KOMMENTAR: Nå bør regjeringen ta idretten på alvor

Koronaen tærer på de fleste akkurat nå og lojaliteten til myndighetenes koronatiltak knaker i sammenføyningene. Også i idretten. Men endelig har idrettspresidenten skjønt sin rolle oppi alt dette og nå bør myndighetene lytte til henne og de andre lederne i norsk idrett.

Snart skal regjeringen revurdere koronatiltakene den satt i verk før jul og nå står en samlet idrett sammen om forslag til å lempe på begrensningene idretten (nok en gang) ble blitt pålagt.

Samlet om nye retningslinjer

Det er særlig ungdomsidretten hun og kollegaene i særforbundene ber om skal få drive mest mulig normalt.

Slik har det ikke alltid vært.

Høsten 2020 kritiserte jeg idrettspresidenten for å fokusere for mye på økonomiske rammebetingelser, for å være et talerør for myndighetene koronapolitikk og at hun var for lite «fagforeningsleder» for idretten.

Jeg mente hun var for passiv – i hvert fall slik det kom fram i offentligheten – og at samarbeidet med for eksempel Fotballforbundet var for dårlig. Da mente jeg at Fotballforbundet var i forkant og Idrettsforbundet på etterskudd.

Nå rulles det ut et samlet budskap med klare krav om koronahåndtering fra de største særforbundene som like før nyttår var på rådslag hos regjeringen og hos folkehelsemyndighetene. Det er bra.

Det var Idrettsforbundet, Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Håndballforbundet og Skiforbundet som var i dette møtet på nyåret og i forkant av beslutningen om nye retningslinjer har de kommet med tre tydelige krav til regjeringen:

  1. Norsk idrett foreslår likebehandling av barn og unge opp til og med 20 år, slik at ungdom får samme mulighet til å trene og konkurrere som barn.
  2. Toppidretten bør prinsipielt holdes åpen hvor toppidrettsutøvere kan trene og konkurrere som normalt. Disse utøverne lever allerede med strenge smittevernsrestriksjoner, de har en høy bevissthet omkring smittevern og de aller fleste er fullvaksinerte. Særforbundene bør selv kunne definere sin toppidrett. Dersom tiltak likevel anses som nødvendig for toppidretten mener Idrettsforbundet at unntakene for toppidrett, under enhver omstendighet, ikke kan settes snevrere enn det den var ved forrige nedstengning.
  3. Voksne utøvere bør kunne trene og konkurrere som normalt innenfor et ansvarlig smittevernsregime som alle særforbundene har tilrettelagt for.

Nye tider

Det kan være flere grunner til at idrettspresidenten er tydeligere i sine krav nå enn for drøyt et år siden og til at idretten virker mer samkjørt nå.

De forholder seg til en helt ny regjering som har et annet utgangspunkt enn den forrige, idretten har mer erfaring med koronahåndtering og vaksinene skaper et større handlingsrom.

Men det viktigste er at frivilligheten i idretten blør og ungdommene faller i fra fordi idretten ikke gir dem det de trenger i en situasjon som allerede er ganske trist.

Alle bransjer og yrkesgrupper har gode argumenter for at akkurat de skal slippe de strenge reglene.

Idrettens økosystem står på spill

Men idretten er på mange måter et særtilfelle.

For det første er den Norges største frivillige organisasjon og det meste av aktiviteten er basert på at eldre ungdom og voksne leder aktiviteten til de yngre.

Slik situasjonen har vært nå er det akkurat denne gruppen som har vært sterkest rammet av restriksjonene og fordi denne gruppen mister egen aktivitet, mister de også interessen for å aktivisere andre og da finner de heller på andre ting.

Det betyr at de yngste som kan drive sin aktivitet mister trenere og ledere. Da er man inne i en ond spiral fra den enden.

For det andre fører redusert tilbud av ordinær aktivitet (ingen treningsbegrensninger) og kampaktivitet for de yngste til at mange mister interessen. Hvorfor skal man trene når vi ikke får spille kamper, er det mange som spør.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men svært mange. Da rakner det fort i den enden, også.

Begge disse faktorene vil på sikt føre til at rekrutteringen både til frivillighet og til toppidretten ryker. Det siste er kanskje det minst viktige, men illustrerer allikevel at hele «næringskjeden» i idretten blir utfordret slik situasjonen er nå.

Det er med andre ord krise for idretten og det kan bli krise for resten av samfunnet.

Bedre rustet neste gang

Mange har lagt vekt på at idrett i seg selv er fysisk helsebringende, men i en situasjon der man får lov til å gjøre svært lite annet og det også er restriksjoner på skolegang og andre fritidsaktiviteter, kan idretten også bidra til at den mentale helsa holder seg i form.

Jeg veit om mange som begynner å bli slitne i hodet av inaktivitet.

Vi aner ikke når neste pandemi kommer, men når det skjer har idretten og resten av Norge mye erfaring som man kan dra nytte av.

Hvis idretten får rammebetingelser (både økonomisk og når det gjelder aktivitet) som fører til minst mulig frafall i alle aldersgrupper står man også bedre rustet til å håndtere den neste bølgen.

Den største styrken til den organiserte idretten i en slik sammenheng er faktisk at den er organisert og ser egenverdien av å holde seg i gang. Det gir godt smittevern og gir barn i alle aldre en meningsfylt fritid, der alt annet kanskje føles meningsløst.

Derfor bør norske myndigheter høre på idrettspresidenten og resten av norsk i idretten når nye koronaretningslinjer skal vedtas denne uken.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/