KOMMENTAR: Det er NFFs visjon og verdier som står på spill i Qatar-spørsmålet

Det er mye som står på spill når det ekstraordinære fotballtinget skal ta beslutningen om boikott av VM i Qatar. Det er NFFs visjoner og verdier som blir satt på prøve.

Samme helg som breddefotballen kommer i gang igjen, etter å ha vært koronastengt i over femten måneder skal mange av breddeklubbene som ikke har gjort noen ting på fotballbanen i denne perioden, starte fotballsesongen med det ekstraordinære fotballtinget for å bestemme om Norge skal boikotte VM i Qatar om halvannet år.

Dette er ekstraordinært i dobbelt forstand.

NFF har satt seg selv i en knipe

Spørsmålet om VM i Qatar har ridd NFFs som en mare i flere år og har tatt en dramatisk vending det siste halve året. Det skyldes to ting:

For det første har de i lang tid sagt at de har gjort mye for å bedre forholdene i Qatar, men de har i ettertid blir avslørt som svært naive i sin tilnærming til det som foregår i ørkenstaten eller i verste fall sagt ting som det ikke er dekning for.

For det andre har de etter at grasrota i norsk fotball engasjerte seg i Qatar-spørsmålet gjort alle feil det går an å gjøre og istedenfor å bidra til en ryddig prosess bidratt til at frontene er så steile at uansett utfall av det ekstraordinære fotballtinget, så har de laget åpne sår mellom grasrota og ledelsen i NFF som det vil ta lang tid å lege.

Det verste er at NFF midt i stridens hete virker som de ikke har skjønt at de er til for sine medlemmer og ikke omvendt.

Likheter med OL-debatten

I denne debatten får jeg litt flashback til debatten vi hadde om OL i Oslo i 2022. Da vi diskuterte om OL skulle til Oslo eller ikke glemte også da lederne i norsk idrett at de faktisk er til for sine medlemmer og ikke er en ambassade for IOC. De var mer opptatt av å logre for IOC enn å ta vare på medlemmene i sin egen organisasjon.

På samme måte virker det i Qatar-spørsmålet som om NFF er redd for FIFA og istedenfor å drive organisasjonsutvikling i Norge og stå for sine vedtatte verdier er mer opptatt av å drive kampanjer og krisekommunikasjon til fordel for FIFA og mot sine egne medlemmer.

I denne sammenheng er det et paradoks at et norsk nei til OL gjorde at Beijing neste år skal arrangere OL og at vi like etter at Qatar-spørsmålet er avgjort garantert kommer til å diskutere hva vi skal gjøre med menneskerettighetene i Kina.

Idretten bør bry seg om hva de kan få til i idretten

Det er en viktig lærdom vi skal ta med oss fra OL-saken og det er at den rystet IOC.

Avsløringene blant annet i VG bidro til at IOC endret søkermanualene sine og tok bort mange av de vulgære kravene til søkerbyene og til at de endret måten OL-søknader ble gjennomført på.

I en situasjon der norske idrettsledere henviste til at OL på norsk jord ville endre IOC har det i etterkant vist seg at det faktisk var et NEI til som faktisk endret måten IOC arbeider på.

Det er mye å si om de nye søknadsprosessene til IOC – de er mer lukket enn noen gang – men det viser det som burde være kjernen i Qatar-debatten, nemlig hvordan NFF skal bidra til å endre FIFA.

For det er lagt altfor mye vekt på hvordan NFF skal bidra til endringer i Qatar. Det er et sidespor i mine øyne, det er et ansvar menneskerettighetsorganisasjoner, FN og regjeringer skal ta seg av. NFF bør konsentrere seg om FIFA og jobbe for at FIFA gjør det som skal gjøres for at suspekte land ikke får mesterskap i framtiden og at de bidrar til en positiv måte der VM arrangeres.

På den måten har Qatar-utvalget med Sven Mollekleiv og den såkalte Loland-rapporten i spissen bidratt til å lede debatten inn på et sidespor og til at NFF istedenfor å diskutere FIFA, deltar i debatter om kafala-systemet og om de skal følge standarden til norske myndigheter eller ikke.

NFF har mer enn nok med å følge de fantastiske standardene de selv har satt, for ikke snakke om FIFA.

Boikott bidrar til endringer

I debatten om boikott er det mange som trekker fram forskjellige boikottaksjoner for å vise at boikott ikke virker. Det sørgelige med disse argumentene er at de er anekdotiske og ikke på noen måter fanger kjernen i det vi burde diskutere i denne sammenheng, nettopp hvordan påvirke FIFA.

