KRONIKK: Vinner treningssentrene kampen om ungdommen når koronapandemien er over?

Skrevet av Mads Skauge, stipendiat ved Nord Universitet

Det er ingen overraskelse at mange ungdommer stopper idrettsaktiviteten sin under pandemien vi er midt oppi. Spørsmålet er om treningssentrene får tilbake flest ungdommer og den organiserte idretten blir den store taperen når dette er over.

Ungdoms treningsaktivitet er i endring. Frafallet fra idrettslag skjer tidligere enn før, og unges fysiske aktivitet polariseres: selv om en større andel ungdommer er fysisk aktive enn tidligere, er det blitt flere svært aktive og flere inaktive.

Flere ungdommer trener på treningssenter

Det er treningsaktiviteten utenfor den organiserte idretten, for eksempel på kommersielle treningssentre, som har bidratt til dette.  

De tydeligste utviklingstrekkene i ungdoms trening er imidlertid de økende klasseforskjellene og at flere trener på treningssenter. Blant ungdom på videregående skole er det flere som trener på treningssenter enn som deltar i organisert idrett.

Artikkelforfatteren Mads Skauge er idrettssosiolog ved Nord Universitet.

Idrettspolitikken er opptatt av å dempe klasseskillet fordi det strider med idrettens mål om å være tilgjengelig for alle.

Ekskludering fra idrettslag er problematisk fordi idrettsdeltakelse anses som et gode, både for samfunnet og for de som deltar. Med veksten i treningssenter-trening er også klasseforskjeller på denne arenaen aktuelt.

Endret treningsmønster

Det er flere grunner til at treningssentre har fått større oppslutning. Hovedgrunnen kan være skifter i treningsmotiver.

Trening for å ha det gøy, konkurrere og være sosial, er treningsbegrunnelser som får stadig mindre oppslutning.

Bedre helse og et mer attraktivt utseende er de vanligste treningsmotivene i dag, og forskning viser at disse står sterkest blant de som trener på treningssenter.

De dominerende motivene passer bedre med treningssenterets kroppslogikk enn idrettens prestasjonsorientering.

I en fersk vitenskapelig forskningsartikkel studerer jeg og Ørnulf Seippel ungdoms deltakelse i organisert idrett og på treningssentre. Her sammenligner vi blant annet klasseforskjeller i ungdomsidretten og i ungdoms trening på treningssenter.

Større klasseskille i den organiserte idretten

Vi finner et betydelig større klasseskille i idretten enn på treningssentre.

Vi forklarer de større klasseforskjellene i idretten med profesjonalisering. Flere betalte trenere, dyre anlegg, private toppidrettsgymnas og akademier, presser kostnadsnivået opp.

Samtidig skjer det endringer på samfunnsnivå. SSB beregnet at over ett av ti barn vokser opp i fattigdom, og andelen er økende.

Det er utfordrende å si noe presist om det generelle kostnadsnivået i ungdomsidretten og på treningssentre fordi variasjonen er stor på begge arenaer.

Ifølge en rapport som anslår kostnader til organisert idrettsaktivitet basert på data fra 13 idretter, er den årlige gjennomsnittskostnaden for idrettsdeltakelse på 3600 kroner for 9-åringer og 9600 for 15-åringer. Dette inkluderer medlemskap, treningsavgift, lisens, og kostander knyttet til utstyr og reiser.

Det finnes ikke lignende undersøkelser av treningssenter-trening. Et annet forhold er at trening på treningssenter kan gjøres nokså billig dersom man velger det billigste alternativet, i tillegg til at kostnadsnivået i treningssenterbransjen er mer forutsigbart med færre utgiftsposter.

Et aspekt ved klasseskillene som får mye oppmerksomhet er frafall. Klasseskillene i ungdomsidretten skyldes i stor grad at frafallet er størst blant arbeiderklasseungdom.

På den annen side viser forskning at trang økonomi er en av de minst vektlagte begrunnelsene ungdom gir for å ikke delta i idrett.

Frafallet øker under pandemien

Under koronapandemien, hvor barn og unge i beste fall har deltatt i idrettsaktivitet underlagt et strengt smittevernsregime, har det vært mange bekymringer for at frafallet fra idretten vil bli større enn det ellers ville vært.

Det er ikke egnet til å overraske at frafallet øker når idretten, og treningssentrene for den saks skyld, stenges.

Mer interessant er om de frafalne vil vende tilbake til idretten og treningssentrene når slik aktivitet kan gjennomføres normalt.

Mye tyder på at de fleste tenker å gjenoppta aktivitetsmønsteret når pandemien omsider er overstått.

Det er mulig at pandemien i større grad forsterker klasseskillene i idretten enn på treningssentre, for eksempel fordi treningsgrupper, lag og kanskje hele idrettslag med allerede presset økonomi, går under som følge av lengre nedstenging.

I så fall vil kanskje treningssentrene profitere på idrettens utfordringer, og rekruttere de frafalne idrettsungdommene. Dette vil igjen sette press på idrettens legitimitet:

Når stadig flere velger seg treningssenteret heller enn idrettslaget, samtidig som klasseskillene er vesentlig større i idretten enn i treningssenterbransjen, utfordres idrettens rolle som folkehelseaktør for det brede lag av befolkningen.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: