KOMMENTAR: Konkurrenter samles i kampen om fotballrettigheter

Det drar seg til i kampen om rettighetene til Eliteserien, Obos-ligaen og andre fotballrettigheter fra 2023 til 2028. Nå samles konkurrenter for å sikre seg markedsmakt.

Noen av budgiverne har gjort seg til kjenne. Andre holder kortene tett til brystet inntil forhandlingene er over. Det som er klart er at tradisjonelle fiender samles om å få rettighetene til norsk fotball. Vi ser en endring i det norske medielandskapet og NFF sitter i førersetet.

Politikk og markedsmakt

Kampen om medierettighetene er ikke bare en kamp om å få vise fotball, det er også politikk også en intens maktkamp mellom innholdsprodusenter og innholdsdistributører. Her er to eksempler som viser hvilke interessekonflikter som bidrar til at kampen om fotballrettigheter er så intens.

Da det kom ut en rapport under Arendalsuka i fjor om utenlandsk spillreklame på norske TV-skjermer kom det fram at TV2 var en av aktørene som mente at disse reklamene skulle forbys.

En av grunnene var at et bortfall av disse reklamene ville gjøre dem sterkere i budkampen om for eksempel fotballrettigheter.

TV2 hadde tidligere vurdert å flytte noe av virksomheten til utlandet for å kunne vise utenlandsk spillreklame, men valgte heller å søke om å bli en kommersiell allmennkringkaster. Derfor ble de motstander av disse reklamene.

Discovery finansierer mye av fotballsatsingen sin med utenlandsk spillreklame, selv om de ikke får sende disse reklamene i forbindelse med norske fotballkamper.

Tidligere i år var det konflikt mellom Telia/Get og TV2 som førte til at nesten en halv million kunder hos Telia/Get ikke fikk TV2 i nesten tre uker. Da tjente Telia/Get ca. en million om dagen på konflikten fordi de ikke betalte TV2 og samtidig fastholdt prisen til sine kunder.

De andre distributørene har vært i tilsvarende konflikter og dette har blant annet gitt TV2 incentiver til å utvide og utbedre sin egen strømme-tjeneste TV2 Sumo.

Får TV2 kundene over til denne tjenesten blir de mindre avhengige av distributørene (Altibox, Telenor, Riks-TV, Telia) som stadig vekk ønsker å presse ned prisen som TV2 for eksempel krever for at de skal få sende Premier League.

Kommentaren fortsetter under lenken.

https://www.idrettspolitikk.no/2020/09/kommentar-premier-league-skal-styrke-tv2s-egne-tjenester/

Snur forhandlingsmakten

Kampen om norske fotballrettigheter dreier seg altså om posisjonering i et stadig mer komplekst mediebilde. Denne konflikten kommer særlig tydelig fram når vi denne uken fikk vite at en av årets budgivere er duoen Altibox og Telenor.

De er vanligvis bitre fiender som distributører av tv-sendinger og nettjenester, men har en felles interesse i å snu maktspillet i forhandlingene med for eksempel TV2.

Det er lett å se når vi hører uttalelsen til Altibox og Telenor.

– Altibox og Telenor bekrefter at vi i fellesskap har lagt inn et bud i konkurransen om norske fotballrettigheter. Vi gjør dette fordi vi ønsker å tilby våre kunder og det norske publikummet norsk fotball i de kanalene som er enkelt tilgjengelig for dem, sier administrerende direktør Tor Morten Osmundsen i Altibox til Kampanje.

– Hvis vi blir valgt, ønsker vi å dele rettighetene med sentrale mediepartnere og tilby norske TV-distributører tilgang for å spre fotballinnholdet ut til alle og løfte engasjementet og interessen for norsk fotball, sier TV- og fastnettsjef Camilla Amundsen i Telenor.

De skal med andre ord ikke sørge for egne sendinger av fotball, men selge rettighetene videre til innholdsleverandører. Det betyr at de kan sette betingelser til TV2, NRK, Discovery eller NENT, hvis de ønsker å sende norsk fotball.

Telenor og Altibox har mye penger og det blir spennende å se hvor mye de legger på bordet og om NFF ønsker å bli en del av dette maktspillet.

Kommentaren fortsetter under lenken.

https://www.idrettspolitikk.no/2019/08/mediekommentar-hva-skjer-nar-idretten-slutter-a-selge-medierettigheter/

Slipper produksjonskostnader

Siden Telenor og Altibox ikke skal ha egne fotballsendinger (i hvert fall slik det ser ut utenfra) kan de i teorien by langt over de andre innholdsprodusentene som er med i dette spillet (som TV2, NRK, Discovery eller NENT) fordi de ikke har andre kostnader enn det de må gi for rettighetene.

TV2, NRK, Discovery eller NENT må i tillegg til rettighetene også betale for produksjonen av sendingene og det redaksjonelle innholdet de lager.

Discovery som sitter med dagens rettigheter ga 2,4 milliarder kroner for Eliteserien og Obos-ligaen i seks år. Det er denne avtalen som går ut i 2023. Det betyr at de ga 400 millioner kroner i året for disse rettighetene, i tillegg har de måttet punge ut med en stor sum i året for TV-produksjon og redaksjonelt innhold.

Det er vanskelig å si hvor mye det er snakk om, men det dreier seg sikkert om en sum i 100-milloners klassen. Totalen for Discovery ligger kanskje et sted mellom 600 og 800 millioner i året for rettighetene til norsk fotball.

Dette skal de tjene inn på reklamer, Premium-abonnement og inntekter fra innholdsdistributørene.

Grovt sagt betyr det at Altibox og Telenor kan overby innholdsprodusentene og få tilbake litt av summen ved å selge deler eller hele pakka til innholdsprodusenter de vanligvis forhandler med.

NFF må vurdere om de ønsker å selge til noen som ønsker å selge rettighetene sine videre.

Men NFF må også vurdere andre og nye konsepter og konstellasjoner.

De tre konkurrerende konsernene Amedia, Schibsted og Polaris har også gått sammen for å få rettighetene til norsk fotball. Alliansen «skal være en garantist for å sikre og videreutvikle det lokale og nasjonale engasjementet for fotballen», opplyser de.

De tre konsernene som vanligvis konkurrerer om avislesere over hele Norge sier de ønsker å sikre at overføringen av fotballkamper i fremtiden skjer i lokal og regional regi.

Amedia har i dag blant annet rettighetene til å vise 2. og 3. divisjon for herrer og futsal og utvalgte kamper i NM for herrer og kvinner og kamper i Toppserien. VG og Schibsted samarbeider i dag med Discovery om norsk fotball og alle tre selskapene har rettigheter til lokalfotball over hele landet.

Skulle disse få rettighetene vil norsk fotball ikke lenger være et forhandlingskort mellom de tradisjonelle innholdsleverandørene og distributørene, men bli en del av videreutviklingen av det vi vanligvis betrakter som tradisjonelle avishus.

Disse aktørene har en sterk redaksjonell basis, god lokalkunnskap og har allerede mange abonnenter som sikkert også har betalingsvillighet for et nytt fotballprodukt.

Velger NFF denne konstellasjonen er fotballen for første gang et rent strømmeprodukt. Kanskje det er en god test for NFF på om de selv om noen år kan gå solo og sende fotballkamper på egne strømmetjenester?

Kommentaren fortsetter under lenken.

https://www.idrettspolitikk.no/2019/04/kommentar-vi-trenger-en-egen-mediemelding-om-sportsrettigheter/

Tradisjonelle rettighetshavere

Verken Discovery eller NENT har kommet med uttalelser om de er med i budkampen denne gangen, men det er stor sannsynlighet for at de også har lagt inn et bud.

Discovery må vurdere om satsingen de har gjort i seks år er verdt å videreføre og videreutvikle. Skulle NFF velge dem bort kan det være en dom over hvordan de mener Discovery har forvaltet sine rettigheter.

NENT som snappet Premier League foran nesa på TV2 (og tapte Champions League til TV2) har brukt fryktelig mye penger på disse rettighetene og det spørs hvor langt de er villige til å strekke seg for også å få rettigheter til norsk fotball.

Det er mye som taler for at NRK og TV2 har interesse av å samarbeide om rettighetene til norsk fotball.

TV2 trenger å fylle hullet etter tapet av Premier League og NRK har snart ikke sportsrettigheter igjen. De samarbeider allerede om fotball-VM og på vintersport og fikk denne uken sammen rettighetene til fotball-VM i 2026.

TV2 er Norges største kommersielle kanal og NRK er Norges største TV-kanal med redaksjoner over hele Norge.

Det i seg selv kan være en fordel og bidra til at norsk fotball får en god miks av stort publikum på kamper på åpne kanaler og stort marked for kamper som går bak betalingsmur eller som er reklamefinansiert.

Spørsmålet er om de har nok penger?

NFF må velge er mellom kamper som går på åpne kanaler og konsekvensene det har for billettsalget på stadion og mellom kamper som går bak betalingsmur (Premium) hos rettighetshaverne og muligheten for eksponering av egne sponsorer.

For alle andre dreier dette seg om markedsposisjoner og å skade konkurrentene mest mulig.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: