KOMMENTAR: Lytt til Kasper Hjulmand!

Danmarks landslagstrener Kasper Hjulmand mener at idrettslederne skyver utøverne og trenerne foran seg i vanskelige spørsmål. Nå krever han en helhetlig plan for deltagelse i store mesterskap.

Kasper Hjulmand er ikke særlig begeistret for at Danmark må reise helt til Baku i Aserbajdsjan for å spille EM-kvartfinalen mot Tsjekkia.

Han syns det er for langt å reise og han mener mesterskapet og plasseringen av kamper på steder som Baku kun dreier seg om penger og politikk og ikke kan begrunnes med sportslige argumenter.

Åge Hareides arvtager på det danske landslaget har stått fram som en reflektert leder og hærfører for de danske drenge under EM.

Måten han og resten av det danske landslaget har taklet hjertestansen til Christian Eriksen på er rett og slett imponerende og måten han takler politiske spørsmål på bør få flere norske idrettsledere til å lytte og lære.

Da Qatar-debatten startet verst virket Kasper Hjulmand i utgangspunktet litt passiv og lite oppdatert. Han var blant annet uenig i kritikken som den norske landslagstreneren Ståle Solbakken kom med mot de svenske og danske fotballpresidentene og deres passivitet i spørsmålet om VM i Qatar.

I Qatar-spørsmålet var Ståle Solbakken aktiv både foran og bak kulissene for å skaffe seg mer kunnskap om det politiske spillet i fotballen og om virkemidler for å bedre menneskerettighetene i den lille ørkenstaten.

På eget initiativ startet også Solbakken t-skjorteaksjonen før den første VM-kvalifiseringskampen, et tiltak som tok lederne i NFF på senga og som fikk svært mye oppmerksomhet i resten av verden, også i Qatar.

Hva Solbakken hadde gjort og sagt hadde Norge vært en av lagene i årets EM er jeg usikker på, men jeg kan tenke meg at Hjulmand målbærer mye av tankegodset til Solbakken.

Og på lik linje med Qatar, mener den danske landslagstreneren at Aserbajdsjan og Baku aldri burde fått arrangere fire EM-kamper i årets mesterskap, blant annet kvartfinalen mellom Danmark og Tsjekkia.

På pressekonferanse før avreise til Baku kom han med et lite stikk til danske idrettsledere som han mente skjøv spillerne og trenerne foran seg i politiske spørsmål – og på den måten kom han også Ståle Solbakkens kritikk av de danske og svenske fotballpresidentene i møte.

For Baku og Aserbajdsjan er ikke noe bedre enn Doha og Qatar når det gjelder menneskerettigheter. Der fengsles også journalister, homofile og kritikere av regimet og attpåtil er Aserbajdsjan i krig med Armenia.

Aliev-familien som styrer Aserbajdsjan som en mafiafamilie har i flere år drevet sportsvasking av verste sort på grådige idrettslederes nåde.

European Games i 2015 er kanskje det mest makabre eksemplet, men også Europa League-finalen i Baku i 2019 og de fire EM-kampene i årets turnering er en del av sportsvaskingen. Aliev-klanen har også ytret ønske om å arrangere OL.

Kasper Hjulmands budskap er at det er urettferdig at spillere og trenere må sitte på pressekonferanser og forsvare seg selv og komme med standpunkter om menneskerettigheter og andre problemstillinger knyttet til arrangørland og byer, men uten at de har innflytelse over hvor arrangementene skal legges.

Han syns det er påfallende at han og andre ledere annethvert år må sitte å forsvare seg og komme i medienes søkelys på kontroversielle temaer, mens dem som sitter med makten holder seg tause.

Som Ståle Solbakken har Kasper Hjulmand snakket med miljøer som lenge har kjempet for menneskerettigheter i idretten og som lenge har etterlyst en klarere strategi for tildeling av mesterskap. Der bør andre følge etter.

Hjulmand har blant annet snakket med den danske organisasjonen Play the Game som lenge har jobbet for såkalt Good Governance i idretten og for helhetlige internasjonale strategier som skal hindre at mesterskap og arrangementer havner i tvilsomme regimer og som ansvarliggjør idrettsledere og ikke skyver ansvaret og søkelyset over på utøverne og trenerne.

Jeg sitter selv i programkomiteen i Play the Game, som uten tvil har vært verdens viktigste organisasjonen og konferanse for kritisk sportsjournalistikk i over 20 år, og mange av temaene som vi har tatt opp har i mange år blitt neglisjert eller avfeid, enten fordi det ikke har blitt sett på som relevant eller fordi det kun har vært støy for deler av sportspressen.

At en dansk landslagstrener i fotball anerkjenner arbeidet til denne organisasjonen og andre som har gode innspill til hvordan idretten skal bli et bedre sted bør også andre idretter og norske idrettsledere ta til seg.

NFFs Qatar-utvalg var inne på noe av det samme da de etterlyste en klar strategi for arbeidet til alle de norske tillitsvalgte som satt i komiteer og andre verv i internasjonale idrettsforbund.

Qatar-debatten og debatten om OL i Beijing til neste år viser at norsk idrett ikke har en helhetlig plan for det internasjonale arbeidet og at idrettslederne har forsømt arbeidet sitt på dette området.

Det er svært uheldig i en tid der både Kina og Saudi-Arabia sikler på fotball-VM og Qatar ønsker sommer-OL. Det blir det nok av diskusjoner om menneskerettigheter og idrettens rolle i tiden som kommer.

Håpet er at Kasper Hjulmand, Ståle Solbakken og andre trenere i framtiden kan konsentrere seg om laguttak og taktikk og ikke problemstillinger som arbeidsgiverne deres burde avklart for lenge siden.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: