Russland bruker OL som røykteppe når det handler om krig

Idrettspolitikk.no. Det er spent mellom NATO, USA og Russland over Ukraina. Russland har ved to anledninger brukt OL som avledningsmanøver i forbindelse med krigføring i andre land. Kommer det til å skje igjen?

Russland har to ganger på fjorten år gått til krig eller væpnet aksjon under den olympiske våpenhvilen. Første gang mot Georgia under åpningsseremonien i OL i Beijing i 2008. Andre gang mot Ukraina i forbindelse med lekene i Sotsji i 2014.

Papirtigeren Den olympiske våpenhvile

Det store spørsmålet nå er om de gjør det samme igjen i forbindelse med vinter-OL i Beijing i februar i år. Det er en spenst stemning mellom Russland og Ukraina og mellom Russland og USA7NATO og mange frykter en ny krig.

IOC legger mye prestisje i den olympiske våpenhvilen som har blitt vedtatt i FNs generalforsamling i forkant av hvert OL siden lekene på Lillehammer i 1994.

Det er et lite paradoks at IOC hele tiden sier at vi skal skille mellom sport og politikk når OL foregår, samtidig som de ønsker å stoppe krigføring under lekene.

Denne måten å tenke på var det grunnleggeren av de moderne olympiske leker, Pierre de Coubertin som kom med. Han ønsket at OL skulle være en arena for fredelig kappestrid mellom nasjoner.

Den olympiske våpenhvilen (som omfatter en periode før, under og etter OL og de paralympiske leker) for OL i Beijing i 2022 ble vedtatt i desember 2021 og senest denne uken oppfordret presidenten i FNs generalforsamling, Abdulla Shahid, alle deltagerland til å overholde våpenhvilen i perioden 27. januar til 20. mars.

Russland har alltid signert på den olympiske våpenhvilen, også i forkant av lekene i Beijing i 2022, men har altså brutt den to ganger på fjorten år.

De to store spørsmålene som melder seg i den forbindelse er hvorfor Russland går til krig eller foretar seg krigshandlinger i denne under perioden og om de kommer til å gjøre det på nytt i år.

Strategisk bruk av OL som avledningsmanøver?

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor akkurat under den olympiske våpenhvilen er det mulig å lansere to forklaringer eller strategier.

En forklaring kan være at Russland benytter seg av muligheten når resten av verden har all oppmerksomhet på OL. En annen forklaring kan være at OL ikke betyr noe som helst når Russland bestemmer seg for å gå til krig.

Oberstløytnant og direktør for strategisk kommunikasjon, Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets Høyskole, som i flere år har hatt særlig fokus russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier til Idrettspolitikk.no at russiske myndigheter, med Vladimir Putin i spissen, i 2008 og 2014 har brukt OL som en avledningsmanøver.

– Min tolkning er at Russland i begge tilfeller brukte de olympiske leker som villedning og avledning i forkant av et militært angrep, sier Karlsen.

– I 2008 var Vladimir Putin statsminister og deltok på åpningsseremonien i Beijing sammen med andre statsledere og alt fokus var rettet mot ham. Det gjorde at daværende president Dimitrij Medvedev fikk arbeidsro i noen dager og fikk etablert seg på bakken før omgivelsene fikk summet seg.

– OL hjalp Russland med å kjøpe seg tid både på bakken og i media, sier Karlsen.

Aage Borchgrevink, rådgiver i Helsingforskomiteen og med spesielt ansvar for landrådgivning tilknyttet Russland, Tsjetsjenia og Georgia er usikker på hvilken kobling disse konfliktene har til OL, og han påpeker at konflikten allerede hadde vart en stund før Russland gikk inn i Georgia.

– Mikheil Saakashvili som var president i Georgia da Russland gikk inn i Georgia i 2008 sto for det første omfattende angrepet i den korte militære fasen.

– Så jeg er usikker på hvor sterk koblingen er, men ting henger ofte sammen propagandamessig, sier Borchgrevink til Idrettspolitikk.no.

Det hører med til historien at etter at Mikheil Saakashvili gikk av som president i Georgia i 2013 flyttet han til Odessa i Ukraina, ble ukrainsk statsborger og var en kort periode guvernør i Odessa. Odessa er sentral i dagens konflikt mellom Russland og Ukraina.

