KOMMENTAR: Vi som elsker fotball

Bråket rundt den avlyste Romania-kampen i fotball viser først og fremst at Nations League er en dårlig idé. Og det avslører at fotballen går i spagaten når den skal diskutere konsekvensene av den alvorlige koronaepidemien.

Jeg er en av dem som har gitt NFF skryt for håndteringen av koronasituasjonen.

Da det ble full nedstenging i mars i år var fotballen lojale mot helsemyndighetenes vedtak og var i forkant med en egen protokoll som gjorde at fotballen på elitenivå og i barne- og ungdomsfotballen i Norge gradvis åpnet opp igjen og fortsatt er virksom. Enn så lenge.

Krisehåndtering

At den såkalte breddefotballen ikke er sparket i gang igjen (all fotball for dem over 19 år, i lavere divisjoner) er en konsekvens av råd og pålegg fra helsemyndighetene.

Det er selvsagt dumt for dem som ikke får spille fotball, og selv om det finnes gode argumenter for at det kanskje ikke utgjør noen stor helserisiko å la denne gruppen fotballspillere å drive sin aktivitet, er det en situasjon som de fleste aksepterer, tross alt.

Kommentaren fortsetter under Twitter-lenken.

En god gjennomgang av UEFAs håndtering av koronakrisen og konsekvensene av forskjellige regler i forskjellige land.

Underlig oppførsel

Men når det kommer til landskamper og Nations League har det, etter mitt skjønn, vært en feilkobling hos de sentrale fotballmyndigheter og det er brukt en retorikk som oppfattes underlig, særlig hvis vi sammenligner med håndteringen av hjemlig fotball.

Det begynte i mars da NFF ønsket å la Nations League-kvalifiseringen mot Serbia gå som planlagt til tross for at hele Europa var i krisetilstand og Norge stengte ned.

Et offensivt og framoverlent NFF hadde satt alle kluter til for å få utsatt kampen, men de kjempet i det lengste heller med nebb og klør for å få den gjennomført til oppsatt tid, men måtte til slutt godta utsettelse til oktober i år fordi UEFA mente det var best. Norge tapte kampen mot Serbia.

En knapp måned etter Serbia-kampen blir det igjen bråk om Nations League. Det startet med et koronautbrudd i den israelske troppen og avlysning av privatlandskampen mellom Israel og Norge i Norge (en kamp om tredjeplassen i Nations League-kvalifiseringen til fotball-EM som ble utsatt til neste år og som Norge ikke er kvalifisert til).

Det endte med munnhuggeri mellom NFF og dets forsvarere og norske helsemyndigheter og dens forsvarere om utreise fra Norge for å spille Nations League-kamp mot Romania etter at en norsk spiller hadde testet positivt på korona.

Den såkalte fotballfamilien mente de kunne få unntak for å reise til Romania og Østerrike som planlagt, helsemyndighetene satt ned foten. Det skapte ondt blod.

Massivt press

Istedenfor å spille på lag med norske helsemyndigheter og prøve å overbevise UEFA om at kampen mot Romania og den etterfølgende kampen mot Østerrike (som nå stenger ned helt på grunn av korona) valgte NFF heller å gå til angrep på norske helsemyndigheter og dem som mente at det var uforsvarlig å stille lag i utlandet i den situasjonen vi er oppi nå.

NFF, landslagsspillere, rettighetshavere og gamle fotballhelter henviste til UEFA-protokollen, viktigheten av at Norge får mulighet til å kvalifisere seg til VM i Qatar, tap av rankingpoeng, underholdning til folket i en vanskelig tid og det kom beskyldninger om at de som støttet avlysning av kampene var fotballhatere. Dem om det.

Et eller annet sted er det en kortslutning i denne argumentasjonen og den avslører kanskje det sanne jeg når vi snakker om eliteidrett?

Nations League ble innført av UEFA for å gjøre privatlandskamper mer spennende og attraktive, blant annet ved å gi landslag en ekstra sjanse til å kvalifisere seg til EM og VM og muligheten for ekstra inntekter til både UEFA og de nasjonale forbundene gjennom gode TV-avtaler.

Problemet med dette turneringsformatet er at det binder opp kampkalenderen til alle landslagene i Europa og på den måten gjør kampene vanskelig å flytte på.

Det har ikke vært problemer å utsette eller avlyse U21-kamper og kvinnelandskamper fordi de ikke har et slikt turneringsformat eller har store TV-avtaler.

Det kan hende det er tilfeldig, men det er påfallende at TV2 som har rettighetene til herrelandslagskampene har kjørt på med hele kostebinderiet sitt for å gi sin støtte til at Norge skal få spille som normalt mot Romania og Østerrike (det blir nærmest argumentert for at det er en menneskerett), mens det har vært svært lite oppmerksomhet rundt kvinnelandslagets kamper mot Færøyene og England som er henholdsvis utsatt og avlyst (og som NRK har rettighetene til).

Og hva mener NFF om kvinnefotballen og UEFA-protokollen?

