Tidligere ILO-rådgiver: – En boikott vil sende et sterkt signal til Qatar og andre arabiske gulfstater og til de høye herrer i FIFA

– Rapportene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) forteller det regjeringen i Qatar vil skal stå der og det som star der må kvalitetssikres med rapporter fra andre, sier Azfar Khan til Idrettspolitikk.no.

– Hvis endringene er så store for fremmedarbeiderne i Qatar som myndighetene og ILO påstår, hvorfor protesterer de på dårlig behandling andre steder til internasjonal presse og til medier i fremmedarbeidernes hjemland?, fortsetter Khan.

Måtte forlate jobben etter Qatar-kritikk

Azfar Khan var ILOs spesialrådgiver for fremmedarbeidere i arabiske land på ILOs Beirut-kontor fram til 2014. Etter en kritisk artikkel i The Guardian om behandlingen av fremmedarbeidere i Qatar i 2013 og en kronikk i den samme avisen året etter om hvorfor arabiske land burde avskaffe det omstridte kafala-systemet ble han forflyttet til ILOs hovedkontor i Geneve.

Der jobbet han som leder for forskning og kunnskapsutvikling blant annet på arbeideres vilkår. Han gikk av med pensjon i 2017.

I artikkelen i 2013 sa han rett ut at Qatar gjorde svært lite for å ettergå påstander om brudd på fremmedarbeidernes rettigheter og han mener at han ble presset ut av jobben både av Qatar og De forente arabiske emirate (UAE) fordi de nektet å samarbeide mer med ham etter det han uttalte til The Guartdian.

Azfar Khan var ILOs spesialrådgiver for fremmedarbeidere i arabiske land på ILOs Beirut-kontor fram til 2014.

Mener boikott vil sende et tydelig signal

Azfar Khan har fått med seg debatten om boikott av VM i Qatar og er klokkeklar i sin analyse.

– Du er kanskje for ung til å huske at 29 afrikanske land boikottet OL i Montreal (på den tiden jobbet jeg i Montreal) fordi IOC nektet å utestenge New Zealand etter at rugbylaget deres hadde vært på turné i Sør-Afrika til tross for alle protestene mot apartheid.

– I 1980 boikottet 66 land, under ledelse av USA, lekene i Moskva i protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i 1979. Senere på 1980-tallet ble det innført en verdensomspennende idrettsboikott av Sør-Afrika og dette bidro sterkt til at apartheidstaten falt.

Han minner om at alt dette ble gjort med begrunnelse av at fundamentale menneskerettighetene skulle følges og beskyttes.

– Og da stiller jeg spørsmålet: Hvorfor skal Qatar behandles på en annen måte? Hvis vi ikke gjør noe kan vi bare glemme alt snakket om rettigheter. En boikott vil sende et sterkt signal til Qatar og andre gulfstater og til de høye herrene i FIFA om at det er rettigheter som teller og ikke penger.

Khan mener at dette er et spørsmål om menneskerettigheter og at det ikke skal være sånn at penger gjør at du kan gjøre som du vil.

Qatar har brutt mange av ILOs bestemmelser, bestemmelser som Qatar har lagt inn i sitt nasjonale lovverk. Han mener det ikke er for mye å forlange at de må stå til ansvar for det de gjør.

Talerør for regjeringen

I debatten om NFF skal boikotte VM i Qatar eller ikke har det oppstått usikkerhet om hvilken rolle ILO spiller i kampen for fremmedarbeidernes rettigheter.

Flere observatører hevder de blir kneblet av myndighetene i Qatar og at alt de sier og skriver blir kontrollert før de får skrive og uttale seg om de indre forhold hos VM-verten i 2022.

ILO var sammen med International Trade Union Confederation (ITUC) og The Building and Wood Workers’ International (BWI) fra starten av svært kritiske til både FIFA og Qatar når det gjaldt tildeling av mesterskapet og behandlingen av fremmedarbeidere.

Men fra 2017 endret de to førstnevnte organisasjonene retorikken dramatisk. Spørsmålene er hvorfor og hvordan?

I oktober i fjor sendte den tyske kanalen Der Erste en av flere reportasjer med et kritisk blikk på behandlingen av fremmedarbeidere i Qatar, men denne gangen med spesielt fokus på ILOs rolle.

Azfar Khan er med i denne minidokumentaren sammen med flere andre personer som har hatt ledende stillinger i ILO og som er svært kritisk hvordan ILO samarbeider med Qatar i Doha.

Saken fortsetter under filmen.

Den tyske dokumentaren som stiller spørsmål om ILOs rolle i Qatar.

Hver gang FIFA-president Gianni Infantino snakker varmt om framskrittene i Qatar henviser han til ILO. Men hvor troverdig er ILO akkurat når det gjelder Qatar?

Khan mener som flere andre i den tyske dokumentaren at det hele er et PR-stunt fra myndighetene i Qatar, at de kun haler ut tiden og at Qatar etter fotball-VM mest sannsynlig vil gå tilbake til normalen.

– Jeg tror at når VM er over i 2022, så er alt tilbake til normalen igjen. Dette har jeg sagt lenge. De haler bare ut tiden. De kommer med lovnader kun for å få god publisitet, men de kommer aldri til å holde det de lover.

