KOMMENTAR: Skiforbundet bør lytte mer til utøverne

Ved å kvitte seg med Clas Brede Bråthen setter Skiforbundet likestillingsarbeidet i hoppsporten i et dårlig lys. Og de peker nese til utøverne sine.

Konflikten mellom ledelsen i Skiforbundet og hoppernes sportssjef Clas Brede Bråthen ser fra er i ferd med å bli en parodi. Men mest av alt er den trist.

Oppvask i media

I løpet av 17 år som sjef for hopperne er det ikke fritt for at det blir litt slitasje mellom Clas Brede Bråthen og ledelsen i Skiforbundet. Men så lenge forbundet ser at han leverer resultater som ingen andre og samtidig er svært populær blant både utøvere og trenere bør det sitte langt inne å kaste ham utfor bakken uten ski på beina.

I hvert fall hvis det ikke er mer i denne konflikten enn det som har kommet fram i media de siste dagene.

Den siste uken har TV2, VG, Dagbladet og NRK avdekket detaljer om arbeidsforholdet Clas Brede Bråthen har til Skiforbundet. Slik saken fremstår får vi et inntrykk av et forbund som ikke tåler kritikk og som setter sine ledernes komfortsone over åpenhet og utøvernes egne ønsker.

Et lederskap med selvtillit vil enkelt takle at ledere nedover i organisasjonen er frustrert og utbasunerer sine meninger om beslutninger som er tatt, særlig midt under en koronapandemi som skapte mer frustrasjoner enn vanlig.

For det første fordi det bør lov å være frustrert og si hva men egentlig mener uten at man skal frykte represalier.

For det andre fordi det gir utøverne en følelse av at de har noen som kjemper deres sak. På den måten blir kritikk en viktig lynavleder og burde gitt rom for refleksjon, også på toppen i Skiforbundet.

Men når du istedenfor sender varsler og innkaller til møter fordi det oppfattes som illojalt viser du at du ikke eier selvtillit og at du tenker mere på deg selv enn på dem som bør settes først, nemlig utøverne.

Annet eksempel

Selvtilliten i Norges fotballforbund (NFF) har de siste årene vært av varierende karakter, men det var aldri snakk om at Ståle Solbakken skulle få reprimande da han var hard i klypa mot ledelsen i NFF da han ga dem det glatte lag i Qatar-spørsmålet.

Ei heller var det noen som mente at han burde miste jobben for samarbeidsproblemer da han delte ut t-skjorter til landslagsspillerne før VM-kvalifiseringskampen mot Gibraltar uten at ledelsen av informert på forhånd.

Solbakken viste at han bryr seg om dem rundt seg. Det samme har Clas Brede Bråthen gjort. Det bør være en styrke for hele organisasjonen. Ikke snakk om mistillit.

Tre overtramp

Slik jeg oppfatter det er det særlig tre hendelser som har bidratt til konflikten som har ført til at Skiforbundet ikke ønsker å fornye kontrakten med Bråthen og til at han har gått til søksmål mot Skiforbundet.

  • Bråthen gikk ut i Dagbladet og sådde tvil om det faktisk var koronapandemien som førte til at kvinnenes hopprenn ble avlyst samtidig som guttas renn gikk sin gang.
  • Bråthen skal ha fylt ut lønn og kontonummer og skrevet under på en kontrakt som også var skrevet under av sjefen i hoppkomiteen, men som sjefen i hoppkomiteen i ettertid hevder kun var et utkast.
  • Bråthen skal ha skrevet på Facebook at Daniel Andre Tande hadde våknet fra koma etter et stygt fall i skiflygingsbakken i Planica – med tillatelse fra moren til Tande, men uten å gå via kommunikasjonssjefen i Skiforbundet.

At dette er grunnlag for å kaste ut Bråthen virker rart og måten sakene er behandlet på virker amatørmessig. Det kan ikke være noen tvil om at dette påvirker viktige forberedelser til OL i Beijing.

Skjønner ikke hvorfor

De mest profilerte utøverne og suksesstreneren Alexander Stöckl skjønner rett og slett ikke hva ledelsen i Skiforbundet tenker på.

Særlig Maren Lundby har uttrykt sin misnøye og har også i flere sammenhenger sagt at hun har den samme oppfatningen som Bråthen når det gjelder behandlingene kvinnene fikk under koronapandemien.

Lundby har vist til kommunikasjon fra ledelsen i Skiforbundet som hun mener bekrefter mistanken Bråthen har hatt om at menn og kvinner forskjellsbehandles.

Og Maren Lundby skal vi lytte til. Hun har vært en av de fremste forkjemperne for likestilling i hoppsporten de siste årene og ble den første kvinnelige verdensmester i storbakke i Oberstdorf i 2021. Det gullet likestilte hun med OL-gullet hun tok i Pyeongchang i 2019.

Clas Brede Bråthen har kalt Lundby har kalt Maren Lundby for tidenes beste norske skihopper.

I bråket som har oppstått har hun stått ved Bråthens side. Til VG har hun sagt:

– Det er så viktig at vi har en person som tør å ta de oppgjørene der og gå mot strømmen. Det er Clas, på en veldig fin måte. Han har alltid vært en god støttespiller i de situasjonene, sier Maren Lundby.

Daniel Andre Tande, som for lengst er ute av koma, har også gitt sin støtte til Bråthen.

– Du skal lete lenge etter noen med samme engasjement for oss og for å utvikle sporten videre. Jeg synes synd på den som skal lede det prosjektet videre, men jeg håper det løser seg for Clas Brede, har Tande sagt til VG.

Og når Alexander Stöckl vurderer sin stilling og vi vet at han er svært ettertraktet utenfor Norge bør det gås et par runder til om hvilken vei Skiforbundet ønsker å gå.

Ved siden av de sportslige aspektene og de forskjellige episodene som har skapt denne situasjonen er det også en mer prinsipiell side som bør diskuteres.

Grenser for lojalitet?

I kommunikasjonen som er brettet ut i mediene de siste dagene kommer det tydelig fram at Skiforbundet ønsker at Bråthen skal være lojal til de beslutninger som er tatt og at kritikk skal holdes internt.

Det kan godt hende dette er god teori i organisasjonslære, men i saker som for eksempel likestilling er det jo nettopp fordi man har vært høylytt at man har fått oppmerksomhet og fått til endringer, ikke ved å gå tjenestevei.

Det er tvilsomt om vi kan kalle en varsler i denne saken, men vi kan likevel stille spørsmålet om hva en leder høyt oppe i systemet skal gjøre når han føler at det som skjer internt er svært urettferdig og når man føler at det brukes vikarierende argumenter når saker skal begrunnes, som Bråthen mente var tilfelle da hopprenn etter hopprenn for kvinner ble avlyst.

I varsler-saker har Skiforbundet egne retningslinjer og der står det at varsler ikke skal føre til trusler om å miste lønn eller jobb. Gjelder det i denne saken, også?

Hvis det er mediestøyen som har provosert ledelsen i Skiforbundet til å ønske Bråthen bort er vi nå vitne til en selvforskyldt oppvask gjennom mediene.

For hvis du er redd for uttalelser i media av en av de mest suksessfulle sportssjefer i Norge det siste tiåret er den dårligste strategien å true med represalier. Det viser informasjonen vi har fått i norske medier de siste dagene.

Hva om de hadde gitt Bråthen rett og sagt at det var andre hensyn en korona som gjorde det de gjorde, hørt på utøverne og landslagstreneren og tatt lærdom av det som har skjedd. Da hadde alle kommet styrket ut av dette.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: