KOMMENTAR: Når kommer vi til å la russiske utøvere konkurrere med oss igjen?

Krigen i Ukraina har også blitt en kamp på idrettsbanen. Russere blir utestengt fra internasjonale konkurranser i hele verden og alle internasjonale konkurranser blir flyttet ut av Russland. Hvor lenge varer det?

I forbindelse med Russlands markering av seieren over nazi-Tyskland i 1945 og avslutningen på andre verdenskrig i Europa 9. mai i år har den russiske TV-kanalen Match TV spilt inn en musikkvideo med kjente russiske idrettsutøvere der de synger «Vi trenger en seier» skrevet av Bulat Okudzhava.

Russiske utøvere støtter Putin

Med på videoen er kjente håndballspillere, boksere, futsalspillere, rugbyspillere, MMA-utøvere og rytmisk sportsgymnaster. Den mest kjente utøveren er kanskje OL-vinneren i høydehopp Anna Tsjitsjerova.

Tidligere har kjente russiske utøvere også deltatt på markeringer til støtte for Putin og krigen han fører i Ukraina, til total fordømmelse fra omverdenen.

Det store spørsmålet er om de vet hva de gjør og kanskje: hvorfor gjør de det?

Det er ingen tvil om at slike opptredener gjør det vanskeligere for russiske utøvere, uansett om de er med på slike markeringer eller ikke, å komme tilbake på den internasjonale idrettsarenaen igjen, hvis det er det de ønsker.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Den russiske turneren Nikita Nogorny ledet ungdomsarmeen Yunarmia under «Seiersparaden» på Den Røde Plass, 9. mai 2022. Foto: Skjermdump Match TV.

Idrettsledere snakker med to tunger

Idrettsledere har en tendens til å åle seg unna vanskelige problemstillinger når de blir konfrontert med det politiske innholdet i idretten. Det har vi senest erfart i Norge i forbindelse med fotball-VM i Qatar og vinter-OL i Beijing.

Når kravene om boikott kommer forsvarer man deltagelse enten med at idretten kan være et verktøy for forsoning og at idretten er en fin arena for dialog, særlig når de politiske forbindelsene ikke er på topp.

Og nesten i samme åndedrett forsvarer man seg med at siden norske og andre lands myndigheter driver handel og har forbindelser til stater som vi vanligvis ikke liker å sammenligne oss med, så da kan idretten gjøre det samme.

Dette er en farlig balansegang og setter idretten i sjakk.

Krigen i Ukraina er tragisk og spesiell på flere måter. Hvis idretten følger norske og andre lands myndigheter når det gjelder normalisering med Russland kan det ta veldig lang tid før Russland kommer tilbake igjen i den internasjonale idrettsfamilien.

Hva skal til for å inkludere russerne igjen?

Men det er også andre faktorer som gjør dette til en komplisert sak for idretten, uavhengig av om den følger retningslinjer fra nasjonale myndigheter eller ikke.

For det første vil russiske utøveres uttalelser og handlinger være et hinder for forsoning. Det er vanskelig for andre utøvere å konkurrere mot utøvere som har forsvart Putins krig i Ukraina.

Denne mellommenneskelige konflikten forsterkes av at enkelte medier i tillegg dyrker konflikten mellom russiske og norske og andre lands utøvere.

Ikke sjelden får vi artikler der norske utøvere er sjokkert over russiske utøveres handlinger i denne konflikten.

Det blir derfor spennende om de samme mediene greier å gå bak fasaden når Putin er borte for å finne ut om de samme utøverne gjorde det de gjorde frivillig eller under tvang og om det ligger et element av forsoning hvis det siste er tilfellet.

For det andre blir det interessant å se hvilken rolle utøvere som ikke har tatt stilling til krigen og som konkurrerer i utlandet får i tiden framover.

Mange russere som spiller på lag eller som konkurrerer i Vesten får fortsatt delta i internasjonale konkurranser (men mange blir også nektet deltagelse).

Russere får fortsatt spille i NHL, Bodø/Glimt har en russisk keeper som spiller som vanlig og russere spiller fortsatt bandy og løper orientering i Sverige. For å nevne noen eksempler.

Det betyr at russere ikke er russere, men at vi definerer russere på forskjellig måte. Det kan bidra til forsoning når krigen er over.

I forlengelsen av dette er det interessant å se at utlendinger som deltar i idrett i Russland blir stadig færre og at dem som fortsatt konkurrerer på sine lag i Russland blir pekt ut som syndebukker.

Ett eksempel er finske ishockeyspillere som fortsatt deltar på sine lag i KHL. De får ikke lenger være med på det finske landslaget.

For det tredje kan forskjellsbehandlingen av utøvere og ledere ha noe å si for russisk deltagelse i framtiden.

I stor grad er det utøverne som blir straffet på grunn av krigen i Ukraina, mens lederne slipper billigere unna. Mange mener at det bør være omvendt.

At mange russiske idrettsledere fortsatt klamrer seg til sine poster i internasjonale posisjoner er etterlatenskaper fra Putins idrettsstrategi. Han søkte makt i internasjonal idrett ved å plassere støttespillere i sentrale posisjoner.

Hvis mange av dem fortsatt greier å klamre seg til sine poster, på tross av krigen i Ukraina, kan det bidra til at Russland kommer raskere tilbake i folden.

Internasjonal idrett er skadet for alltid

Det vil ta lang tid før internasjonal idrett kommer tilbake til en normalsituasjon igjen, hvis den noen gang gjør det. Vladimir Putins meningsløse krig i Ukraina kommer til å endre sikkerhetskartet i Europa og internasjonal politikk for all framtid.

Og siden Vladimir Putin bevisst har brukt idretten for å komme seg til makten og for å beholde den er idretten fanget i det samme spillet.

Det gjør også at internasjonal idrettspolitikk er endret for all framtid og at vestlige idrettsledere skal jobbe hardt framover med å bli tatt på alvor når den uttaler seg om idrettens selvstendighet og som en plattform for dialog.

Illustrasjonsbilde: Russiske idrettsutøvere deltar på en musikkvideo i regi av den russiske TV-kanalen Match TV der de synger «Vi trenger en seier», skrevet av Bulat Okudzhava. Foto: Skjermdump.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/