KOMMENTAR: Store forventninger til den nye fotballpresidenten

Ullevaal stadion (Idrettspolitikk.no): Det var god stemning i konferansesalen på Ullevaal stadion da Lise Klaveness entret talerstolen og mottok presidentklubba fra sin forgjenger Terje Svendsen.

Talen hun holdt til forsamlingen som nyvalgt president falt også i god jord hos de drøyt 150 delegatene på Fotballtinget.

I talen fokuserte hun på alle de rollene hun har hatt i arbeidslivet, fotballivet og familielivet og som hun vil trekke på som Norges første kvinnelige fotballpresident.

Klaveness satt nederst i salen og fulgte oppspillet til valget av henne og de andre vervene som var på valg og bladde litt utålmodig i et ferdigskrevet manus som skulle brukes i åpningstalen.

Sterkt engasjement

Det var en engasjert og velformulert tale og hadde et abstraksjonsnivå og perspektiver som ingen andre presidenter i NFF har vært i nærheten av i NFFs 120 år lange historie. Men en gang gikk hun utenfor manus. Det var da hun kommenterte en av begrunnelsene til lederen for valgkomiteens for hvorfor de ønsket henne som president.

Lederen for valgkomiteen, Torleiv Sandvik, ga inntrykk av at de hadde lagt vekt på hennes elitefotballerfaring.

Hun mente at valgkomiteens leder måtte ha misforstått og sa klart og tydelig at «Bredden har en total egenverdi» og føyde til at om hun måtte velge så ville hun valgt bredde framfor topp.

Lise Klaveness kommer fra jobben som toppfotballsjef i NFF og når hun i sin programerklæring sier at bredden er viktigere enn toppen, så blir det lagt merke til. Det er noe hun vil bli målt på.

I talen var hun veldig påpasselig med å si at hun var en tillitsvalgt og ikke en idrettspolitiker. Det er ikke noen motsetning mellom disse benevnelsene.

For at hun skal ha tillit må hun opptre som en god politiker, og et av områdene hun må jobbe med er nettopp å få grasrota til å skjønne at det faktisk er en sammenheng mellom bredde og topp og ikke noe som bare nevnes i festtaler.

«Hårete mål»

For det er en potensiell konflikt som ligger og ulmer på dette området og som ble feid under teppet på dette Tinget mellom kos og klem og fine ord om den såkalte fotballfamilien.

Den har sitt utspring i den store seksårsavtalen som Fotball Media inngikk med TV2 i 2020, som går fra 2023 til 2028 og som har en totalverdi på 4,5 milliarder kroner.

Dagen før Tinget startet kom det en pressemelding om at NFF, Norsk Toppfotball og Toppfotball Kvinner hadde inngått et unikt samarbeid om toppfotball og med «hårete mål» som de selv skriver.

Denne avtalen er direkte koblet til medieavtalen og må ses på som en måte å imøtegå kritikken på som kom da avtalen ble inngått, blant annet om at Toppfotball Kvinner ikke var med i forhandlingene.

Samarbeidsavtalen kom overraskende på de fleste og det ble heller ikke nevnt noen summer eller tall som viser fordeling mellom de tre partene eller hvor mye toppfotballen tar av kaka på bekostning av bredden i denne avtalen.

Flere delegater hadde hørt at toppfotballen med denne avtalen hadde omfordelt opp mot 200 millioner kroner fra bredde til topp siden avtalen ble underskrevet med TV2 i 2020, men dette fikk Tinget ingen informasjon om.

«Manglende åpenhet»

Derfor var det meget spesielt å høre lederen for Kontrollkomiteen, Janne Dirdal fra talerstolen begge dagene tinget varte. Hun sablet ned praksisen med hemmelighold og omfordeling av penger uten at Fotballtinget får innsikt i hva det blir forhandlet om og hvilke summer det er snakk om.

Første dag kommenterte Dirdal det Kontrollkomiteen hadde anført i årsrapporten og som omhandlet praksisen på dette området. Der står det blant annet:

«Det er Kontrollutvalgets oppfatning at Forbundstinget ved denne forvaltningspraksisen ikke gis reell innflytelse på hvordan Fotballforbundets samlede midler fordeles mellom topp og bredde, mellom kvinner og menn, mellom aktivitet og administrasjon. Det er også kontrollutvalgets oppfatning at prosessene rundt fastsettelse av ressursfordelingen har vært preget av manglende åpenhet, innsyn og mulighet for kontroll.»