– Ingen menneskerettighetsorganisasjoner, heller ikke FN, tør å røre dem for øyeblikket. De kommer med forsikringer om reformer, men med en gang VM er over er dette bare av akademisk interesse, tror jeg.

Qatar-utvalg og ILO

NFFs Qatar-utvalg, som ble nedsatt etter et grasrotoppgjør og krav om boikott av VM kom med sin rapport i midten av mai. Utvalget går ikke inn for boikott og i kommunikasjon med fotballkretsene henviser utvalget ofte til ILO og deres påstander om at ting går i riktig retning i Qatar.

Rapporten fra utvalget har en fyldig liste med skriftlige kilder, men når det gjelder ILO har de bare brukt ILO-rapportene fra de tre siste årene.

Qatar-utvalget henviser også til rapporter fra BWI og fra FIFA Human Rights Advisory Board, som i hovedsak bruker BWI som kilde for situasjonen til fremmedarbeiderne, men også her er kun rapporter fra de tre-fire siste årene med.

Av alle de tre organisasjonene som jobber med fremmedarbeidernes situasjon i Qatar er det bare ILOs leder i Qatar, Max Tuñón som er intervjuet av utvalget, i hvert fall slik det fremgår av intervjulisten i rapporten.

En mye brukt kilde i NFFs Qatar-rapport er Business & Human Rights Resource Centre. Den første henvisning til dette ressurssenteret i Qatar-rapporten er fra er fra 2017. Den referer i hovedsak til avtaler som er inngått mellom BWI og FIFA (se bilde).

Saken fortsetter under bildet.

Business & Human Rights Resource Centres rapport om samarbeidet mellom FIFA og BWI.

Om det er tilfeldig eller ikke utelater NFFs Qatar-utvalg en annen rapport som Business & Human Rights Resource Centre også kom ut med i 2017.

Den inneholder alle sakene som ILO har klaget inn på Qatar i perioden 2014 til 2017 («ILO decision on complaint concerning Qatar’s non-observance of the Forced Labour and Labour Inspection conventions (2014-2017»).

Oversikten over klagesaker er lang, men i november 2017 innstiller ILO all etterforskning av brudd på rettighetene til fremmedarbeidere i Qatar. Det skjer samtidig som ILO inngår samarbeid med myndighetene i Qatar om såkalt teknisk assistanse til ILOs arbeid i Qatar.

Business & Human Rights Resource Centres rapport om forholdet mellom ILO og Qatar fram til 2017.

Blant annet stiller de et eget hovedkvarter til rådighet i Doha. Avtalen er verdt i underkant av 25 millioner dollar over tre år (se bilde) og blir av mange observatører som Idrettspolitikk.no har snakket med beskrevet som unik: aldri før har et land betalt ILO for å være i sitt eget land for å observere dem.

Saken fortsetter under bildet.

Oversikten over hvor mye Qatar har betalt for ILOs Doha-kontor de tre siste årene. Tallene finner du på ILOs hjemmsider.

I NFFs Qatar-rapport står det blant annet at:

«Etter at loven trådte i kraft i september 2020, er det ifølge offisielle tall over 70.000 som har benyttet seg av denne retten. ILO bekrefter at det er et høyt antall arbeidstakere som etter lovendringen har byttet jobb, og selv om dette må anses være et tegn på sterk misnøye, skaper slike overflyttinger et virkningsfullt insitament for arbeidsgivere til å behandle arbeiderne godt – for å sikre kontinuerlig drift og hindre kostnadskrevende utskiftninger i arbeidsstyrken. På denne måten genererer konkurransen om arbeiderne positive endringer.»

Azfar Khan mener at man skal ta slike tall med en klype salt.

– Ser vi egentlig noen fremskritt når det gjelder velferden til arbeiderne i Qatar annet enn at regjeringen sier at det er blitt lettere å skifte jobb? En ting er å si at lovene er vedtatt, en annen ting er å se at de blir iverksatt.

– Det er mitt klare inntrykk at disse reformene drukner i en byråkratisk gjørme. Ser du på hvordan disse lovene praktiseres så skjønner du at det blir lagt inn så mange hindringer for dem som ønsker å bytte jobb, blant annet ved å gjøre regelverket så komplisert at det er vanskelig å skjønne hvordan de skal praktiseres og så vanskelig å forstå for den enkelte fremmedarbeider at de ikke greier å fylle ut en søknad.

Mener framgangen i Qatar er minimal

Khan sier at opprettelsen av ILO-kontoret i Doha i Qatar skyldes den massive kritikken regjeringen i Qatar fikk av ILOs styrende organ (ILO Governing Body) for sin behandling av fremmedarbeiderne.

– Dette ble sett på som dårlig for omdømmet til Qatar og regjeringen ville vise at de tok situasjonen på alvor.

Khan mener at framgangen i Qatar er minimal og at myndighetene gjør det de kan for å trenere iverksettingen av lover og regelverk.

– Det har gått tre år og det eneste de har gjort er å øke lønna, som fortsatt er altfor lav, og laget regler for at fremmedarbeidere enklere skal kunne bytte jobb, men som fortsatt er veldig vanskelig. Men på de fleste andre områder har lite skjedd.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/