DEBATT: «Jeg venter fortsatt på et godt argument for å holde breddeidretten på vent»

Skrevet av Mirjam Sevland fra Karmøy, håndballspiller for Nordstrand IF i 1. divisjon

Femten måneder har gått. Femten måneder uten idrettsglede og treningsglede. Femten måneder uten lidenskap og mestringsfølelse. Femten måneder med frafall. Femten måneder uten det vi elsker mest – breddeidrett.

I Femten lange måneder har breddeidretten for folk over 20 år vært stengt, like mye for folk i storbyene med mye smitte som i små bygder uten smittetall.

Artikkelforfatteren Mirjam Sevland (til høyre) etter seier mot Gjøvik i 2019.

I femten måneder har resten av landet åpnet opp og stengt ned avhengig av hvor det geografisk er smitte, hvor smitten har spredt seg, og i hvilken aldersgruppe smitten har steget.

Breddeidretten, derimot, har vært stengt ned i femten måneder, uten et lite hint av åpning. Folk kan gå på jobb og skole, dra innom kjøpesentre og vinmonopol, ta seg en pils på bryggen – til og med spille fotball på løkka.

Men så fort det er snakk om organisert idrett, med fast kohort, da må det holdes en meter, til tross for null smitte på idrettsbanen.

I flere land i Europa, med mer smitte enn Norge, har breddeidretten kommet i gang for fullt – for lengst. I Norge blir breddeidrett så vidt nevnt på pressekonferanser, og få journalister stiller kritiske spørsmål på pressekonferansene angående dette.

Idrett er viktig for folket – og frafallet må tas på alvor. Frafallet fra idretten kan i verste fall gjøre at personer finner andre aktiviteter som kan være mye mer smittefarlig, og som her igjen får smitten til å gå opp.

Vinmonopol er åpent og skjenking på restauranter er lov. Det er et absurd signal som blir sendt ut fra regjeringen sin side, og man kan tenke seg hvor de som faller fra breddeidretten ender opp. I denne debatten virker det som at dette er et pengespørsmål, og ikke et helsespørsmål, noe det burde være i en global pandemi.

Blant ting som er lov finner vi innendørskonserter, alkoholservering og gruppetrening på treningssenter. Breddeidretten, derimot, er ikke lov. Dette gjør at man mister motet, samt tilliten rettet mot regjeringen.

Er det virkelig forsvarlig å holde breddeidretten stengt i så lang tid? Å si at «det er summen av tiltakene som til sammen gir effekt» er ikke lenger et argument, når man ser på uteserveringen i Norge og fullstappede parker så snart temperaturen bikker femten grader. Det handler om prioriteringer. Vi er dritt lei av å bli satt bakerst i køen.

Jeg har ventet i femten måneder, og venter fortsatt på et godt argument for å holde breddeidretten på vent (som ikke omhandler kioskkø).

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: