KOMMENTAR: Sviket i europeisk fotball

Tolv europeiske klubber valgte seg april for å lansere en ny europeisk superliga. Mottoet er The Best Clubs. The Best Players. Every Week. Denne gangen kan de lykkes og mange bør føle et svik i denne saken.

Det har lenge gått rykter om en europeisk utbryterliga og 18. april 2021 gikk tolv klubber offisielt ut og sa de ville bryte ut av Champions League og etablere en helt ny europeisk superliga så raskt som mulig.

Her er lenken til den nye europeiske superligaen.

Overvekt av engelske klubber

De tolv klubbene er AC Milan, Arsenal, Atlético Madrid, Chelsea, Barcelona, Inter Milan, Juventus, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Real Madrid og Tottenham.

Seks engelske klubber, tre italienske og tre spanske klubber.

Begrunnelsen er den økonomiske situasjonen som følger av koronapandemien, men det er kun et vikarierende argument.

Dette har de største og rikeste klubbene drømt om lenge og nå benytter de muligheten. Koronapandemien har gjort protester mot en slik liga svakere.

Truslene fra de største og rikeste klubbene om å bryte ut av UEFAs egne turneringer førte til at Champions League ble etablert og etter hvert til at de største nasjonene fikk stadig flere klubber med i turneringen. Og det har blitt brukt som pressmiddel for de rikeste og største til å få stadig mer av kaka.

Brukt som pressmiddel

Det var mange som trodde at det også var tilfelle denne gang. Mandag 19. april skulle UEFAs styre lansere det nye Champions League-formatet fra 2024 og da ideen om en ny superliga dukket opp igjen i januar i år var det mange som trodde at dette var nok en manøver fra de samme klubbene for å presse mer ut av sitronen.

Det førte til at UEFA utsatte beslutningen fra februar til april og i mellomtiden har det virket som UEFA og de største klubbene hadde kommet til enighet om et nytt Champions League-format, den såkalte sveitsiske modellen, selv om det fortsatt var uenighet om hvor mye av TV-pengene de store klubbene skulle få.

Nå er Champions League fra 2024 satt i spill på nytt.

Da det oppsto rykter om den europeisk superligaen i januar i år gikk både UEFA og FIFA ut sammen og fordømte prosjektet på det sterkeste.

FIFA truet blant annet med at spillere på lag i superligaen ikke fikk delta i VM. Etter gårsdagens lansering av superligaen var ikke FIFA like tøffe i trynet. De ba kun om dialog med den nye organisasjonen. En av årsakene kan være at FIFA har godkjent en superliga i Afrika.

Den store taperen

Den største taperen i dette spillet (bortsett fra supporterne, som ikke har hatt noe de skulle sagt) er UEFA-president Aleksander Ceferin. Den ukjente mannen som NFF støttet og promoterte i 2016 som arvtageren til Michel Platini.

Ceferin sitter igjen med svarteper og har i denne prosessen vist seg som en svært svak president og er spilt helt ut på sidenlinjen. Det er fristende å tro at han faktisk ble president fordi de rike klubbene visste de kunne tvinne ham rundt tommeltotten, og i forkant av dagens styremøte i UEFA må han sitte med en følelse av svik.

For den store edderkoppen i dette spillet er Juventus-president Andrea Agnelli som har ledet Den europeiske klubbforeningen (ECA) og som har stått i bresjen for restruktureringen av Champions League på vegne av 246 klubber i hele Europa og satt inntil i går i UEFAs styre som representant for ECA. Han har hele tiden avfeid en europeisk superliga.

I går dukket han opp som visepresident i den nye superligaen og hoppet samtidig av de andre vervene og sitter i ledelsen sammen med presidenten i Real Madrid og en av eierne i Manchester Untied.

Det må svi ekstra vondt for Ceferin som trodde at han var en svært nær venn av Agnelli og er gudfar til en av Agnellis sønner. Ble jeg gudfar som en del av spillet om europacupene?, må Ceferin tenke akkurat nå.

Som Juventus-president har Andrea Agnelli altså jobbet fram en hel ny europacup samtidig som han har jobbet sammen med elleve andre klubber for noe helt annet. Samtidig som han har talt med to tunger overfor UEFA har han samtidig sviktet alle de andre klubbene i ECA.

Spørsmålet er om han og de andre klubbene som står bak dette prosjektet også har sviktet sine supportere?

Det nye superligaformatet, slik det er presentert, og som Idrettspolitikk.no kunne avsløre i januar i år, omfatter 20 lag, der femten lag er faste og fem lag skal kunne kvalifisere seg hvert år.

Det er interessant å se at ingen tyske eller franske lag er blant de tolv grunnleggerne av den nye superligaen. Og det er interessant å se at de fleste av de tolv lagene som i dag er med er eid eller er under sterk innflytelse av utenlandske eiere eller har signalisert at de ønsker nye eiere.

Tidligere har de rikeste og største klubbene truet med å bryte ut av både hjemlig serie og UEFAs turneringer. Nå ønsker de å spille i hjemlig serie og argumenterer med at hjemlige lag vil nyte godt av solidaritetspenger fra den nye superligaen.

Hva kan UEFA gjøre?

Det store spørsmålet nå er om UEFA kan gjøre noe som helst eller om det rakner helt for Aleksander Ceferin og om de nasjonale ligaene som også har uttrykt sterk misnøye mot dette prosjektet kan gjøre noe.

Kan UEFA hindre spillere i superligalagene å delta i fotball-EM og kan nasjonale forbund kaste disse klubbene ut av den hjemlige ligaen?

Alt i alt handler dette om penger og når det er snakk om milliarder av kroner bare i startpenger hopper eierne av de store klubbene over lik.

Hva supporterne mener om dette er vanskelig å vite, men også på dette området utnytter de tolv klubbene seg av koronapandemien: i dag er det ingen supportere på stadion som kan fortelle eierne hva de mener om dem.

Her er pressemeldingen om den nye europeiske superligaen.

signal-2021-04-18-231842

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: