KOMMENTAR: Nå lurer alle på hva Norge gjør med OL i Beijing

Søkelyset på Norge i forkant av OL i Beijing (som begynner om knappe to måneder) vil tilta i styrke for hver dag som går. Hva mener kulturminister Anette Trettebergstuen og idrettspresident Berit Kjøll om folkemordet som foregår i Xinjiang-provinsen i Kina?

Samme uke som en delegasjon fra Norges fotballforbund (NFF) reiser til Qatar for å videreføre dialoglinja med Qatar bygger det seg opp til full konfrontasjon mellom stormakter i den olympiske familie og Kina.

OL-vertsland med politisk boikott

USAs president Joe Biden og Australias statsminister Scott Morrison har denne uken sagt at de ikke sender offisielle representanter til OL i Beijing som en protest mot det de kaller folkemord mot uighurene i Xinjiang-provinsen og andre brudd på menneskerettighetene i Kina.

Dette er et kraftig spark på leggen til IOC siden disse to skal arrangere OL i 2028 (Los Angeles) og 2030 (Brisbane). Storbritannia har også kommet etter og sagt at de ikke vil stille med politikere under vinter-OL i Beijing til neste år.

USA, Australia og Storbritannia følger opp den diplomatiske boikotten som New Zealand og Litauen allerede har besluttet og som den interparlamentariske Kina-alliansen (Inter-Parliamentary Alliance on China (IPAC)) har oppfordret til.

I IPAC sitter Venstreleder Guri Melby, som også sitter som viseformann i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Dette er med andre ord en konflikt som har forgreininger inn i Stortinget.

Kinesiske myndigheter har reagert svært tvetydig på den diplomatiske boikotten til USA. På den ene siden sier de at boikotten ikke kan være en boikott fordi amerikanske representanter ikke er invitert til Kina under lekene, samtidig som de sier at Joe Bidens beslutning vil få konsekvenser for USA.

Styremøte i IOC med norsk representant

Samme dag som USA annonserte sin boikott, samlet IOCs styre (Executive Board) seg til et tre dager langt styremøte, der planen var å gjøre opp status for forberedelsene til OL i Beijing.

I IOCs styre sitter det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen sammen med blant andre kineseren Zaiqing Yu, som er en av fire visepresidenter i IOC.

Yu har blant mange andre verv som visepresident i alliansen for alle verdens olympiske komiteer (ANOC) og er medlem i IOC-komiteen som skal lansere nye IOC-kandidater. Han er en mektig person med gode kontakter inn i det kinesiske kommunistpartiet.

Etter første dag av styremøtet uttalte IOC vagt at det er opp til hvert enkelt land å velge om de vil stille med politikere under lekene i Kina. De bryr seg nemlig ikke med politikk, fikk vi vite, men kun om at idretten skal forene og forsone uavhengig av politisk ståsted. Som vanlig nytale fra den kanten.

Kommentaren forsetter under Twitter-meldingen.

IOC sier de ikke bryr seg så mye om det amerikanske, diplomatiske boikotten.

For OL i Kina er og har alltid vært politikk. Et spesielt og ferskt bevis på det fikk vi se i FNs generalforsamling 2. desember da Den olympiske våpenhvilen ble vedtatt.

Taiwan påvirker OL-våpenhvilen

Dette er en våpenhvile som følger ideen fra antikken om våpenstillstand før, under og etter de olympiske leker og er en beslutning som ble reintrodusert i FN før OL på Lillehammer i 1994.

Våpenhvilen har liten verdi i stormaktspolitikken (Russland skrev under på avtalen i forkant av OL i Beijing i 2008, men gikk til angrep på Georgia under åpningsseremonien), men den kan ha stor symbolverdi.

Våpenhvilen stemmes ikke over, men det går an å støtte den ved skrive seg på i etterkant.

Ser du på landene som IKKE har skrevet seg på denne gangen finner du i hovedsak land som anerkjenner Taiwan. USA glimrer også med sitt fravær. Det gjør også Norge på førsteutkastet av våpenhvilen (det kan skyldes en tilfeldighet).

Før lekene i 2008 skjedde det samme, da var de eneste landene som ikke skrev seg på våpenhvilen, land som hadde et diplomatisk forhold til Taiwan.

Men OL i Beijing dreier seg ikke bare om storpolitikk. Det dreier seg også om hvordan Kina behandler utøvere.

Tennis og vinter-OL

Og i den forbindelse har bortføringen av den kinesiske tennisstjernen Pang Shaui skapt voldsomme protester og lagt IOC under press.

I denne saken har IOC oppført seg som om de er propagandaapparatet til det kinesiske kommunistpartiet og sagt at de driver stille diplomati for å få henne fri, en strategi som ingen utenfor den olympiske familie tror på og som viser at IOC ikke tør være streng mot Kina.

Hva det norske medlemmet av IOCs styre, Kristin Kloster Aasen sier og mener under disse styremøtene er ukjent. Hva norske idrettsledere, som idrettspresident Berit Kjøll og utøverrepresentant Astrid Uhrenholdt Jacobsen (som leder den norske utøverkomiteen og sitter i IOC), egentlig mener om dette er også ukjent.

Og hva mener egentlig kulturminister Anette Trettebergstuen?

Både Kloster Aasen og Uhrenholdt Jacobsen sitter i IOC, en komité som ikke ønsker noen som helst konfrontasjon med Kina. Støtter de denne strategien? Er ikke folkemord, nedsabling av demokratiet i Hong Kong og fengsling av alle som er kritiske til det kinesiske kommunistpartiet så viktig?

Hva mener norske idrettsledere og politikere

Norge inngikk i 2017 et forpliktende idrettssamarbeid med Kina og en del av opplegget foregår i Xinjiang-provinsen med uighurer som utøvere. Hvordan har de det? Har norske idrettsledere noen oppdateringer?

I en opphetet diskusjon om VM i Qatar har kulturministeren sagt at dialog med Qatar ikke er veien å gå, men at det fungerer overfor Kina? Vet hun noe som USA, Australia, New Zealand og Litauen ikke veit?

Norsk idrett og norske politikere må sette en strek i sanda for å skille på galt og riktig. Og hvis kinesiske myndigheter truer med konsekvenser hvis man står opp for menneskerettighetene bør det vel ikke være noen tvil om hvor den streken skal settes?

Hele verden sitter nå og ser på hva verdens største vinteridrettsnasjon gjør i forkant av OL i Beijing. Det er et søkelys norsk idrett og norske myndigheter bør ta på største alvor.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/