Rapport: Kraftig kritikk av inkluderingsarbeidet i idretten

Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram kom Kulturdepartementet med en 99-siders rapport om inkluderingsarbeid i idretten som koster 18 millioner i året. Den er brutal.

De siste ukene har det vært mye debatt om rasisme, homohets, kostnadsbarrierer for innvandrere og fattige familier og om konsekvensene av korona-pandemien for idretten.

I den forbindelse kommer det ene gode forslaget etter det andre og de fleste rapportene og forslagene blir lagt ut på Idrettsforbundets nettsider og gjerne kommentert i pressemeldinger via NTB.

Liten oppmerskomhet

Men rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag», som Kulturdepartementet offentliggjorde 6. oktober har vi hørt lite eller ingenting om.

Rapporten tar for seg tilskuddordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse.

LES HELE RAPPORTEN HER

Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse). Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Det er analyseselskapet Ideas2Evidence som har foretatt evalueringen og selv om de i slutten av rapporten anbefaler at ordningen videreføres hvis det foretas flere justeringer kan ikke rapporten ses på noe annet som totalslakt av ordningen i perioden 2013-2019.

Økte bevillinger

I denne perioden har ordningen gjennomgått tre store endringer:

1) en betydelig økning i bevilgningen, fra 9,5 millioner kroner i 2013 til 18 millioner kroner i 2019;

2) at ordningens geografiske nedslagsfelt ble utvidet med en rekke nye kommuner i 2015 og 2016; og

3) at det i 2019 ble tydeliggjort at kun ti prosent av tilskuddsmidlene skal kunne gå til administrasjon.

Ideas2Evidence har vurdert måloppnåelse og om tilskuddsordningens utforming og forvaltning i perioden har bidratt til å nå målene på beste vis.

Finansierer allerede eksisterende tiltak

Det er to hovedfunn som burde bekymre dem som har bevilget penger og dem som forsvarer at ordningen bør videreføres.

Her er to sitater som bør bekymre:

Konkrete inkluderingsinnsatser er til forveksling like i lagene utenfor ordningen som hos lagene som får tilskudd (s. 78)

Vi har sett at en del klubber får tilskudd for å mer eller mindre fortsette et allerede påbegynt arbeid, der målgruppa allerede er medlemmer, og at flere klubber allerede har et forholdsvis systematisk inkluderingsarbeid. Vårt inntrykk er at i en del tilfeller er tilskuddet verken avgjørende for at idrettslag jobber inkluderende, eller for at de jobber systematisk med det (s. 90).

Med andre ord sier rapporten at det er vanskelig å se om 18 millioner kroner i året brukt på «barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne» har hatt særlig effekt, enten fordi pengene allerede er brukt på allerede eksisterende tiltak eller at de fleste lagene greier å gjøre dette arbeidet uten tilskudd.

Det kan ikke ses på noe annet en kraftig kritikk av ordningen når det i rapporten konkluderes med at (s. 85):

Evalueringen fra 2011 konkluderte med at selv om det foregikk inkluderingsinnsatser i idrettslag både i kommuner innenfor og utenfor ordningen, så var inkluderingsarbeidet mer systematisk i kommuner innenfor ordningen enn i kommuner utenfor. Dette funnet bekreftes bare delvis i vår evaluering.

Blant lagene som får tilskudd, jobber noen mer systematisk etter at de fikk tilskudd. I andre lag utløser tilskuddet verken nye tiltak eller arbeidsmåter: flere av lagene vi har intervjuet, har mer eller mindre videreført det arbeidet de gjorde før de fikk tilskuddet.

Selv om de har fortalt oss om hvilke inkluderingsinnsatser de gjør og hva det fører til, har noen av dem hatt problemer med å redegjøre for om det er tilskuddet de har brukt til å finansiere aktivitetene, og om tilskuddet har vært avgjørende for at de gjorde det.

Det kan skyldes at flere av lagene har drevet inkluderende en stund før de fikk tilskudd, enten uten ekstern finansiering eller med midler fra andre kilder.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/