KOMMENTAR: «Vi vet at dette ikke er det viktigste i verden»

Det er ett sitat av Karsten Warholm som sitter som spikret: «For oss er dette viktig, men vi vet at dette ikke er det viktigste i verden. Da trenger du heller ikke å være like redd for utfallet.»

Det er denne tenkemåten som gjør Warholm til en vinnerskalle, men det er også en uttalelse som gjør at han selv setter seg og sine prestasjoner i et perspektiv som bør få oss til å tenke på hva det er vi egentlig er med på.

Sitat bør vi ha i bakhodet når vi nå fortsatt sitter her med gåsehud, tårer i øyekroken og etter å ha sett noe som knapt går an å gjøres bedre.

Tidenes idrettsprestasjon?

Det er ingen tvil om at Karsten Warholms fantastiske OL-gull og utrolige verdensrekord på 400 meter hekk i Tokyo får fram gledestårene og gir nordmenn og alle friidrettsinteresserte sin kandidat til tidenes friidrettsprestasjon i OL.

Hører du på analysene til eksperter også utenfor Norges grenser (som for eksempel BBC-ekspert Colin Jackson som hadde verdensrekorden på 110 meter hekk i over ti år) så sammenlignes den nye verdensrekorden med Usain Bolts hundremeterrekord på 9.58 og Florence Griffith Joyners 10.49 på samme distanse.

Rekorder som mange mener fortsatt er uslåelig.

Når det gjelder prosentvis forbedring er det mange som trekker fram Bob Beamons lengderekord på 8,90 fra OL i Mexico i 1968. Den var 55 cm lenger enn den gamle verdensrekorden og ble først slått i 1991, da Mike Powell hoppet 8,95 i VM i Tokyo. Beamon har fortsatt den olympiske rekorden.

Karsten Warholms nye verdensrekord er en forbedring av hans egen verdensrekord med 76 hundredeler.

Den forrige rekorden tok han på Bislett for drøyt en måned siden og da slo han rekorden amerikanske Kevin Young tok under OL i Barcelona i 1992 og som etter hvert ble en rekord som mange mente var uslåelig.

Nå har Warholm altså forbedret Youngs gamle rekord to ganger og kommet 84 hundredeler nærmere null.

Det som gjør at vi kan ta fram et skjema til tidenes beste løpsøvelse i friidrett er resultatene til dem som kom bak Warholm på resultatlista.

Sølvet gikk til Rai Benjamin på 46,17. Det er 53 hundredeler raskere enn Warholms gamle verdensrekord. Alison dos Santos tok bronse med 46,72 og det er seks hundredeler under Kevin Youngs gamle verdensrekord.

Utrolige tider

Løpsprestasjonene under lekene i Tokyo har så langt vært helt eksepsjonelle.

Skeptikerne vil kanskje fremheve at det skyldes manglende dopingkontroller i forkant av lekene og som skyldes vanskeligheter med å foreta tester mitt i en koronapandemi.

Andre vil fremheve banedekket på OL-arenaen som er spesialutviklet til disse lekene og som så langt særlig ser ut til å gagne de korte løpsøvelsene og hekkeøvelsene.

Den italienske produsenten av underlaget på friidrettsbanen har eksperimentert med forskjellige typer gummi i lang tid for å få fram en ny type dekke og resultatet er at underlaget fungerer som en trampoline.

Verdensrekordholder på 400 meter hekk for kvinner og favoritt på distansen i Tokyo, Sydney McLaughlin, sier at hun føler at hun spretter opp igjen når hun er nedi med foten.

Og de korte løpsøvelsene for kvinner har vist hva dette dekket kan gi oss av tider. Seks kvinner løp på under elleve sekunder i 100-meterfinalen, for å nevne ett eksempel.

Og det er når vi kommer inn på kvinnelige sprintere at sitatet av Warholm bør få oss til å tenke litt over hva vi er med på i disse lekene.

Kidnappingsforsøk i Tokyo

To dager før Warholms utrolige oppvisning på OL-stadion i Tokyo måtte den hviterussiske sprinteren Krystsina Tsimanouskaya søke om politisk asyl i Polen fordi hun ble forsøkt kidnappet av representanter fra det hviterussiske regimet og forsøkt hjemsendt til Hviterussland.

Årsaken var at hun hadde kritisert ledelsen i forbundet sitt fordi hun på kort varsel hadde blitt tatt ut på stafettlaget på 400-meter. Hun ville konsentrere seg om 200 meter.

Hennes mor hadde innstendig bedt henne om å ikke å reise til hjemlandet fordi der kunne hun vente seg streng straff, slik andre utøvere som har protestert mot regimet har blitt behandlet det siste året.

Det er sønnen til diktatoren Aleksander Lukasjenko som er president i Den hviterussiske olympiske komité og det autoritære regimet har i lang tid møtt sin sterkeste opposisjon i hjemlandet blant hviterussiske idrettsutøvere og for det har de blitt straffet hardt.

Kidnappingsforsøket av Krystsina Tsimanouskaya er et tydelig signal på koblingen mellom sport og politikk og bør få oss til å tenke over hva som er viktig og uviktig.

I denne situasjonen er det veldig spesielt, men ikke overraskende, at IOC verken har straffet Hviterussland i forkant av lekene i Tokyo for behandlingen av hviterussiske utøvere, eller ser ut til å straffe dem under lekene for det de nå har stelt i stand under alles påsyn.

Og det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man i dag leser hastebeslutningen til Idrettens voldgiftsrett (CAS) om ikke å la Tsimanouskaya få løpe kvalifiseringen på 200 meter (hun har før i lekene løpt 100 meter) som uavhengig utøver.

Hun må ha tillatelse fra IOC til å delta fordi den hviterussiske olympiske komiteen har kastet henne ut av lekene. Det får hun ikke og det er både utrolig og makabert på samme tid.

Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.

Warholms storhet

På den måten gir Karsten Warholm oss med sine refleksjoner rundt egne prestasjoner noen perspektiver som også kan gi oss en ledesnor for hvordan vi tenker om dem som har langt større utfordringer når de skal utøve idretten sin.

Han har tidligere kalt seg selv en hykler for at han deltok i VM i Doha i 2019 der han også tok gull og viser oss at han ikke liker måten enkelte vertsland opererer på, men samtidig innrømmer at det er dette han lever av.

«Jeg ville aldri si at jeg har ofret noe, men prioritert veldig hardt kun for dette øyeblikket her», sa Warholm rett etter gulløpet i Tokyo.

Tilfellet Tsimanouskaya forteller oss også noe om offer og prioriteringer.

Warholms uttalelser viser at han ikke bare er en utøver som er god for verdensrekorder og OL-gull, men også en utøver som ber oss om å sette det han gjør inn i en større kontekst. Det er en prestasjon i seg selv.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/