KOMMENTAR: Russland og IOC gjør oss til latter i kampen mot doping

– Dette er en seier for Russland, sa den midlertidige lederen for det russiske antidopingbyrået Mikhail Bukhanov etter CAS-dommen 17. desember 2020.

Det sier vel egentlig det meste om dommen. Dommen er et nådestøt for den internasjonale kampen mot doping og er et bevis på at Russland og IOC samarbeider om å la Russland gå fri til tross for beviser om statsstyrt doping.

Kritiske røster blir fjernet

Mikhail Bukhanov tok midlertidig over jobben til Jurij Ganus som fikk sparken tidligere i år fordi han faktisk innrømmet at Russland hadde begått omfattende og statsstyrt doping, blant annet i OL i Sotsji i 2014.

Ganus kom inn fra intet i 2017 og var fra begynnelsen en sterk kritiker av sin egen sportsminister.

Da Idrettspolitikk.no intervjuet ham i Colorado Springs i oktober i fjor var han tydelig på at sportsminister Pavel Kolobkov sto ansvarlig for de manipulerte dataene og han hevdet også at de hemmelige tjenestene bevisst saboterte dopingprøvene på Moskva-laboratoriet.

Det straffet seg og det er derfor Bukhanov har jobben i dag.

Det sier ganske mye om russiske holdninger når Bukhanov som i dag leder RUSADA er fornøyd med CAS-dommen, særlig fordi et av de få elementene av straff som fortsatt gjelder etter CAS-dommen er at hans eget byrå (RUSADA) vil være ute av spill i to år til (non-compliant), mens alle andre straffereaksjoner som Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) ønsket seg og som ble prøvd i CAS så godt som er opphevet.

Lederen for RUSADA er altså fornøyd med at de ikke får ta dopingprøver i to år.

WADAs feighet

Russernes holdninger er ikke overraskende. Det er heller ikke dommen, for her har IOC, som fra dag en har forsøkt å gi Russland lettest mulig vei ut av dopingproblemene hatt en finger med i spillet.

IOC kjørte beinhardt på for at polakken Witold Banka skulle bli WADA-sjef (og som enkelt danket ut den norske kandidaten Linda H. Helleland).

Han er ikke overraskende også fornøyd med dommen.

– WADA er glad for å ha vunnet denne viktige saken, sa Banka rett etter at dommen var annonsert.

Han må ha lest dommen med veldig spesielle briller.

Det han er spesielt fornøyd med er at CAS har godtatt funnene til WADA om at russiske myndigheter hadde manipulert dopingprøvene på Moskva-laboratoriet og forsøkt å tildekke institusjonalisert russisk doping.

Nå er ikke hele den 186-siders dommen offentligjort og WADA og Russland skal nå forhandle om hvilke deler av dommen som skal offentliggjøres.

Men ut ifra den femsiders pressemeldingen om CAS-avgjørelsen er det vanskelig å skjønne hvorfor WADA-presidenten er så fornøyd, nettopp fordi premisset er at dommen innrømmer at dopingproblemet er styrt fra øverste hold i Russland.

Absurde beslutninger i CAS-dommen

I CAS-dommen står det at straffen bør være proporsjonal og at den skal bidra til en kulturendring hos neste generasjon av russiske utøvere for at de skal drive en rein idrett.

Hadde Therese Johaug ikke blitt trodd i CAS om at hun tok på leppesalve ved en feil hadde hun fått fire års utestengelse fra all idrett.

Men Russland får redusert straffen fra fire til to år selv om det er bevist at all dopingen i Sotsji var styrt av myndighetene, antidopingbyrået og idrettsledere.

Hvor er proporsjonaliteten? Og når var det CAS skulle begynne med opplæring av russiske utøvere?

I teorien sier dommen at Russland er utestengt fra OL i Tokyo som arrangeres neste år og OL i Beijing i 2022 og fotball-VM i Qatar. Men det er bare i teorien.

For det første er bevisbyrden snudd på hodet i denne dommen. I forkant av OL i Pyeongchang i 2018 måtte russiske utøvere bevise at ikke hadde drevet med doping.

Nå er det WADA som må bevise at de har dopet seg. Dette kan sikkert være god juss, men betyr i realiteten at alle russiske utøvere kan delta i de neste mesterskapene så lenge de ikke har en dopingdom.

CAS avviser også at utøverne som er nevnt i McLaren-rapportene (rapportene som førte til dopingetterforskningen) eller utøvere som har fått påvist manipulerte dopingprøver skal stenges ute fra framtidige mesterskap.

Videre tillater dommen at russiske utøvere som ikke får bære flagg eller få spilt nasjonalsangen under seiersseremonien får lov til å bære navnet Russland og de russiske fargene på drakta, så lenge bokstavene som forteller at de er nøytrale utøvere fra Russland er større enn bokstavene der det står Russland.

CAS har også spart Den russiske olympiske komité. WADA ønsket å suspendere dem, men de er utelatt fra CAS-dommen og kan derfor stå ansvarlig for en russisk tropp til neste OL, selv om de ikke får kalle seg Russland.

Og når det gjelder fotball-VM i 2022 får Russland spille kvalifisering som Russland, men må kalle seg spillere fra Russland hvis de blir kvalifisert til VM.

I CAS-dommen står det også at russiske statsledere ikke får besøke mesterskap de neste to årene, men dette gjelder ikke hvis de blir invitert av statsledere i vertsnasjonene.

Det er lattervekkende.

I de to årene straffen gjelder er det ikke lov å tildele Russland nye mesterskap og russere får ikke velges inn i nye posisjoner i idretten, men de blir ikke fratatt mesterskap de allerede har fått tildelt, som for eksempel ishockey-VM i 2023.

EM blir ikke regnet som et stort nok mesterskap og med denne dommen kan Russland få fotball-EM neste år som eneste land fordi koronasituasjonen har fått UEFA til å vurdere at kun ett land kan få arrangere mesterskapet. Russland har sagt at de kan påta seg ansvaret og det har ikke kommet mange motforestillinger.

Denne dommer er ikke noe annet enn et knefall for Russland og et bevis på at det russiske dopingproblemet ikke er tatt på alvor.

Dommerne nært knyttet til IOC og Russland

Russland har spekulert i en slik utvanning av dommen og har hatt god grunn til å forvente et slikt utfall.

Da dommerne i denne saken ble oppnevnt var det mye som talte Russlands sak. De tre dommerne i denne saken er Mark L. Williams, Luigi Fumagalli og Hamid G. Gharavi.

Williams er fra Australia og en nært knyttet til John Coates. Coates er president i CAS og visepresident i IOC og har hele tiden vært for milde sanksjoner av Russland.

Fumagallis arbeidsgiver har i flere år jobbet for Roman Abramovitsj, som er en nær venn av Vladimir Putin og som hjalp Putin med å få fotball-VM i 2018.

Gharavi har representert russiske interesser i CAS i mange sammenhenger og var svært sentral da russiske utøvere gikk til sak mot Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Det var han som fikk frikjent langrennsløperen Alexander Legkov i CAS i 2018 og som gjorde at han fikk beholde femmilsgullet fra OL i Sotsji i 2014.

Det sitter russiske varslere i skjul i USA fordi de har avdekket omfattende russisk doping. De sitter fortsatt i skjul, mens de ansvarlige for dopingen nå går fri.

Det er den triste konklusjonen fra denne dommen.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/