KOMMENTAR: VG har havnet midt oppi sportsvaskingens makabre bakgård

VG har havnet midt i den makabre og absurde delen av sportsvaskingen. Den dreier seg om å manipulere pressen. Og under overflaten ser det enda styggere ut. Denne delen av sportsvaskingen har lenge blitt ignorert.

Denne gangen er det Det internasjonale sportspresseforbundet (AIPS) som står for regien. AIPS har lenge vært en av Qatars viktigste støttespillere og her skal jeg gi et lite innblikk i hvor møkkete dette er.

Trekker nominasjonen

I slutten av mai ble det kjent at AIPS hadde nominert VG til en pris i AIPS Sport Media Awards for sin artikkelserie i 2021 om overgrep i idretten.

Da det ble kjent at prisen skulle deles ut på Khalifa stadion i Doha i Qatar meddelte VG at de ikke ville møte opp på prisutdelingen.

Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.

De syns det var merkelig at en journalistpris skulle deles ut akkurat der. Det kunne så tvil om uavhengigheten til VG hvis de stilte opp og det satt også spørsmålstegn ved uavhengigheten til AIPS.

Mistanken til VG viste seg å holde stikk. Da AIPS fikk høre om oppmøtenekten var ikke VG lenger en av de nominerte til denne prisen.

Begrunnelsen var at man måtte møte opp for å være nominert. Journalistikken til VG var det ikke så nøye med mer.

Nært samarbeid med Qatar

AIPS Media Awards ble arrangert i samarbeid med Qatar Sports Press Committee og sammen har de i flere år arrangert flere styremøter og kongresser i Qatar.

I en tid da mange av oss etterlyser en kritisk sportspresse er det ganske trist å se hvordan AIPS har opptrådt som Qatar-VMs støttespillere, selv om det på den annen side ikke er overraskende.

Nesten samtidig som Amnesty International i 2018 ga ut en rapport om dårlig behandling av migrantarbeiderne i Qatar, lovpriste AIPS styre (eksekutivkomité) VM-forberedelsene til Qatar.

Bakgrunnen til denne lovprisingen er en tur AIPS-styret hadde vært med på i Qatar i forbindelse med et styremøte og denne turen var også arrangert av Qatar Sports Press Committee.

AIPS opptrer ikke som en uavhengig organisasjon og ledelsen i AIPS er svært tett på myndighetene og idrettslederne i Qatar.

Det siste eksemplet på det fikk vi i forbindelse med prisutdelingen på AIPS Sport Media Awards (der VG ikke var med), der den italienske AIPS-presidenten Gianni Merlo poserer med en spesialtilpasset fotballdrakt sammen med presidenten i Qatars fotballforbund.

Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.

Men det stikker dypere enn som så. Og det er mer møkkete enn dette.

Mystisk rapport

Høsten 2021 dukket det opp en rapport fra en organisasjon som svært få hadde hørt om og med det fine navnet Fifa Ethics and Regulations Watch (FERW). De har ingenting med FIFA og det er litt usikkert hvor gode de er på etikk.

I sakene som omtaler rapporten refereres det til spørreundersøkelser og samarbeid med forskjellige menneskerettighetsorganisasjoner, men rapporten er ikke publisert noe sted og det er derfor vanskelig for utenforstående å kontrollere funnene i rapporten.

Idrettspolitikk.no har fått tak i rapporten og grunnlaget for konklusjonene er mildt sagt skremmende. Forskningsetisk er dette et makkverk.

De siste par ukene har denne rapporten blitt framlagt for medlemmer i det britiske parlamentet som et dokument som viser sannheten om Qatar.

Disse «funnene» brukes også for å bekrefte alt det positive FIFA sier om Qatar og understøtter ILOs siste positive rapport om forholdene i Qatar. Både FIFA og ILO har sjelden noe negativt å si om Qatar.

Invitasjonen til lanseringen av boka «Qatar 2022 The World Cup of Arabia»

FERW-rapporten er skrevet av Robert Ould, som er tilknyttet den høyrevridde tenketanken/PR-byrået Bruges Group som har hatt flere tvilsomme kunder i mange år. De jobbet også som lobbyister for Brexit.

Hva har så dette med AIPS å gjøre? Ganske mye, vil jeg hevde.

Visepresident med rosende bok om Qatar

Like før den mystiske FERW-rapporten, skrevet av en tvilsom person, publiserte FERW boken «Qatar 2022 The World Cup of Arabia» av den prisvinnende journalisten Ioannis Daras, ifølge vaskeseddelen.

Ioannis Daras er en av visepresidentene i AIPS. I boka lovpriser også han VM i Qatar og sammenligner VM i Qatar med rugby-VM i Sør-Afrika i 1995 der Nelson Mandela brukte rugby for å forsone befolkningen i Sør-Afrika etter apartheid. Intet mindre.

Lanseringen av boken skjedde i svært eksklusive omgivelser i Monaco og sammen med personer du ikke forbinder med verken journalistikk eller menneskerettighetsarbeid.

Ved nærmere ettersyn er det vanskelig å bedømme om FERW i det hele tatt er en organisasjon og hvem som står bak boken til Ioannis Daras.

Ioannis Daras var en av dem som organiserte turen i Qatar i 2018. Kanskje var Daras en av dem som mente at VG ikke lenger burde være nominert til en pris på AIPS Sport Media Awards? Eller en av hans bakmenn? Hvem vet?

Illustrasjonsfoto: Khalifa International Stadium i Doha i Qatar der AIPS Media Awards fant sted 12. juni 2022. Foto: Wikimedia Commons.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/