KOMMENTAR: Klæbo er ikke Northug

Johannes Høsflot Klæbos siste konflikt med Skiforbundet er absurd på flere nivåer og det mest absurde er at Norges beste mannlige langrennsløper står fram som læremester i presseetikk i idretten. Det er sjelden kost.

Det er bitende ironisk at samme uke som Medietilsynet presenterer sin rapport om NRKs bidrag til mediemangfold, så er det Johannes Høsflot Klæbo som bidrar til den viktigste mediepolitiske debatten på denne siden av sommeren.

Logonekt

Medietilsynets rapport er på 357 sider som få har lest, Klæbo trengte bare en langrennsdress uten sponsorlogo av et mediehus for å lage fyr i teltet.

Striden rundt Klæbo i denne sammenheng dreier seg om at han ikke vil bære logoen Viaplay, en strømmetjeneste som NENT som er rettighetshaver til blant annet langrenn eier.

Skal vi ta Klæbo på ordet, ønsker han ikke å gå med logoen til et mediehus fordi det bryter med hans forståelse av uavhengighet i mediene.

Han sier at dette er en prinsipiell holdning og har ikke noe med at NENT har fått skirettighetene i årene framover. Hadde markedsavdelingen til NRK eller VG eller TV2 gjort det samme, hadde han gjort det samme.

Langrennsløper lærer bort presseetikk

Denne konflikten har mange lag og inneholder mange etiske problemstillinger, problemstillinger som Medietilsynets rapport totalt mangler.

For det første handler den om medienes uavhengighet til for eksempel idrettsutøvere og det er absurd at det er en langrennsløper som må minne oss på dette og at flere medier selv ikke ser denne problemstillingen eller tar den på alvor.

Johannes Høsflot Klæbo sier simpelthen at han ved å gå med logoen til en av tjenestene til rettighetshaveren gjør at rettighetshaveren og dens journalister ikke kan behandle han etter vanlige journalistiske kriterier.

Vanligvis har idrettsutøvere vært likeglade til en slik sammenblanding, men sltså ikke denne gang.

Det samme mener han garantert om VGs sponsing av hopp, Adressas sponsing av RBK, for å nevne noen andre eksempler. Jeg er også temmelig sikker på at Klæbo hadde hatt meninger om logoen til LO og Nammo på langrennsdressen. Men det er en annen prinsipiell diskusjon.

Skiforbundets håndtering

Når denne problemstillingen og problematiseringen blir et problem for Skiforbundet, sier den mer om Skiforbundet og rettighetshaver, enn om Klæbo.

I utgangspunktet burde markedsdirektøren i NENT skjønt dette før han inngikk avtalen med Skiforbundet. Og nå ligger egentlig alt til rette for å rette opp i feilen.

Fordi Klæbos prinsipielle holdning har ført til stor oppmerksomhet rundt NENTs langrennsatsing og sikkert bidratt til at flere som er vant til å se skisport på NRK nå endelig har fått fram fjernkontrollen og strømme-appen og svitsjet over til NENTs kanaler.

Det burde være godt nok for den samme markedsdirektøren til å se litt storsinnet på det og la langrennsløperne få gå uten Viaplay-logoen. Det hadde i så fall vært en vinn-vinn-situasjon.

I denne saken har Skiforbundet nok en gang oppført seg mildt sagt klønete og satset mer på pisk enn gulrot.

Trusler om økonomiske sanksjoner og startnekt er umusikalsk i denne sammenheng. For dette dreier seg ikke bare om en prinsipiell diskusjon om medienes rolle i idretten, men også om utøveres ytringsfrihet.

Klæbo har tidligere etterlyst mer debatt om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forkant av OL i februar neste år. Også det en prinsipiell sak. Og han har sikkert mer på lager.

Burde ikke rettighetshavere, sponsorer og Skiforbundet heller prise utøvere som tar disse standpunktene og legge til rette for dem som ønsker å bruke sin posisjon i idretten til å lufte etiske og moralske problemstillinger?

Ikke som Northug

Det er her jeg kommer til Northug. For midt i denne debatten er de fleste kommentatorer opptatt av om Klæbos uttalelser er et tegn på at han vil ut av landslaget og/eller at Skiforbundet nå har fått en ny Northug i fanget.

Dette er konspirasjoner som kan bidra til at han faktisk ikke ønsker å være en del av landslaget, fordi man ikke hører på hva Klæbo sier og heller bidrar til støyen rundt det han sier.

Når det gjelder sammenligningen med Northug er det i denne sammenheng, ved siden av livsstil og bråk omkring egne sponsorer, det totalt motsatte av Northug han gjør som mediaperson.

Northug har på og av vært ekspertkommentator for TV2, samtidig som han er sponsor for Skiforbundet.

Det har gjort at TV2 har omtalt ham på den lange, permanente saken på sin egen hjemmeside som handler om kommentatorer med en eller flere bindinger til idretten eller kommersielle aktører i idretten.

På TV2s hjemmsider kan du blant annet lese at:

Det er naturlig nok stor interesse rundt Petter Northug og hans rolle i langrennssendingene våre etter at Northug AS gikk inn som sponsor rundt skilandslaget. I årene som kommer vil Petter være blant de mest interessante og innsiktsfulle stemmene rundt langrenn. Han besitter åpenbare kvaliteter vi ønsker at våre seere skal få ta del i. Svaret er ikke å stenge Petter ute av sendingene, men å tydeliggjøre hans roller på tv og nett. Seerne skal være helt trygge på at det ikke ligger noen skjulte bindinger eller hemmelige dobbeltroller. Det skal være ryddig, ærlig og åpent. Slik bygger vi, og Petter Northug, tillit blant publikum.

Hadde Klæbo fått bestemme hadde ikke TV2 trengt å ha en egen utredning om dette på sine hjemmesider.

Denne rolleblandingen finner du også i mange andre mediehus, og det er akkurat denne debatten nå Klæbo har reist.

I denne og mange andre sammenhenger er altså Klæbo ikke en ny Northug.

Trenger mer diskusjon om medierettigheter

Hadde NRK fortsatt hatt rettighetene til langrenn og bedt om logo på langrennsdressen til Klæbo kan det godt hende at han hadde greid å sette søkelys på Medietilsynets mangler i sin rapport om NRK.

Blant annet dens totale mangel på vurdering av NRKs blindsone i kritisk sportsjournalistikk, dens lemfeldige diskusjon av NRKs sponsorvirksomhet og manglende vurdering av hvor viktig sportsrettigheter er for en allmennkringkaster.

Inntil det skjer kan vi kose oss med en av konklusjonene i rapporten som sier at:

Sammenlignet med nisjemediene er bredden jevnt over større blant de nasjonale breddemediene.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/