Slik hjalp Russland og Qatar hverandre til å få fotball-VM i 2018 og 2022

Da FIFA bestemte at fotball-VM i 2018 og 2022 skulle stemmes over samtidig bestemte Russland og Qatar seg for å samarbeide. Det endte med at begge fikk hvert sitt VM.

Knapt et år før FIFA tok avgjørelsen om hvem som skulle få VM i 2018 og 2022 inngikk de to et strategisk samarbeid om å få VM og inngikk store gass- og oljeavtaler som en del av dette samarbeidet.

Dramatisk vending

Uten Qatar hadde ikke Russland fått fotball-VM i 2018 og uten Russland hadde ikke Qatar fått fotball-VM i 2022.

Søknadsprosessen endret seg dramatisk da FIFAs eksekutivkomité i mai 2008 besluttet å bringe både VM i 2018 og 2022 i spill. Arrangørene av begge sluttspillene skulle avgjøres med én avstemning 2. desember 2010.

Før denne beslutningen hadde den mektige qatarske presidenten i Det asiatiske fotballforbundet (AFC), Mohammed Bin Hammam støttet Australias VM-søknad som opprinnelig ønsket VM i 2022. Australia var på det tidspunktet medlem i AFC og Qatar hadde ennå ikke lansert sitt VM-kandidatur.

Bin Hammam hjalp Australia både med strategiske råd og påvirket også representanter fra asiatiske medlemsland som satt i FIFAs eksekutivkomité og som skulle være med på å bestemme hvem som skulle få VM.

Australia fikk også australske statsledere til å avtale møter med daværende Russlands president, Dmitrij Medvedev på G20 og G8-møter for å få han til å stille seg bak den australske søknaden.

Russland ønsket også VM og ville enten ha VM i 2018 og 2022.

Ny dramatisk vending

Da søknadsfristen gikk ut i mars 2009 hadde også Qatar meldt seg på. I begynnelsen av 2010 bestemte FIFA-president Sepp Blatter at bare europeiske land kunne søke på VM i 2018 og resten av kandidatene kunne søke på VM i 2022.

Det endret spillet helt og førte til at Mohammed Bin Hammam sviktet Australia og promoterte Qatars VM-søknad og samtidig hjalp Russland med sin VM-søknad.

I ettertid har det dukket opp en lang rekke korrupsjonssaker der Bin Hammam er involvert. Han ble senere utestengt fra all fotball på livstid. Bin Hammam anket suspensjonen til Idrettens voldgiftsrett, CAS, men anken ble avslått.

Hos daværende statsminister Vladimir Putin og sportsminister Vitalij Mutko i Moskva, ble det også lagt en strategi for VM i 2018 og 2022. Den hadde fokus på et samarbeid med Qatar og avtaler som hadde nasjonal interesse.

I denne strategien sto blant annet Igor Setsjin sentralt. Igor Setsjin var og direktør for det gigantiske russiske oljeselskapet Rosneft. Han har sterk tilknytning til en gruppe tidligere KGB- og FSB-folk fra St. Petersburg og hadde siden 1991 vært en av Vladimir Putins nærmeste allierte.

Gass- og oljeavtaler

I 2010 var Igor Setsjin visestatsminister og i april 2010 ble han sendt til Qatar for å forhandle fram en gassavtale mellom Russland og Qatar.

På møtene i Qatar ble det også snakket om VM i 2018 og 2022 det viser eposter som en varsler (whistleblower) i den australske VM-komiteen har lekket.

Saken fortsetter under epostene som viser hvordan Qatar og Russland planla møter om fotball-VM.

mails_sensurert

En uke etter Igor Setsjins besøk i Doha, offentliggjorde Russland og Qatar en felles gassavtale. Sammen skulle de utvinne gass fra Jamal-halvøya, og fra et stort gassfelt i Sibir.

Forholdet mellom Russland og Qatar ble enda tettere da Bin Hammam ble invitert til Moskva i slutten av oktober og begynnelsen av november 2010. Det var knapt en måned før avstemningen i FIFAs eksekutivkomité.

I den russiske hovedstaden møttes Bin Hammam, Vitalij Mutko og statsminister Vladimir Putin. Temaet for møtet var bilaterale sportsavtaler mellom Russland og Qatar.

2. november 2010 landet emiren av Qatar i Moskva der han møtte president Dmitrij Medvedev. Temaet for møtet var en handelsavtale mellom de to landene.

I møtet deltok også Putin, samt Gazproms direktør, Alexeij Miller. Gazprom var en av hovedsponsorene for VM i Russland. Etter det økte handelen mellom Russland og Qatar. Et Qatar-fond (Glencore) kjøpte blant annet 19,5 prosent av aksjene i Rosneft, der altså Igor Setsjin var direktør.

Like før krigen i Ukraina solgte Glencore seg ut av Rosneft.

Etter krigen i Ukraina startet har myndigheter i forskjellige land innført sanksjoner mot mektige russiske personer og beslaglagt deres eiendeler. 2. mars beslagla, for eksempel franske tollmyndigheter yachten «Amore Vero», som tilhører Igor Setsjin.

Alexeij Miller og Gazprom har vært en av de største sponsorene til UEFA. UEFA har trukket seg fra alle sponsoravtaler med Gazprom. Alexeij Miller ble satt på amerikanske sanksjonslister i 2018, men det er ikke innført ytterligere sanksjoner mot ham som følge av krigen i Ukraina, selv om han er en nær støttespiller av Vladimir Putin.

Den russiske oligarken og Chelsea-eieren Roman Abramovitsj spilte også en sentral rolle da Russland fikk VM i 2018. Han skal ikke ha samarbeidet med Qatar, men bidro til å påvirke FIFA-representanter, blant annet FIFA-president Sepp Blatter.

Abramovitsj forsøker nå å selge Chelsea for å omme seg unna sanksjonene som omfatter alle dem som er i kretsen til Vladimir Putin.

Illustrasjonsfoto: AFC-president Mohammed Bin Hammam (nr. 2 fra venstre) og den russiske sportsministeren Vitalij Mutko (helt til høyre) på Den røde plass kort tid før FIFA avgjør fotball-VM i 2018 og 2022. Fotograf ukjent.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/