KOMMENTAR: Blir nye Champions League en ny Superliga?

Kommer laget ditt med i Champions League fra 2024-sesongen er det garantert en inntekt på ca. 400 millioner kroner. Hvor sannsynlig er det at et norsk lag kommer gjennom nåløyet?

For knappe to uker siden leverte Den europeiske klubbforeningen (ECA) – ledet av Nasser Al-Khaleifi fra Qatar – sitt endelige forslag til Champions League-struktur for sesongen 2024/25.

Det er ventet at UEFA vil godta forslaget om kort tid, kanskje med noe få justeringer.

Fjerner gruppespill

Det nye Champions League-formatet, også kalt den «Den sveitsiske modellen» vil for det første øke turneringen fra 32 til 36 lag og kampene settes opp etter et seeding-system der lagene blir rangert fra én til 36.

Hovedgrepet er likevel at UEFA kvitter seg med gruppespill med fire lag i hver gruppe, slik det er i dag, og går over til et seriesystem der alle lag er garantert ti kamper – fem hjemmekamper og fem bortekamper.

Kommer du helt til finalen får du 17 kamper og kan plusse flere hundre millioner kroner på de 400 millionene du får i inngangspenger.

Sluttspillet

Når alle har spilt ti kamper vil de åtte lagene med fleste poeng gå videre til cupspillet og de tolv siste lagene vil være ferdig i Champions League og få en plass i Europa League (det andre Europa-cup-nivået).

Lagene som havner på 9. til 16. plass skal spille playoff (hjemme og borte) mot lagene som havner på 17. til 24. plass. Kampene trekkes.

Når disse lagene har gjort opp for seg følger vinnerne i disse åtte playoffkampene de åtte lagene som havnet øverst på tabellen i grunnspillet til et sluttspill. ‘

Da er det cupturnering med hjemme- og bortekamp, slik det er i dag. I sluttspillet settes førsteplassen opp mot nummer 16, andreplassen mot nummer 15 osv.

Det spilles én finalekamp.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Slik ser oppsettet for dagens kvalifiseringer til de tre Europa-cupene Champions League, Europa League og Europa Conference League ut. Dette blir kastet rundt på i 2024.

Flere interessante kamper?

Argumentene for å gjøre det på denne måten er flere. Det selvsagte er at lagene som deltar skal tjene mer penger.

Et annet argument er at man ikke er slått ut av turneringen hvis man for eksempel taper de to første kampene.

I tillegg vil hvert lag møte flere lag med forskjellig kvalitet og på flere steder i Europa. Det skal skape større interesse flere steder vi Europa.

De største ligaene får flere plasser

En av problemstillingene det har vært mest debatt om er om hvordan de fire nye plassene skal fordeles. Slik forslaget står nå skal:

  • En direkteplass gå til serievinneren til den 11. beste nasjonen på UEFA-rangeringen, også kalt «Champions Path» (i fjor var det Skottland og så langt i år er det Serbia)
  • En plass går til et lag i den 5. beste nasjonen på UEFA-rangeringen, også kalt «Nations Path» (i dag er det Frankrike, med Portugal halsende etter)
  • De to siste plassene fordeles etter en koeffisient basert på prestasjonene de fem siste årene (dette for å sikre at de mest populære og rikeste lagene som har en dårlig sesong skal få en sjanse til å komme med)

Intens maktkamp

Det har vært intense forhandlinger og åpenlys krangling om hvordan de forskjellige Europa-cupene skal hektes sammen.

Krangelen har foregått mellom de forskjellige foreningene som representerer de nasjonale ligaene (European Leagues), de europeiske klubbene (ECA), de største og rikeste klubbene (som i stor grad sammenfaller med klubbene som lanserte Superligaen i april i fjor) og spillerforeningen (FIFPro).

Problemstillingene er om hvilke nasjoner som skal få flest lag med, hvordan man skal kvalifisere seg til de forskjellige turneringene, hvor mange kamper som skal spilles og kampbelastningen til spillerne.

Uenighetene ble større da UEFA innførte Europa Conference League (eller Serieligaen som noen merkelig nok kaller det i Norge) denne sesongen.

Uenighetene har ført til justeringer på det opprinnelige forslaget til den «sveitsiske modellen» og også til endringer på dagens kvalifisering til Europa League og Europa Conference League.

I det opprinnelige forslaget skulle de fire semifinalelagene i den nye Champions League-strukturen automatisk være kvalifisert til neste års Champions League.

Det ble fjernet etter protester fra Europa League, som i hovedsak representerer de mellomstore ligaene, fordi det ble sett på som en favorisering av de største og rikeste klubbene.

Da dette ble fjernet godtok blant annet European Leagues å velge ut to lag basert på en historisk koeffisient.

