KOMMENTAR: Lise Klaveness er avhengig av hjelp fra de nordiske landene

Fotballpresident Lise Klaveness har fått mye heder og ære etter FIFA-kongressen i Doha 31. mars der hun kom med skarp kritikk av FIFA og VM-vertskapet Qatar.

Hun har blant annet fått Fritt Ords honnør og Oslo-turbanen. Det er hyggelig og fortjent. Nå gjelder det å dra saken videre, for å bruke Klaveness’ egne ord.

«Nå gjelder det å dra saken videre»

I sin takketale etter å ha fått Fritt Ords honnør sa Klaveness blant annet:

«Jeg har de siste ukene fått kjenne hvordan press for ikke å bruke stemmen sin offentlig kan være i sensitive saker, i sensitiv kontekst. Jeg har respekt for at FIFA lot oss komme til orde med et kritisk innlegg. Vi har i ettertid fått tilbakemeldinger fra kollegaer fra mange andre land, også ikke-vestlige, om at det var viktig å løfte debatten på FIFA-kongressen.

Nå gjelder det å dra saken videre.»

Det er viktig nå at NFF, Lise Klaveness og resten av heiagjengen skjønner at samtidig som Norges fotballpresident reiser rundt og mottar heder og ære, så jobbes det hardt i kulissene for å gjøre Lise Klaveness irrelevant i Qatar-spørsmålet og å drukne hennes kritikk i positivt spinn fra VM-komiteen og fra FIFA.

Motangrepene til VM-sjef Hassan Al-Thawadi og FIFA-president Gianni Infantino rett etter Klaveness’ tale i Doha er et forvarsel om hva som kommer.

Fersk president

Flere kilder Idrettspolitikk.no snakket med på FIFA-kongressen i Doha mente at det kunne være en fordel for Klaveness at hun var fersk i gamet som president og at hun derfor kunne unnskyldes for at hun ikke visste hvordan spillet foregår på en arena som dette og at det ville være en fordel for henne at kritikken ville dø ut.

Andre mente at hun var et frisk pust som sa det mange andre ikke turte å si og at hun kunne få støtte og gjennomslag for hennes og NFFs verdiarbeid om hun nå spiller kortene sine klokt.

Skal hun og NFF greie å gå fra ord til handling og få resultater i sitt arbeid for å endre FIFA og Qatar er Klaveness avhengig av hjelp og støtte fra dem som er mer drevne i gamet.

Både for å vise at hun ikke står alene og for å få drahjelp fra noen som har innsikt i hvem som er venn og fiende og hva som skal til for å få gjennomslag.

Og her spiller de nordiske kollegene en viktig rolle, og særlig den danske og svenske presidenten.

Begge sitter i UEFAs eksekutivkomité (UEFAs styre) og den danske presidenten har også en fot innenfor i en av FIFAs komiteer. Jesper Møller (DBU) og Hans-Erik Nilsson (SvFF) har også vært i gamet i mange år. Er de venn eller fiende?

Lise Klaveness var pålagt å holde tale på FIFA-kongressen av det ekstraordinære fotballtinget som ble avholdt i juni 2021. Hadde ikke Klaveness vært president, måtte uansett den norske fotballpresidenten – hvem enn det måtte være – framlagt det samme budskapet for vertskapet i Qatar.

Ordlyden hadde sikkert vært annerledes og fokuset på skeives rettigheter hadde garantert ikke hatt samme troverdighet med en annen president på talerstolen.

Jeg tror neppe forgjengeren Terje Svendsen eller mange andre hadde fått den oppmerksomheten som Klaveness fikk, heller.

Kan hun stole på de nordiske kollegaene?

Spørsmålet nå er hvordan de nordiske forbundene sammen kan bidra til å løfte fram de verdiene som de mener det er viktig at FIFA tar innover seg og følger opp.

Både Karl-Erik Nilsson og Jesper Møller har stilt seg bak talen til Klaveness, men samtidig får jeg en følelse av at de skyver den norske presidenten foran seg i Qatar-spørsmålet.

Karl-Erik Nilsson var ikke til stede i Doha fordi han ville trøste det svenske landslaget etter at de røyk ut av playoffen til Qatar-VM mot Polen bare noen dager i forveien.

På spørsmål om hva han syns om talen til Lise Klaveness sa han følgende til Dagens Nyheter:

– En veldig sterk og personlig tale, og et tydelig standpunkt som viser hvordan vi i Norden ser på disse spørsmålene.

