GJESTEKOMMENTAR: «Fysisk vondt å se en så preget og fortvilet utøver»

Skrevet av Camilla Gjersem, 5 ganger NM-vinner i kunstløp og nå jusstudent

For en tidligere kunstløper som hadde OL som det store målet har det vært absurd å være vitne til årets olympiske leker.

Den olympiske drømmen handler om å opptre på den mest prestisjefylte scenen og nyte opplevelsen. For to av de russiske utøverne i årets leker ble drømmen i stedet et mareritt. Det er lite sannsynlig at de vil delta under neste OL, da nye yngre russiske utøvere vil overta stafettpinnen.

Russisk dominans

Russland var favoritt til å vinne i dameklassen i kunstløp under OL i Beijing. Spådommen realiserte seg. Russland endte med gull og sølv, men jubelscenene uteble. Anna Sjtsjerbakova som vant var fanget i dramaet som utspilte seg blant hennes lagvenninner Alexandra Trusova (sølv) og Kamila Valijeva (4. plassen). 

Artikkelforfatteren Camilla Gjersem som aktiv utøver. Hun har fem NM-gull og kom til finalen i EM i 2015. Nå studerer hun juss. Her er hun i aksjon i sin siste konkurranse i Kraysnoyarsk Universiaden i 2019.

Siden 2014 har internasjonal kvinnekunstløp vært dominert av russiske utøvere. Til felles har de ung alder og lav BMI. Den tekniske utviklingen har vært uten sidestykke.

Under Beijing-lekene ble det satt historiske quadruppelhopp for første gang utført av de tre russiske jentene som deltok. Vanskelighetsgraden er på høyden med de beste herrene.

For å komme dit har jentene vært underlagt et beinhardt treningsregime, med en trener med autoritær trenerstil, med tilhørende overvåkning av matinntak og vekt. Hele livet har disse jentene trent og optimalisert for årets begivenhet.

Bukket under for presset

For Valijeva endte mesterskapet med at hun sto i sentrum for nok en russisk dopingskandale. Og hun bukket under for presset.

Det var fysisk vondt å se en så preget og fortvilet utøver som tok til tårene med en gang programmet var ferdig.

Trusova leverte et meget godt program, men var så forbannet for at hun tapte gullmedaljen at hun bannet og ropte ut at hun hatet denne sporten og at hun aldri ville gå på isen igjen. Den mentale statusen på disse mindreårige er urovekkende. 

I avgjørelsen om Valijeva skulle midlertidig bli suspendert eller ikke, la CAS vekt på at deltaker-nektelse kunne føre til at utøveren fikk en «uopprettelig straff», men mye taler for at Valijevas deltakelse nettopp vil gi henne traumer og varige mén.

Hun ble satt i en umenneskelig situasjon og visste at dersom hun fikk medalje, ville hun ødelegge for de andre utøverne ved at det ikke ble medaljeseremoni, slik IOC hadde varslet på forhånd, og at hun ville bli møtt med enda mer negativ omtale.

Hun var også klar over at dersom hun ikke presterte, vil hun bli møtt med kjeft og kritikk fra hennes eget støtteapparat. Det er en svært vanskelig situasjon å håndtere for en 15-åring.

Rovdriften på barn må stanses

Det har lenge vært kjent for det internasjonale kunstløpmiljøet hva som har foregått i kulissene i Russland. Det er først nå majoriteten tar til ordet for at denne rovdriften på barn må stanses.

At Valijeva har fått i seg tre ulike hjertemedisiner, kan muligens være en forklaring på hvordan utøvere klarer å holde ut med 12 timers treningsdager, som for de aller fleste virker uoverkommelig.

De faktiske omstendighetene rundt dopingsaken må fortsatt utredes og avklares. I lys av hennes unge alder og Russlands dopinghistorikk som gjør at russiske utøvere må konkurrere under ROC, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved deres metoder. Det vi vet er at hun har testet positiv på et forbudt stoff.

Anti-dopinginstituttet er tuftet på verdier som rettferdighet, likeverd og ansvarlighet, men når dopingreglementet ikke tilrettelegger for å iverksette strenge nok reaksjoner, er en alternativ måte å tvinge Russland til å legge om treningsmetodikk, for eksempel ved å heve aldersgrensen for deltakelse i mesterskap.

Norge fremmet forslag om å øke aldersgrensen til 17 år i mesterskap med begrunnelsen om å ivareta unge idrettsutøveres fysiske, psykiske og sosiale helse.

Kongressen til Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har endelig vedtatt at dette skal opp til behandling i sommer.

Kvinnefinalen var et stort kaos, men forhåpentligvis dråpen som gjør at forslaget får gjennomslag.

Illustrasjonsfoto: Kamila Valijeva sammen med trenerne sine etter kortprogrammet. Skjermdump.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/