KOMMENTAR: NFF-rapport forteller trolig bare halve sannheten

Denne uken kom Norges Fotballforbund (NFF) ut med rapporten «Norsk breddefotball – en rapport om nytten og gleden». Det er et dokument som gir grunn til ettertanke.

Rapporten gir et godt bilde av fotballaktiviteten i Norge for dem mellom seks og atten år, lidenskapen, foreldreengasjementet og savnet etter kamper, cuper og ordinære treninger i koronaperioden.

Fotballen sterkest

Den skal både vise gleden med å spille fotball og samtidig gi et varsko om at aktiviteten snart må komme tilbake til normalen igjen, hvis ikke kan fotballen og fotballgleden forsvinne i mange kriker og kroker i landet vårt i tiden som kommer.

Jeg tror de fleste idrettene i Norge kunne laget en tilsvarende tilstandsrapport.

Idrett betyr mye for mange over det ganske land og mange er bekymret for framtiden til akkurat sin idrett. Noen idretter lider mer enn andre. Flere innendørsidretter, som svømming og håndball er sterkt rammet, mens andre uteidretter har kommet bedre ut av det. Golf har for eksempel merket et oppsving i aktiviteten.

NFF er det største og sterkeste forbundet i Norge og har i koronaperioden vist seg som sterke forkjempere for sin egen idrett. Det har skapt frustrasjoner hos andre idretter, som mener fotballen, i hvert fall i den første koronaperioden, tenkte for mye på seg selv.

Men det har samtidig ført til at de som er engasjert i fotballen og som er frustrert over alle koronarestriksjonene i Norge har lagt mesteparten av skylden over på myndighetene.

Det motsatte ser ut til å være tilfelle med NIF og idrettspresident Berit Kjøll som av mange er blitt oppfattet som passiv og et talerør for nettopp regjeringen og norske helsemyndigheter i koronaspørsmålet.

Sannheten ligger sikkert et sted midt imellom.

Tall som bekymrer

Det er ingen tvil om at koronaen har vært utfordrende for fotballen og resten av idretts-Norge. I rapporten står det at 1 av 4 fotballbarn sier at humøret deres var dårligere da det ble mindre organisert trening og kamp under koronapandemien.

Mer enn 4 av 10 sier at de ble mer rastløse. Samtidig håper hele 82% av de spurte 6-18-åringene at de i år vil få spille mer fotball med laget sitt enn de fikk i fjor. Nesten 2 av 3 av fotballforeldrene mener barne- og ungdomsfotballen er viktig eller svært viktig for deres familie.

70% av unge mellom 18 og 29 år mener at mindre kontakt på grunn av nedstengt fotball under pandemien har gitt lavere livskvalitet.

Jeg tror bildet er sammensatt. Humøret påvirkes av alle restriksjonene, stengte skoler og fritidsklubber, stengte butikker og reiserestriksjoner mm.

Det er også mange i idretten som mener det er liten logikk i mange av restriksjonene. Hvorfor skal man kunne dra på kjøpesenter, men ikke på organisert trening, er det mange som har lurt på.

Orker ikke mer

Jeg er selv trener i en breddeklubb og jeg spør ofte spillerne hvordan de har det. For ikke lenge siden fikk jeg til svar fra en av jentene at hun snart ikke greide mer. Jeg ble bekymret for at hun skulle slutte på fotballen, at øvelsene med en meters avstand ikke var morsomme nok, at vi var dårlig til å motivere spillerne i denne vanskelige tiden.

Men da fikk jeg til svar at fotballen var lyspunktet i hverdagen og at det var måten skolen var organisert på og presset og usikkerheten rundt skolehverdagen som gjorde henne motløs og lei.

Det var både en trøst og litt trist på en og samme gang.

Samtidig som det er fint med stemningsrapporter og bekymringsmeldinger om tilstanden i norsk idrett, i dette tilfellet norsk fotball, er det noen perspektiver jeg savner i NFF-rapporten.

Det er kanskje for mye for langt i denne sammenheng å spørre om sammenhengen mellom norsk breddefotball og måten NFF har håndtert koronasituasjonen for elitefotballen på.

Sammenhengen mellom topp og bredde

Jeg skjønner at spillere som har ambisjoner om å bli best og kanskje profesjonelle fotballspillere ønsker å se Topp- og Eliteseriekamper og at landslaget og landslagsskolen er en viktig del av hverdagen. Men det gjelder neppe flertallet og de fleste som driver med fotball har mer enn nok med seg, sitt lag og sin klubb.

Hva sier dette flertallet til at samtidig som NFF ikke greier å åpne opp for breddefotball og må se på barne- og ungdomsfotball bli stengt ned greier å gjennomføre kamper på elitenivå og søker store kompensasjonsordninger som kun gavner en liten, eksklusiv del av fotball-Norge?

Det er en gjengs oppfatning blant de største sportsidiotene at eliteidrett (på TV) er et lyspunkt i en ellers trist hverdag. Det hadde vært interessant å vite om det gjelder alle dem som er omtalt i «Norsk breddefotball – en rapport om nytten og gleden».

For hvis det ikke er slik og at den vanlige breddespiller ikke brydde seg særlig om det som foregår på toppen er det et signal til fotballmyndighetene i Norge om at prioriteringene og organiseringen av fotballen er feil.

Det kan hende at mange syns at eliten får for mye oppmerksomhet og ressurser og at langt mer arbeid kunne vært gjort for å hjelpe dem på grasrota i den perioden vi har vært inne i.

Ikke bare i form av retningslinjer. Teams-møter og håndbøker, men tilstedeværelse og praktisk hjelp i en tung hverdag. For lag og klubber som legges brakk på grunn av korona er kanskje landslagsfotball en mager trøst?

Seg selv nærmest?

På samme måte kunne man spurt grasrota i idretter som kanskje er i ferd med å dø om de bryr seg om norske utøvere i deres idrett som har kvalifisert seg til OL i Tokyo bør få vaksiner for å kunne delta i disse lekene. Og om NIF bør la OL gå og at de helle skal konsentrere seg om bredden og grasrota?

Det er ikke lett å vite hva som er galt eller riktig i den situasjonen vi står oppi og det er en tendens til at vi står oss selv nærmest. Det jeg holder på med er det viktigste i verden og bør prioriteres.

Men sånn er det ikke. Vi må også prioritere og neste rapport om tilstanden i norsk fotball og idrett bør kanskje ta en diskusjon om hvordan vi prioriterer mellom topp og bredde, særlig i krisetider som vi står midt oppi nå.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/