Karl-Erik Nilsson fremhever sin egen innsats i 2018 da han tok opp likelønn mellom kjønnene og den finske presidentens (Ari Lahti) tale til FIFA-kongressen i mai 2021, der han også tok opp migrantarbeidernes situasjon i Qatar.

Lahti nevnte verken måten Qatar fikk VM på eller de skeives rolle i Qatar, slik Klaveness gjorde.

Rett etter at FIFA-kongressen var slutt i Doha fortalte Jesper Møller til Idrettspolitikk.no og Fotball.tv at han også sto fullt og helt bak Klaveness’ tale. Også han fremhevet Lahtis tale i 2021 og sa at det er bra at de nordiske presidentene sier ting på rundgang.

– Den har vi avstemt på forhånd, sa Møller på spørsmål om hva han syns om talen til Klaveness.

– Jeg ville brukt mine ord, hun brukte sine ord, sa han videre.

Til TV2 svarte Møller i tillegg følgende på spørsmålet om han syns at den norske presidenten var modig som tok ordet på denne måten:

– Ja, det synes jeg, men egentlig er det ikke noe nytt fra hva Ari Lahti sa i fjor. Og man behøver ikke være modig for å gå på talerstolen til FIFA, det er en del av jobben.

I den sammenheng er det viktig å legge til at Ari Lahti holdt sin tale digitalt fordi FIFA-kongressen 2021 ikke kunne organiseres på vanlig måte på grunn av koronasituasjonen. Kongressen ble også styrt fra Zurich i Sveits og ikke fra Doha i Qatar.

Hadde Ari Lahti sagt og gjort det samme i år?

Arbeidet videre for NFF og Lise Klaveness dreier seg om å få innsikt og deretter innflytelse for å få gjennomslag for sine prioriteringer, prioriteringer som de også er pålagt av det ekstraordinære fotballtinget i fjor å få gjennomslag for.

Da kan innpass i FIFAs forskjellige komiteer være et viktig mål. I dag har NFF ingen – null – representanter i FIFAs til sammen fjorten komiteer. Alle de andre nordiske landene er representert i en eller flere av FIFAs komiteer.

NFF har ingen representasjon i FIFA

I tillegg til FIFA Council (FIFAs styre) har FIFA syv permanente komiteer og seks komiteer som tar for seg etiske spørsmål og godt styresett.

Her er en oversikt over representasjonen til de nordiske landene og representasjonen til Qatar.

Norge: Ingen

Sverige: Magnus Forssblad (medisinsk komité), Caroline Jonsson (stakeholderkomiteen), Thomas Bodstrøm (appellkomiteen)

Danmark: Jesper Møller (organisasjonskomiteen for FIFA-konkurranser), Mads Øland (stakeholderkomiteen)

Finland: Aki Riihilahti (stakeholderkomiteen)

Færøyene: Christian Andreasen (appellkomiteen)

Island: Geir Thorsteinsson (medlemsforbundskomiteen), Gudni Bergsson (disiplinærkomiteen)

Qatar: Hany Taleb Al-Raeesi (dommerkomiteen), Salman Al-Ansari (appellkomiteen), Saoud Al-Mohannad (FIFAs styre)

Kunnskap og innflytelse

Kunnskap om hva som skjer i FIFA og hvilke allianser som gjelder i de forskjellige fotballpolitiske stridsspørsmålene har vært en mangelvare i NFF i mange år. Dette har også NFFs etiske komité påtalt i sin siste rapport.

Man kan ikke forvente seg å få innflytelse med en gang man får plass i en komité, men man får informasjon og kan observere det som skjer og det kan være nyttig når NFF skal posisjonere seg i framtiden.

For å få innpass og ikke bli skviset ut rett etter startskuddet har gått er det viktig at Lise Klaveness og NFF får drahjelp av de nordiske forbundene og at de står sammen når stormen kommer for å vise at det faktisk eksisterer et nordisk samhold på dette området. Da er det enklere å lykkes.

I internasjonal fotballpolitikk holder det ikke å være profet i eget land.

Illustrasjonsbilde: NFF-president Lise Klaveness like før hun skal på talerstolen i Doha i Qatar. Hun sitter mellom konstituert generalsekretær Kai-Erik Arstad og visepresident Arne Larsen Økland. Foto: Andreas Selliaas.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/