For det første har det aldri vært en omfattende boikott av fotball-VM før og hvis man antar at VM er noe for seg selv, så blir det fattig med historiske referansepunkter. Det er rett og slett ikke noe å sammenligne med.

For det andre henviser man hele tiden til hva boikotter har gjort med stater som har vært utsatt for boikott. Og som jeg har sagt, det bør ikke være hovedanliggende til NFF i denne saken. Det sentrale spørsmålet burde være hva har boikotter eller trusler om boikott gjort med idrettsorganisasjonene?

Qatar-utvalget sier at boikottaksjonene i OL i Montreal i 1976, Moskva i 1980 og Los Angeles i 1984 ikke hadde stor effekt. Det er feil. Boikottaksjonen i 1976, som handlet om apartheid og Sør-Afrika bidro sterkt til idrettsboikotten av Sør-Afrika og etter hvert til at apartheid falt. Det er i seg selv ganske formidabelt.

Men viktigere for idretten var at IOC på OL-kongressen i Baden Baden i 1981 endret søknadsprosedyrene sine, blant annet at vertslandet ikke lenger sendte ut invitasjonen til OL, men at ansvaret ble overført til IOC.

Det har bidratt til at det ikke har vært store boikottaksjoner mot OL i etterkant.

Slenger du på hva som skjedde etter at Oslo sa nei til OL i 2022 har du nok et eksempel på endring i IOC som et resultat av sterke protester.

At ikke IOC har fratatt Beijing OL og FIFA ikke har fratatt Qatar VM er et tegn på at vi ikke er i mål og det er et viktig poeng som burde vært mer fremtredende i boikottdebatten.

Boikott en måte å eksponere FIFA på

At Qatar-utvalget legger stor vekt på en rapport fra en idrettsprofessor som har lagt mer vekt på staters oppførsel enn på hvordan en boikott eller trussel om boikott kan påvirke idrettsorganisasjonen er for meg en gåte. Er det bevisst eller er det en forglemmelse?

Det man burde vurdere var om trusselen om boikott eller å gjennomføre en boikott eksponerer hvor ille det er i FIFA og behovet for organisatoriske endringer i FIFA. Qatar-VM viser oss svært tydelig at det gamle og nye FIFA-regimet henger godt sammen, det har med andre ord ikke blitt noe bedre med Gianni Infantino som president, kanskje tvert imot.

NFF må gå foran som et godt eksempel

Men før NFF skal rydde opp i FIFA må de rydde i eget hus først.

I Qatar-spørsmålet har NFF rotet det til for seg selv på flere plan. Hadde de vært strategiske og en smule kyniske hadde de tillatt at Qatar-spørsmålet ble avgjort på det ordinære fotballtinget i mars.

Da hadde et boikottforslag mest sannsynlig blitt nedstemt og vi hadde ikke fått et ekstraordinært ting denne helgen. Istedenfor har de de siste månedene avslørt at de er i utakt med store deler av den norske befolkning og med mange klubber over hele landet.

I denne debatten (og andre debatter) har det vært vanskelig å se at NFF oppfyller visjonen og verdiene i sin egen Strategiplan 2020-2023 som de vedtok i mars 2020.

De tre kjerneverdiene i denne strategiplanen er TRYGG – INKLUDERENDE – MODIG.

Når det gjelder trygghet står det blant annet at: I NFF skal vi være trygge på våre prosesser, veivalg og beslutninger.

Når det gjelder inkludering står det blant annet at: Det skal være åpenhet om prosesser og beslutninger. Vi skal vise respekt, glede og engasjement.

Og når det gjelder å være modig står det blant annet at: Vi må vise mot som spillere, trenere, dommere og ledere på alle nivåer.

Til sist skriver NFF om sine verdier at: Verdiene bruker vi i alle vurderinger og beslutninger, og de skal være styrende for våre holdninger og adferd. Verdiene skal kjennetegne organisasjonen vår og menneskene i den.

Når delegatene samles til det ekstraordinære fotballtinget 20. juni er det disse visjonene og verdiene de egentlig diskuterer.

Er man trygg på veivalgene NFF har gjort i Qatar-spørsmålet? Føler man at NFF og Qatar-utvalget har vært åpen og inkluderende om det de har gjort i Qatar-spørsmålet? Og har NFF vist mot i dette spørsmålet?

Hvis svaret er at NFF i dette spørsmålet ikke har fulgt sine egne visjoner og verdier er det alvorlig. Da har NFF avslørt seg selv og håpet er da at Qatar-spørsmålet bidrar til en linjeskift i NFFs virksomhet og da bør det starte på toppen. Boikott eller ikke boikott.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/