Site icon

KOMMENTAR: NFF må ikke la Messi få ødelegge Qatar-strategien

Samtidig som Norge tok imot Nederland på Ullevål stadion møtte Qatar Serbia i Debrecen i Ungarn. Det er med andre ord en helt vanlig kveld i oppkjøringen til VM i Qatar i 2022.

Det har vært relativt stille i fotball-Norge etter det ekstraordinære fotballtinget 20. juni besluttet at Norge ikke skulle boikotte VM i Qatar.

Kanskje ikke så rart siden det har vært ferie og det har vært knyttet spenning til Lionel Messis hjerteskjærende farvel med Barcelona og den alltid like spennende Deadline Day i Premier League.

Lionel Messi styrer agendaen

Men selv om det har skjedd lite på Qatar-fronten i Norge har det skjedd en del i og rundt Qatar.

For å ta det mest tabloide først: Lionel Messi har i løpet av sommeren blitt PSG-spiller og på den måten blitt det største blikkfanget til VM-arrangørene i Qatar fordi det er Qatar som eier PSG.

Kan hende det endelig vil bringe Champions League-trofeet til Paris, men kanskje mer viktig er det at mange av dem som sa de var forferdet over forholdene i Qatar noen sommerdager for ikke lenge siden, nå er mer opptatt av om Messi passer inn i spillestilen til Mauricio Pochettino. Det er slik Qatar ønsker at det skal være.

Kanskje like viktig er det at PSG nektet å selge Kylian Mbappe til Real Madrid for ca. 2 milliarder kroner, selv om han da kan gå gratis til Madrid-klubben neste sommer.

Forklaringen er enkel: Det tar seg godt ut i VM-forberedelsene til Qatar å ha Mbappe på samme lag som Messi og da skal det ikke stå på penger.

Og så styrker det sjansene for å vinne Champions League. Det blir i så fall bonus.

Anklager om falske nyheter

Av det mer trivielle slaget kan vi nevne at sikkerhetsvakten Malcolm Bidali, som ble arrestert og bortført av de hemmelige tjenestene i Qatar, ble sluppet fri etter tre måneder i varetekt (delvis) på hemmelig sted og sendt ut av Qatar med en heftig bot i baklomma og fikk beslaglagt alle elektroniske eiendeler fordi han var anklaget for spionasje.

Arrestasjonen av Bidali skjedde bare noen dager før NFFs Qatar-utvalg la fram sin rapport og lenge før det ekstraordinære fotballtinget 20. juni og han ble sluppet ut to uker før kvalifiseringene til VM i Qatar starter opp igjen denne uka.

Det eneste han hadde gjort var å rapportere om de uholdbare arbeidsforholdene til fremmedarbeidere i Qatar. Bota han fikk var for å spre falske nyheter om arbeidsforholdene i Qatar.

Det er verdt å merke seg at også representanter i NFFs Qatar-utvalg har kalt rapportene fra Qatar for falske nyheter.

Nestlederen i Fellesforbundet, Steinar Krogstad kalte grasrotinitiativet som førte til at NFF arrangerte et ekstraordinært fotballting om nettopp Qatar, baserte seg på falske nyheter i en Guradian-artikkel.

I artikkelen sto det at 6.500 fremmedarbeidere hadde dødd i Qatar siden de fikk mesterskapet i 2010.

Dette var en holdning som mange forfektet og det var flere som bagatelliserte antall dødsfall blant fremmedarbeidere i Qatar.

På sensommeren i år kom Amnesty (som NFF sier de har et godt forhold til) med en ny rapport der de oppjusterer tallene på døde fremmedarbeidere til over 15.000 i det samme tidsrommet.

Amnesty hevder at dødeligheten blant fremmedarbeidere er intet mindre enn 70 ganger høyere enn normalt. Er dette også falske nyheter?

Qatar og dens forkjempere hevder at det er svært få av disse som dør på VM-stadionene og at forholdene der er bedre enn andre steder i Qatar.

Men når vi vet at 70% av dødsfallene har ukjent årsak er det svært sannsynlig at arbeidere som har jobbet dag ut og dag inn på VM-anlegg med solsteiken midt in ansiktet dør av hjertestans i sin køyeseng på grunn av dehydrering og utmattelse.