Videre tror Borchgrevink at Russland ønsket å unngå en militær konflikt med Ukraina under lekene i Sotsji.

– Jeg tror Kreml ville ha unnagjort OL før annekteringen av Krim, for ikke å få kluss i arrangementet, sier han.

OL i Sotsji i 2014 varte fra 7. til 23. februar. I forkant av lekene hadde det vært trefninger mellom demonstranter og den russiskvennlige regjeringen i Ukraina og mange ble drept.

Også under lekene var det trefninger i hovedstaden Kiev og det førte til at flere ukrainske utøvere ønsket å gå med sørgebånd under lekene (noe IOC motsatte seg) og mange utøvere dro hjem.

Situasjonen annerledes i dag

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov gikk ut i media dagen etter at OL var over (men før de paralympiske lekene) og sa at Russland ikke hadde noen intensjon om å gå inn i Ukraina. Under ett døgn etter gikk de til militært angrep på Krim, midt under den olympiske våpenhvilen.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tror heller ikke at Russland ønsket å gå til krig midt underlekene på hjemmebane, men samtidig tror han at Russland utnyttet lekene til å skjule for resten av verden at de mobiliserte til angrep.

Karlsen sier at situasjonen er litt annerledes i 2022.

– Selv om den samme Lavrov sier at de ikke har til hensikt å gå til militært angrep på Ukraina i dag vil det ikke komme som en overraskelse om de gjør det. På den måten kan de ikke bruke OL som en avledningsmanøver denne gang.

– Russland har også varslet en militærøvelse i Hviterussland i 10.-20. februar og gir på den måten inntrykk av at de kan sette i gang en knipetangsmanøver mot Ukraina om de ønsker det.

– Om dette er en reel mobilisering til krig eller en brutal form for forhandlingsteknikk er vanskelig å si, sier Karlsen.

– Tilfeldig sammenfall mellom de olympiske lekene i henholdsvis 2008 og 2014 og russisk maktbruk

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høyskole og forskningsleder ved stabsskolen og ekspert på russiske militærstrategier er litt mer usikker på om angrepene mot Georgia og Ukraina i 2008 og 2014 kan knyttes til OL i en strategisk sammenheng.

– Jeg tror at det er et tilfeldig sammenfall mellom de olympiske lekene i henholdsvis 2008 og 2014 og russisk maktbruk i Georgia og Ukraina, sier Heier til Idrettspolitikk.no.

– Dette er fordi de to russiske intervensjonene tilsynelatende ble utløst av en lang rekke uheldige omstendigheter som samlet sett førte til raske og ukontrollerte motreaksjoner fra russisk side.

– Så vidt vi vet var det svært lite som var forhåndsplanlagt da russiske styrker rykket inn i Sør-Ossetia og inn mot Tiblisi og den samme var tilfelle på Krim seks år senere, sier Heier.

Heier tror også at Putin (som i 2014 igjen var president) og hans innerste krets reagert intuitivt da det plutselig ble klart at protestene på Majdan-plassen i Kiev ledet til et vestligorientert regimeskifte.

Da var det bare én ting som gjald, ifølge Heier: å sikre basekomplekset til Svartehavsflåten i Sevastopol slik at området ikke ble en NATO-base noen år frem i tid.

– Min vurdering er nok derfor at det er tilfeldighet at Russland brukte makt i forbindelse med OL-arrangementene.

Heier er helt på linje med sin kollega Karlsen når det gjelder den strategiske nytten Russland hadde av at OL foregikk samtidig som disse hendelsene.

– OL ble en kjærkommen røykskjerm som trakk verdens oppmerksomhet bort fra den ad hoc-baserte militære planleggingen og gjennomføringen av operasjonene, sier han.

Karsten Friis, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) tror ikke at Russland bryr seg om OL når de først velger å gå til krig.

– At de har gjort det under OL før er vel en indikasjon på at OL ikke er noen hindring for å gå til krig i alle fall.

– Om det er en tilfeldighet eller ikke er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er en viktig faktor.

– Men nå for tiden vet jo ingen hvordan de tenker i Kreml, avslutter Friis til Idrettspolitikk.no.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

Illustrasjonsfoto: IOC-president Thomas Bach og Russlands president Vladimir Putin på avslutningsseremonien i OL i Sotsji i 2014. Wikimedia Commons/The Presidential Press and Information Office.