Det står også:

«Det er Kontrollutvalgets oppfatning at Norges fotballforbunds forvaltningspraksis med fordeling av store deler av fotballfamiliens inntekter forankret i langsiktige avtaler med interesseorganisasjon(-er), uten å sikre reell innflytelse fra Forbundstinget, ikke kan anses som forsvarlig forvaltningspraksis.»

Uansett hvordan du vrir og vender på disse formuleringen er det sterk kost.

Og ikke nok med det, denne kritikken ble gjentatt av Kontrollutvalgets leder bare noen timer før Lise Klaveness ble valgt, om avtalen som ble inngått dagen før Tinget startet.

Om ikke den nye presidenten og det nye styret åpner opp om realitetene i denne saken kan det fort bli et nytt grasrotopprør i norsk fotball.

Et produkt av Qatar-opprøret

For grasrotopprør preget dette Tinget mer enn noen gang før. Etterdønningene av Qatar-opprøret som startet for nøyaktig ett år siden og som endte med et ekstraordinært fotballting i fjor sommer satt også sitt preg på dette fotballtinget.

På mange måter er Lise Klaveness et produkt av dette opprøret og jeg tror neppe hun hadde blitt presidentkandidat om ikke grasrota hadde kjempet fram et ekstraordinært fotballting i fjor sommer.

Jeg tror heller ikke NFFs etiske komité hadde fått med seg nye medlemmer med bakgrunn i menneskerettighetsarbeid og kritikk av Qatar uten dette samme opprøret.

Lise Klaveness sa i 2018, da hun tiltrådte som elitedirektør i Norges Fotballforbund at hun ikke ville reise til VM i Qatar om Norge skulle kvalifisere seg. Da debatten raste som verst, sa hun at hun var mot boikott, og når hun nå entrer manesjen som fotballpresident har hun lovet å dra til FIFA-kongressen i Doha i Qatar i slutten av mars for å snakke FIFA midt imot.

Det står respekt av det Lise Klaveness har sagt og gjort i Qatar-saken, selv om mange ble skuffet da hun ikke støttet en boikott av Qatar.

Nå gjenstår det å se hvor lenge hun greier å stå midt i den internasjonale «fotballfamilien» og framsnakke menneskerettigheter og gjøre seg upopulær på den måten.

Alt hun foretar seg i denne saken og i andre saker vil bli kritisk gått etter i sømmene med en etisk komité som endelig ser ut til å fungere etter hensikten.

Oppreisning til Qatar-kritikere

Rapporten de ga om NFFs Qatar-utvalg og etterarbeidet etter det ekstraordinære fotballtinget er ikke noe annet enn slakt.

Et av punktene der de kommer med skarpeste kritikk er når det gjelder bruk av kilder. Etisk komité mener at NFF har stolt altfor mye på informasjon fra myndighetene i Qatar og ikke hørt på de få kritiske røstene og organisasjonene som finnes på dette området.

Idrettspolitikk.no har vært en av mediene i Norge som har vært kritisk til kildebruken til NFF og som har fått kritikk av sentrale personer i NFF for det. Og på det ekstraordinære tinget i fjor latterliggjorde dirigenten og sentrale ledere i norsk fotball Frode Lia som representerer Christiania Ballklubb når han påpekte det samme. Det finnes flere eksempler.

Rapporten til NFFs etiske komité gir til en viss grad de kritiske røstene oppreisning, men den store testen er om NFF og Lise Klaveness tar til seg kritikken som eventuelt måtte komme i tiden framover.

At Fotballtinget mot to stemmer(!) vedtok Vålerenga Fotballs forslag om å forhindre sportsvasking ved ikke å delta på treningsleirer i land som bryter menneskerettighetene eller inngå avtaler med sponsorer som er tilknyttet disse landene må også ses på som en seier for dem som mobiliserte til kamp mot VM i Qatar.

Det var en kort debatt om lønnsnivået til den nye presidenten som totalt sett kryper opp mot 1,9 millioner kroner hvis du inkluderer kjøregodtgjørelse.

Mange på grasrota reagerer sikkert på lønnsnivået og den enkleste måten Klaveness kan forsvare lønna si på er å vise seg som en god tillitsvalgt og en god idrettspolitiker.

Illustrasjonsfoto: Påtroppende fotballpresident Lise Klaveness får råd av avtroppende fotballpresident Terje Svendsen på Fotballtinget 2022. Foto: Andreas Selliaas.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/