Statistisk sett er det sikkert korrekt at de ikke dør på VM-anleggene, men betyr det at den såkalte fotballfamilien ikke trenger å bry seg? Hvor mye er 2 millioner fremmedarbeidere i Qatar verdt?

Ingen er til å stole på?

I et oppsiktsvekkende intervju i Josimar denne måneden prøver Steinar Krogstad å nyansere sin uttalelse om falske nyheter, men jeg er usikker på om det går så veldig bra.

Han og resten av dem som ikke støttet boikott av Qatar mener at dialog er det beste virkemiddelet for å få til endringer i Qatar. Men til Josimar sier Krogstad – i hvert fall slik jeg forstår ham – at verken myndighetene i Qatar eller FIFA er til å stole på i denne sammenheng. Hvor mye er dialogen da verdt?

Og det er påfallende at utvalgslederen til NFFs Qatar-utvalg, Sven Mollekleiv, har gått helt under jorden og ikke kommenterer noe som helst av de nye opplysningene som har kommet fram.

Siden grasrotprotestene i Norge startet og spredte seg til andre europeiske land – også til Nederland som er Norges motstander denne uka – har både UEFA og NFF satt ned et eget arbeidsutvalg som skal følge opp de 26 tiltakene som Qatar-utvalget kom med. Fotballpresident Terje Svendsen sitter i arbeidsgruppa til UEFA.

Enkelte medlemmer av UEFAs arbeidsgruppe var på besøk i Qatar i slutten av august og dem som ikke kunne delta har hatt nettmøter med forskjellige grupperinger i Qatar for å få en oppdatert status på det som skjer der.

De har snakket med akkurat de samme personene og organisasjonene som NFFs Qatar-utvalg gjorde og kommet fram til akkurat de samme konklusjonene.

Like konklusjoner

Resultatene av møtene kom ut i en pressemelding fra UEFA og så vidt meg bekjent var det ingen uavhengige journalister til stede på disse møtene.

I den sammenheng kan det være verdt å merke seg at NFF har kommet med forslag om at journalister bør reise fritt rundt i Qatar, før, under og etter VM. Hvorfor ble ingen journalister invitert på disse møtene?

Hvis NFF ikke legger makt bak sine krav til FIFA eller roper høyt når de mener at noen av de 26 kravene ikke blir oppfylt bidrar de enten bevisst eller ubevisst til sportsvaskingen av Qatar. For i sin rapport har de kjøpt de fleste argumentene om at ting går i riktig retning, selv om uavhengige granskninger og gravejournalister finner noe annet.

Det paradoksale er at dem som ser på dette utenfra og som egentlig ikke bryr seg om det som skjer i Qatar mest sannsynlig ler av Norge uansett hva de gjør. De ler av Norge fordi de bruser med fjærene altfor seint. Og de ler av Norge fordi de fleste skjønner at de ikke greier å påvirke FIFA eller Qatar.

Burde konsentrert seg om FIFA

NFF har på flere måter kommet inn på feil spor i denne saken. De burde aldri ha påtatt seg å endre Qatar, men burde konsentrert seg om FIFA. Det er de som tar beslutningene om hvor framtidige mesterskap skal arrangeres.

Kanskje er det bare å erkjenne at Qatar-saken er tapt og at man aldri har anstrengt seg stort for å vinne.

Qatar-saken bør legge grunnen for det som skjer etter Qatar og der er det allerede mye å ta tak i. FIFA-president Gianni Infantino har etter initiativ fra Saudi-Arabia startet en kampanje for å arrangere fotball-VM annethvert år.

Det kan hende at hyppigere mesterskap vil føre til at Norge endelig greier å kvalifisere seg til et VM igjen, men bak dette forslaget lurer det arrangører som er like ille og kanskje verre enn Qatar, som for eksempel Saudi-Arabia.

Infantino har betalt PR-firmaer og store fotballprofiler for å promotere den nye VM-syklusen og dette er et forslag som har stor støtte utenfor Europa og i land der landslaget har større oppslutning en klubblagene.

Hva mener NFF om dette forslaget og dem som står bak?

NFF bør sette en frist for seg selv om standpunkter de skal ta i denne saken og lignende saker og følge opp alle lovnadene de har gitt i Qatar-saken på det som skjer framover i internasjonal fotball. Dette bør være NFFs Deadline Day.

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

Exit mobile version