KOMMENTAR: Skal idrett endelig bli en valgkampsak?

Til tross for at et flertall av nordmenn på en eller annen måte er engasjert i idretten, enten som medlem eller som ivrig tilskuer, har idrett aldri vært et sentralt valgkamptema. Har koronapandemien endret på dette?

Sist gang idrett var en valgkampsak var i stortingsvalget i 2013, da spørsmålet om vinter-OL til Oslo i 2022 var en av sakene som Oslos borgere skulle ta stilling til i en folkeavstemning samtidig som de valgte inn sine stortingsrepresentanter.

Ja-siden vant overlegent 55%-45% etter en dyr valgkamp fra idrettens side, mens selve folkeavstemningen bidro sterkt til at opinionen i resten av landet ble svært negativ og det endte med at Stortinget med Høyre i spissen gravla hele prosjektet.

Vinter-OL-prosjektet, som i utgangspunktet burde være en vinnersak i vinteridrettsnasjonen Norge, ble en tapersak for norsk idrett og førte til bitre konflikter mellom rikspolitikere og norske idrettstopper og internt i idretten. Det såret er ennå ikke leget.

Senterpartiet har prøvd seg med et OL-utspill i denne valgkampen. De tror jeg er dødfødt nettopp fordi sårene siden sist ikke er leget og fordi pandemien har ført andre problemstillinger lenger opp på dagsorden.

Det store spørsmålet nå er om og hvordan koronapandemien har bidratt til at idretten kan bli en valgkampsak i årets stortingsvalg og om store velgergrupper velger partier på bakgrunn av måten regjeringen har håndtert idretten på under pandemien.

Nedstengingen av idretten under pandemien har skapt stor frustrasjon over hele landet og gitt mange tid til å tenke over at mye av idrettsaktiviteten i Norge faktisk er idrettspolitikk.

Mye av sinnet som tidligere er rettet mot idrettslederne når ting ikke fungerer har de siste månedene vært rettet mot nasjonale myndigheter og mot deres håndtering av smittevernregler, nedstenging og behandling av norske toppidrettsutøvere som gjør det bra i utlandet, men som ikke får konkurrere i Norge.

Idrettsbevegelsen er den største frivillige bevegelsen i Norge og i koronaperioden har den organiserte idretten vist at det nettopp er fordi de er organisert har vært gode til å håndheve de retningslinjene som regjeringen og lokale myndigheter har gitt i den svært vanskelige situasjonen.

Samtidig føler mange som er engasjert i idretten eller som på en eller annen måte er tilknyttet idretten at de blir straffet hardere enn andre deler av samfunnet og at måten de er behandlet på mangler logikk.

Først denne måneden åpnet for eksempel breddeidretten opp igjen etter over femten måneder nedstenging, mens andre områder i samfunnet har åpnet og lukket opp i takt med smittesituasjonen.

Idretten viste nylig fram tall som forteller at mange har falt fra idretten i denne perioden og det som en direkte følge av nedstengingen.

Mange idrettslag og foreninger er fortvilet over å miste hele årskull med idrettsungdom og frivillige og et av spørsmålene nå er om denne frustrasjonen kan påvirke stortingsvalget eller om denne velgergruppen er så oppgitte at de heller gir opp.

Mange har vært oppgitt over statsminister Erna Solberg som sender ut gratulasjonstelegrammer til norske idrettsutøvere som vinner mesterskap i utlandet, men som samtidig blir nektet å drive sin idrett i Norge av smittevernhensyn som henne regjering har vedtatt.

Mange er frustrert over kulturminister Abid Raja som har vist seg som en lite handlekraftig minister og en minister som blir oppfattet som en posør snarere enn en person som kjemper idrettens sak.

Ett spørsmål som melder seg i den sammenheng er om Norge trenger en egen idrettsminister. Det er en betent sak fordi forrige gang Norge hadde en idrettsminister var under Vidkun Quisling under andre verdenskrig.

Om ikke annet går det an å diskutere om den som har ansvaret for idretten i regjeringen må ha visse kunnskaper eller kvalifikasjoner om idrett for å bekle rollen.

Når det gjelder politisk diskusjon er utfordring for idretten at den ikke er på statsbudsjettet. Spillemidlene som kommer fra Norsk Tipping går direkte fra Kulturdepartementet og til idretten uten at det trengs å diskuteres i Stortinget.

Det har gjort idretten til en ubetydelig sak i politisk sammenheng og ført til liten debatt om disposisjonene til idretten. Det har til en viss grad idretten tjent på fordi de da har kunne disponere midlene sine uten at mange bryr seg.

Dette har pandemien endret på, blant annet fordi idretten en tilført store midler i kompensasjon fra statskassen og det har gjort den til et politisk tema. Flere og flere politikere har engasjert seg i måten kompensasjon er gitt på og på størrelsen på disse midlene.

Erfaringene man har gjort med disse støtteordningene kan bidra til en debatt om idretten bør over på statsbudsjettet eller ikke og da er vi inne i en ny fase i idrettspolitikken.

For starter vi debatten om idretten skal inn på statsbudsjettet vil debatten om norsk spillpolitikk og den norske enerettsmodellen også komme i spill. Går den inn på statsbudsjettet trenger ikke idretten å kjempe for denne modellen lenger, da må de kjempe for å få de politiske partienes oppmerksomhet.

Nedstengingen av breddeidretten og spørsmålet om boikott av fotball-VM i Qatar har vist at det er et gryende grasrotengasjement om idrettspolitiske spørsmål i Norge.

Debatten om fotball-VM i Qatar har skapt store sår i fotballen og ligner på den måten på det som skjedde etter OL-debatten i 2013.

Fotballtinget stemte ned et boikottforslag, men det kan bety at dem som ønsket boikott nå ønsker å ta dette spørsmålet inn i stortingsvalget og stille partiene spørsmål om hva de mener.

Det siste året har satt idrettspolitikk på dagsorden og pandemien har fått mange til å se at idrett faktisk er politikk. Det kan få betydning for stortingsvalget som finner sted denne høsten. Hvis ikke det skjer i år, skjer det aldri.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/