Men det er innført restriksjoner på bruk av koeffisient som grunnlag for å kvalifisere seg til Champions League. Du må havne på plassen etter direkte Champions League-plass for å få bruke koeffisienten din.

Hvis for eksempel Manchester United havner på 6. plass i Premier League (med en høy koeffisient) og bak Brighton som har en lav koeffisient, så får ikke Manchester United Champions League-plass, men begge lagene går rett inn i Europa League.

Dette for å sørge for å beholde motivasjonen til å gjøre det godt i egen liga og ikke spekulere i å bruke koeffisienten for å kvalifisere seg til Champions League.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Slik ser dagens UEFA-rangering ut.

Kronglete vei for de minste lagene

Serievinnerne har alltid muligheten til å kvalifisere seg til gruppespillet i Champions League, men det er en tung vei for de minste klubbene og nasjonene.

Bodø/Glimt kom inn i 1. kvalifiseringsrunde (av tre pluss playoff), røyk for polske Legia Warszawa og ble kastet rett inn i Europa Conference League (og ikke inn i Europa League).

Etter at det nye og tredje nivået i Europa-cupen ble introdusert denne sesongen (Europa Conference League) har det vært vanskeligere for små og mellomstore lag og nasjoner å kvalifisere seg til Europa League (det andre nivået av Europa-cuper). Dette blir det en endring på fra 2024.

Fra i år og fram til 2024 er det stor forskjell på å bli nummer to i serien i en nasjon som er på 16. plass eller dårligere på UEFA-rangeringen og hvis du er fra en nasjon på 15. plass eller bedre.

Har du i dag havnet på 2. plass i serien i en nasjon som er på 16. plass på rangeringen må du spille kvalifisering til Europa Conference League.

Er du serietoer i en nasjon som er på 15. plass på nasjonsrankingen får du spille Champions League-kvalifisering.

Det har med andre ord vært umulig for de lavest rangerte lagene å kvalifisere seg til Europa League. Det blir det en endring på fra 2024. Da får toerne i nasjonene fra 16. til 33. plass spille kvalifisering til Europa League.

Hvordan blir det med norske lag fra 2024?

Det spørsmålet de fleste ønsker svar på i Norge er hvor enkelt det blir for norske lag å kvalifisere seg til Champions League og Europa League når den nye kampkalenderen trer i kraft.

For det første blir det mye lettere å kvalifisere seg til Europa League fordi lag som ryker ut i Champions League-kvalifisering ikke automatisk blir kastet inn i Europa Conference League og fordi serietoer i Norge (så lenge Norge er bedre enn nummer 33 på UEFA-rankingen) får mulighet til å kvalifisere seg til Europa League.

Det kan også bli lettere å kvalifisere seg til Champions League forutsatt at Norge klatrer på UEFA-rankingen.

Fra 2024 vil den 11. beste UEFA-nasjonen få automatisk plass i Champions League. Hvis Norge klatrer til 11. plass, går den plassen altså til et norsk lag.

Hvis samme lag vinner både Champions League og hjemlig serie vil det frigjøres en plass til (som ikke går til et lag i ligaen til dette laget) og gis til serievinneren i nasjonen som er nummer tolv på UEFA-rangeringen.

Hvis Norge klatrer til 12. plass på nasjonsrankingen vil altså denne plassen gå til den norske serievinneren.

Legger press på hjemlige ligaer

Når det gjelder antall kamper har ikke dette bare vært et diskusjonstema i Europa, men også ført til konflikt mellom UEFA og FIFA. FIFA-president har luftet ideene om fotball-VM annethvert år og en utvidet global klubbturnering.

Dette er i strid med UEFAs egne planer, men skulle alt la seg gjennomføre vil kampkalenderen til de beste lagene bli helt tettpakket og kampbelastningen for spillerne på disse lagene helt vanvittig. Det vil garantert føre til en ny diskusjon om turneringsformater.

Mange har sammenlignet det nye Champions League-formatet med det fatale Superliga-prosjektet som strandet etter bare 48 timer i april i fjor.

Superligaen skulle bestå av 20 klubber der femten alltid var automatisk kvalifisert og fem andre lag kunne kvalifisere seg. Klubbene i Superligaen skulle fortsatt spille i hjemlige ligaer.

De to modellene er med andre ord forskjellige, men det knytter seg stor spenning til hvordan den økonomiske fordelingen mellom klubbene som får spille i den Champions League-ordningen de første årene og de som ikke kommer med utvikler seg.

Fører den nye ordningen til at de rike blir enda rikere og samtidig føler at kampbelastningen blir for stor er det fullt mulig at Superliga-ideen kan oppstå igjen og at den nye Champions League-ordningen bare er en forløper til en ny Superliga i Europa.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/