at sykkelen fungerer like godt. Det svekker respekten for lovgivere og politikere, og svekker respekten for reguleringsinstituttet. Og øker sjansen for at folk og selskaper som lever og handler på nettet finner lovlige omveier rundt lovverket.»

Det er disse kreftene regjeringen (og andre som ønsker å beholde dagens ordning) kjemper imot uansett om de vil det eller ikke. Og da spørs det om en ny pengespillov bidrar til ro i rekkene eller om det faktisk bidrar til en debatt som fører til at utfallet blir noe helt annet.

Om overskuddet ble tilført statsbudsjettet og dagens mottagere fikk ordinære bevillinger over statsbudsjettet hadde mange av disse konfliktlinjene blitt borte. Men det er en annen diskusjon.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/