Utøvere blir bedt om å tie om menneskerettigheter under Beijing-OL

Idrettspolitikk.no. På et møte arrangert av Human Rights Watch tirsdag 18. januar fortalte den amerikanske langrennsløperen Noah Hoffman at ledelsen for den amerikanske troppen har bedt amerikanske utøvere om å droppe all prat om menneskerettigheter mens de er i Kina fordi de frykter for deres sikkerhet.

Utøverne i en umulig situasjon

Det opprører Hoffman som deltok i vinter-OL i 2014 og 2018.

– Utøvere har en enestående plattform og mulighet til å si hva vi mener, til å gå foran i samfunnet og allikevel lar de oss ikke sette visse spørsmål på dagsorden i forkant av disse lekene, sa Hoffman.

– Det gjør meg opprørt.

Usikkerheten om hva konsekvensene kan bli gjør at Hoffman også ber utøvere om å være forsiktig med hva de sier.

– Jeg er redd for sikkerheten deres når de reiser til Kina

– De får si hva de mener når de kommer tilbake, var budskapet til Hoffman.

Han mener at utøverne har kommet i en nesten umulig situasjon i forkant av disse lekene.

– De to lekene jeg har deltatt i har definert min karriere.

– Det går ikke an å ha en internasjonal langrenns-karriere uten å være med i OL. Du kan ikke velge å holde deg unna og så tro at du kan fortsette karrieren din.

– Sponsorene dine, rankingen din, muligheten til å få støtte av et landslag avhenger av at du deltar i OL, sa han.

Omfattende overvåking og uklart lovverk

Eksperter på kinesisk politikk i Human Rights advarte både mot overvåking og diffust lovverk når det gjelder utenlandske borgeres ytringer.

– Kinesiske lover er vage når det gjelder grenser for ytringsfrihet. Folk kan bli tiltalt for å være aggressive og provosere til bråk. Fredelige, men kritiske kommentarer kan bli sett på som noe kriminelt.

– Og 99% av dem som blir tiltalt blir straffet, sa Yaqiu Wang som er Kina-forsker i Human Rights Watch.

Hun sa at forsvinningen til den kinesiske tennisstjernen Peng Shuai er en god indikator på hva som kan skje.

På det samme møtet fortalte Kina-direktøren til Human Rights Watch, Sophie Richardson om den massive overvåkingen som vanlige kinesiske borgere daglig er offer for og som også tilreisende under lekene vil få smake på.

Hun fortalte at kunstig intelligens (AI), store databaser med innsamlet informasjon om enkeltborgere og avansert overvåking av ytringer på sosiale medier vil bli brukt på alle som er i Kina under lekene.

– Alle som reiser til disse lekene, journalister, utøvere og trenere må være klar over at de også vil omfattes av denne overvåkingen, sa Richardson.

Hun påpekte at den avansert overvåkingen startet allerede i forbindelse med OL i Beijing i 2008, men at det vi ser i dag er langt mer avansert og inngripende enn for fjorten år siden.

Dagen etter seminaret til Human Rights Watch skriver Washington Post at den kinesiske organisasjonskomiteen for lekene i Beijing advarer utlendinger mot å kritisere kinesiske menneskerettigheter og at slike ytringer kan bli straffet.

Idrettspolitikk.no har tidligere skrevet om hvordan vestlige myndigheter i forkant av lekene i 2008 lempet på kravene på hva slags overvåkingsutstyr Kina kunne importere og at de inngikk et unikt samarbeid for utveksling av informasjon for blant annet å forhindre terrorisme.

Denne åpningen har Kina brukt svært godt og det la grunnlaget for den massive overvåkningen av kinesiske borgere fram til i dag og det blir også et redskap for kinesiske myndigheter under lekene i 2022.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Trues til taushet?

Hva IOC mener om utøvernes rett til å uttrykke seg under disse lekene er uklart. De har tidligere sagt at utøverne vil ha full ytringsfrihet under lekene som starter 4, februar.

På den annen side reguleres ytringsfriheten gjennom regel 50 i det olympiske charter.

Regel 50 sier at det er forbudt å komme med politiske ytringer i forbindelse med medaljeseremonien og samtidig at man må innrette seg etter lovverket i det landet lekene arrangeres.

Da regel 50 ble diskutert i den norske utøverkomiteen i oktober 2020 fikk IOCs linje i dette spørsmålet full støtte av komiteen.

I pressemeldingen skrev NIFs utøverkomité at «Utøvere kan komme under press fra ulike grupper eller myndigheter om å markere spesielle politiske saker. Det vil være en svært krevende situasjon for de utøverne som må målbære slike synspunkter, og for de andre utøverne på podiet».

Astrid Uhrenholdt Jacobsen er leder for den norske utøverkomiteen og har etter denne beslutningen blitt valgt inn som utøverrepresentant i IOC.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Når det gjelder lekene i Beijing 2022 har IOC ennå ikke sagt hvordan de vil reagere hvis utøvere ytrer seg politisk.

Kinesiske myndigheter er særlig på vakt for ytringer om situasjonen til den muslimske minoriteten uighurene, situasjonen i Hong Kong, Tibet og Taiwan.

Faren for overvåking og frykten for represalier har fått flere europeiske olympiske komiteer til å nekte utøveren å ta med seg private telefoner og laptoper og sender dem heller til Kina med nytt utstyr som de kan kaste når de kommer hjem.

Photo Tim Hipps FMWRC Public Affairs/Wikimedia Commons

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/