UEFA-styret ga egne retningslinjer i august i år om utsettelse av kamper hvis nasjonale myndigheter bestemmer at kamper vanskelig kan gjennomføres.

Det er vanskelig å se at NFF har henvist til dette skrivet i denne saken og at noen andre som har gått høyt på banen i denne saken har referert til dette dokumentet.

Nå sitter en egen UEFA-komité og vurderer hvilke sanksjoner de skal gi. Taper Norge kampen 3-0 er vi i gang igjen.

Viser UEFA seg fra en mildere side og omberammer kampen viser det at denne konflikten kunne vært unngått.

Folks mentale helse

Dette dreier seg ikke om å elske eller hate fotball, det handler om hva man skal prioritere og hvilke kamper man skal kjempe, bokstavelig talt.

Det er flere som har argumentert for at landskamper i fotball (og andre kamper og annen idrett) er viktig for den mentale helsa til Ola Nordmann. Det kan godt hende at den er det for noen, særlig de som er interessert i fotball.

Jeg syns det er godt å se fram til en fotballkamp i en hverdag som kan være både monoton og kjedelig, men samtidig vil jeg ha meg frabedt at jeg er en bakstrever og fotballhater hvis jeg mener at en landskamp burde avlyses fordi jeg syns at den spilles på feil premisser.

Det er også mange som ikke er så veldig interessert i fotball og som på mange andre områder har måttet forsake både det ene og det andre i koronatider og som blir opprørt fordi fotballen skal få fordeler som de mener er meningsløse. Det må også tas inn i regnskapet når vi snakker om nordmenns mentale helse.

Og nettopp når vi snakker om mental helse er det en tendens til at vi blander kortene. Som fotballtrener for et juniorlag for jenter er jeg sjeleglad for at vi til nå har kunnet spille kamper og trene nesten som vanlig.

Det bidrar til at ungdom holder seg i form og får noe annet å tenke på i en tid der det legges store begrensinger på skole og andre fritidsaktiviteter. Dette kan skje, nettopp fordi NFF har gjort en god jobb og tatt ansvar i en vanskelig situasjon.

Tar du en titt på hvordan karantenereglementet håndheves blant dem som fortsatt får holde på med fotball tror jeg du blir overrasket hvor tro de er mot reglementet som helsemyndighetene har tegnet opp for fotballen.

Spillere som har vært i kontakt med koronasmittede på skolen eller i andre sammenhenger holdes borte fra fotballbanene i ti dager selv om de tester negativt på koronatesten, selv om de over alt på jord ønsker å spille seriekamp eller dra på trening med koronaavstand. Det er bare sånn det er og skal være.

Kjærligheten til fotball

Det store spørsmålet er derfor hvorfor NFF da kjemper en kamp som skygger for dette arbeidet og som sannsynligvis gir dem mindre goodwill ved neste korsvei, både hos myndighetene og dem som fortsatt ikke får spille fotball i Norge.

Da Norge og idretten stengte ned i mars i år ble den organiserte idretten rammet hardt. De fikk se at det var fri utfoldelse på idrettsbanen, men at de selv måtte holde seg unna. I dag er det motsatt.

Nå kan brteddefotballklubber holde på nesten som vanlig for de under 19 år fordi dette tilbudet er viktig i seg selv og fordi fotballen er flinke til å etterleve koronareglene på lokalt nivå.

Frykten er hele tiden at dem som ikke overholder koronareglene, bidrar til økt smitte og på den måten ødelegger for andre som faktisk gjør det de blir bedt om å gjøre i denne krevende situasjonen. Det viktige nå er at det ikke er fotballen som ødelegger for seg selv.

Når Norge entrer banen i Østerrike på onsdag er det med et såkalt Nødlandslag og i et land som stenger ned alt fra tirsdag. Der blir det ikke engang lov å gå i butikken.

Samtidig ser du at stadig flere landslag og klubblag må utelate spillere fordi flere og flere spillere blir smittet av korona. Vi ser også at flere lag omgår UEFA-protokoller og omgår retningslinjer nasjonale myndigheter har gitt for å kunne stille lag i Champions League og Nations League. Og dette ser UEFA gjennom fingrene med.

Hvis det viser seg at protokoller og retningslinjer ikke blir fulgt og smitten øker i den internasjonale elitefotballen kan det også skade den delen av fotballen som pliktoppfyllende holder seg til de retningslinjene som er gitt og som får holde i gang i dag fordi det er samfunnsmessig nyttig.

Så mye er ikke alle de forskjellige UEFA-turneringene verdt akkurat nå.

I mange andre idretter avlyser og utsetter man internasjonale turneringer og mesterskap. Det kunne UEFA fint også ha gjort og da hadde ikke NFF engang trengt å kjempe kampene som har ført til munnhuggeri her til lands.

Dette handler i bunn og grunn ikke om å kvalifisere seg til VM i Qatar eller om FIFA-ranking. Det handler om kjærligheten til fotball og hvordan denne kjærligheten best mulig skal tas vare på.