GJESTEKOMMENTAR: «Liverpool-supporterne skal ikke ha skylda for det som skjedde»

Skrevet av Aslak Sira Myhre (49), nasjonalbibliotekar og Liverpool-supporter

Det var fransk politi og franske ungdommer som sloss, ikke Liverpool-supportere. Og det var ikke falske billetter som var problemet i forkant av Champions League-finalen, skriver Aslak Sira Myhre i denne kommentaren fra Paris.

Å feire 49-års dagen sin på Champions League finale er den flotteste bursdagsfeiringa jeg har hatt noen gang. Sjøl ikke tapet for de kyniske og dessverre dyktige hvitkledde fra Madrid tar bort den utrolige opplevelsen av å være i Paris med femti eller hundre tusen andre Liverpool-supportere.

Dessverre kommer denne finalen til å drukne i det som skjedde utafor stadion før, under og etter kampen.

Arrangørene skyldte på oss

Da kampstart blei utsatt fortalte arrangørene at det skyldtes seint ankomne supporterne. Hver gang meldinga kom opp på storskjermene brølte Liverpool-supporterne i raseri. Eller det vil si, de Liverpool-supporterne som var kommet til plassene sine brølte. For vi visste at det var rein løgn.

Logistikken til denne kampen var organisert med to sikkerhetskontroller på vei inn til kamp. Først blei alle sjekka for billett gjennom ei sikkerhetssluse på utsida av stadion.

Etter det slapp vi inn og kunne gå fritt rundt stadion, kjøpe suvenirer, øl og mat. Derfra skulle vi så inn i ulike porter, A B C D osv. for å finne plassene våre på stadion.

Aslak Sira Myhre foran inngangen der mange Liverpool-supportere ble stoppet, selv om de hadde gyldig billett. Foto: Aslak Sira Myhre.

Stussa over få Liverpool-supportere

Fotballgal som jeg er, fant jeg plassen min to timer før kampstart for å ikke gå glipp av oppvarminga til Allison Becker og de andre keeperne til Liverpool som alltid kommer først ut på banen før kamp.

En time før kampstart stussa jeg over at alle Real Madrid fansen var på plass på tribunen, mens Liverpool supporterne tilsynelatende fortsatt satt ute med ei øl i sola. Etter hvert gikk jeg ut og så litt av hva som skjedde.

Tusenvis av Liverpool supportere som allerede hadde vist billett en gang og trodde de var på trygg grunn, sto fortvila utenfor gjerdene og blei holdt tilbake av opprørspoliti med batonger, skjold og visir. Klokka tikka stadig nærmere kampstart, og alle portene var stengt.

Jeg ble redd

Jeg veit ikke hvorfor det var sånn. Kort tid åpna eller brast inngangen, og folk strømma inn. Da slapp politiet løs tåregass, batonger og jaga folk med slag og spark. Jeg blei redd, og gikk inn til setet mitt, faktisk redd for å bli jaga fra stadion.

Den neste timen kom fansen inn på setene rundt meg. Det var unger og gamle damer som kom gråtende inn med tåregass i øynene. Folk var i sjokk, forbanna  og redde. Og for hver gang løgnen om for seint ankomne publikummere blei gjentatt, jo mer forbanna blei de som viste hva som faktisk pågikk.

Da fløyta blåste og kampen var slutt, satte vi kursen hjem. Kledd i rødt med hengende hoder. Jeg har gått fra fotballkamp på tre kontinenter, i trygge og utrygge byer og steder, med politi med og uten skarpe våpen. Men jeg har aldri opplevd noe som ligner på det som skjedde på veien ut fra stadion.

Det var ikke fotballsupporterne som var problemet

På den ene sida av den triste røde horden sprang det unge franskmenn. Hundrevis, som skreik og ropte til oss, knuste ting og raste.

På den andre sida opprørspoliti med skarpe våpen, skjold og visir. Tåregassen strømma, folk blei slått, trua og rana.

Jeg var heldig og kunne ta tilflukt i en hotellobby. Der traff jeg Bruce Grobbelar, den legendariske Liverpool keeperen. Også han hadde blitt gassa, og måttet presse seg inn til kamp. Med gyldig VIP-billett!

Jeg så sjølsagt ikke alt som skjedde i går. Men det jeg så var noen av de roligste engelske fotballfansene jeg noensinne har sett. I byen, på stadion og på vei ut og inn.

Jeg så ingen Liverpool-supportere som laga trøbbel eller slåss. Men jeg så mange som blei behandla som kriminelle, fra starten i sentrum av Paris og ut på stadion.

Og jeg veit at jeg måtte sitte i to timer inne i en hotellobby mens tåregassen lå som røyk i gatene utafor, og med jevne mellomrom seig inn i hotellet.

Det var et oppgjør i gatene utafor, men det var mellom fransk politi og franske ungdommer. Ikke fotballsupportere.

I 1989 fikk Liverpool supporterne skylda for en tragedie hvor 96 av deres mista livet. Det er et blødende sår i Liverpool enda. De skal ikke ha skylda for det som skjedde i går.

Illustrasjonsfoto: Stille før stormen. Aslak Sira Myhre var tidlig inne på stadion for å få med seg oppvarminga, men da kampen startet var mange seter fortsatt tomme. Foto: Aslak Sira Myhre.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/