KOMMENTAR: TV-publikummet sliter med å følge med på OL-sendingene

Norske TV-seere har kommet lettere fra den nye OL-hverdagen enn seere i andre land. Spørsmålet er hvor ille det kan bli?

Midt under OL i Tokyo flyttet Discovery på kort varsel sendinger som var oppsatt på lineær-TV til sin strømmetjeneste discovery+.

Det skapte bølger og stor irritasjon blant dem som er vant til å se OL-sendinger på TV-apparatet sitt og blant dem dem som enten ikke ønsker eller får til å koble seg opp på nettet eller laste ned en App for å se TV-bilder fra OL.

Da nyheten om at Discovery verken ville sende Karsten Warholms forsøksheat eller håndballguttas kamp mot Tyskland på lineær-TV ble det store avisoppslag og det ble ytterligere bråk da åttendedelsfinalen til sandvolleyballgutta Christian Sørum og Anders Mols også ble flyttet til strømmetjenesten discovery+.

Mange som ikke har fått denne programendringen og som har satt vekkerklokka på 0500 for å følge norske helter kan også ha brukt lang tid på å koble seg opp på Discovery+ og har kanskje gått glipp av det de ønsket å se. Du kan bli morgengretten av mindre.

At rettighetshaver Discovery ønsker å tjene penger på OL bør ikke overraske noen, men at sendinger blir flyttet på kort varsel med en begrunnelse som gir inntrykk av at OL-entusiaster ikke forstår sitt eget beste er på grensen til ufint.

Da kritikken kom svarte operativ leder i Discovery Norge, Espen Skoland følgende:

– OL er verdens største idrettsarrangement, og vi viser over 3500 timer med øvelser fra Tokyo. Alt sendes direkte på discovery+, og det er også mulig å se alle øvelsene i opptak. Dette er gratis for nye kunder. Vi gjør redaksjonelle prioriteringer hele tiden. I morgen prioriterer vi å løfte frem håndballen og friidretten på discovery+, og rett og slett bruke øvelsene som en anledning til å gjøre enda flere kjent med alt innholdet og valgfriheten plattformen gir.

Noen ganger er det bedre å ikke si hva man mener eller hva forretningsstrategien er.

De som har rettigheter til OL i Norge er både forpliktet av IOC til å vise et visst antall timer med OL på kanaler som er åpne og tilgjengelig for alle og pålagt av norske myndigheter til å gi alle nordmenn gratis tilgang til begivenheter som er av nasjonal interesse.

Discovery har ikke brutt noen av disse forpliktelsene eller påleggene, kun skapt frustrasjon blant sportshungrige nordmenn. Samtidig rapporterer kanalen at de har fått flere kunder i løpet av lekene. Det er hele poenget.

En fattig trøst er at nordmenn har kommet langt bedre ut av disse lekene enn seere i andre land.

Da Discovery kjøpte Eurosport i 2014 ønsket de et stort idrettsarrangement umiddelbart for å hevde seg mot europeiske konkurrenter og det førte til at de kjøpte rettighetene til OL i perioden 2018 til 2024.

Da utkonkurrerte de blant andre European Broadcasting Union (EBU), som NRK og TV2 er en del av, med et bud på ca. 15 milliarder kroner.

Det ga dem rettigheter til å sende fire OL i 50 europeiske land og for en langt mindre sum enn for eksempel deres amerikanske konkurrent NBC betalte for rettighetene til ti olympiske leker fram til 2032.

NBC klaska ca. 120 milliarder i bordet og mange mente at Discovery fikk OL på billigsalg.

Disse rettighetene har de utnyttet seg av på forskjellig måte i forskjellige land ved å dele opp rettighetene og selge dem stykkevis og delt til forskjellige konkurrenter.

Det betyr at TV-tittere i andre land må forholde seg til flere TV-kanaler og strømmetjenester enn i Norge og at de timene som IOC har pålagt rettighetshaverne å sende på åpne kanaler blir fordelt på flere tilbydere.

RAI som har kjøpt noen av rettighetene til Discovery i Italia har ikke strømmerettigheter. Det har blant annet ført til at de midt i vannpolokampen mellom Italia og Hellas byttet til finalen i kanoslalåm fordi det var en italiener i finalen.

Det vakte ikke uventet harme hos de vannpolointeresserte. På den andre siden har RAI fylt TV-flaten med konkurranser uten italienere fordi det er det de har rettigheter til, samtidig som italienske utøvere konkurrerer på nabokanalen. De sendingene har få seere.

I Storbritannia har BBC fått rettigheter til å sende på en lineær og en digital kanal. BBC har hatt rettighetene siden 1960 og har sendt det meste av OL-konkurransene på alle sine kanaler.

I 2012 og 2016 hadde de et tilbud som ligner på det Discovery i Norge har i dag og en av grunnene har vært at de da kunne forhandle direkte med IOC om hva de kunne sende. Nå har de forhandlet seg fram en avtale med Discovery og de har vært mer gniene.

Nå må de prioritere hardt for et kresent og kravstort publikum. Det har bare gått sånn passe. Der har de også hoppet inn og ut av konkurranser til TV-seernes frustrasjon.

I forhandlinger med Discovery skal BBC ha blitt truet med at sendingene ville gå til konkurrenten ITV hvis de ikke fulgte Discoverys retningslinjer.

Hvor mye du får se av OL på TV varierer fra land til land. Tyske ARD og ZDF var tøffe i forhandlingene og får sende 350 timer på åpne kanaler og på alle flater. Irske RTE får bare sende 270 timer på lineær TV, mens France Télévisions kan sende 650 timer fra Tokyo på tre forskjellige lineære kanaler og hele 3600 timer på 30 strømmekanaler.

Med andre ord har Discoverys rettighetsoppkjøp og videresalg ført til et lappeteppe av OL-sendinger i Europa og ført til at mange har logget seg inn på sendinger i andre land for å få med seg konkurransene de er mest interessert i.

Mange nordmenn har for eksempel sett på DR i Danmark når de norske favorittøvelsene plutselig ble kastet inn på discovery+.

Discovery har sikkert tjent inn igjen det de betalte for OL-rettighetene ved disse videresalgene. Det er en del av forretningsmodellen. Det store spørsmålet nå er om dette gjør at interessen for OL går ned eller ikke og/eller om det betyr at vi går tilbake til en tid der en aktør gir oss hele pakka.

Og hva sier TV-sponsorene til denne uoversiktlige situasjonen?

Debatten og frustrasjonen rundt sendingene der norske OL-helter skal vise seg fram for en morratrøtt norsk befolkning tror jeg er en krampetrekning før alt av OL-sendinger og TV-sendinger går på strømmetjenester.

Like i forkant av lekene i Tokyo gjorde IOC om mottoet til OL. Nå heter det «Raskere. Høyere. Sterkere. Sammen»

Akkurat nå er ikke de europeiske landene sammen når OL foregår og det blir spennende å se om IOC velger en ny strategi for OL-dekningen ved neste korsvei.

Det store spørsmålet er derfor ikke om du i framtiden må koble deg opp på nett for å se dine idrettshelter eller, men hos hvem du må koble deg opp. En mulighet er at IOC sender alt selv. Da får vi noen andre å klage på.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: