KOMMENTAR: Nå tar kvinnene makten i norsk idrett

Det har i mange år blitt etterlyst flere kvinnelige ledere i norsk idrett. Derfor er 2022 et historisk år for norsk idrett. Tre mannsbastioner har falt de første seks månedene av året.

Lise Klaveness kom inn fra sidelinjen på tampen av valgkomiteens arbeid og ble valgt til president i Norges fotballforbund (NFF) i begynnelsen av mars i år.

Hun har lang fartstid i fotballen både som spiller og leder og har blant annet gjort seg bemerket i Qatar-debatten, blant annet med sin tale på FIFA-kongressen i Doha, knappe fire uker etter at hun ble valgt til president.

At hun kom inn som president skyldes på mange måter Qatar-debatten fordi den skapte et vakuum og ønske om en helt ny retning for NFF og en ny lederstil.

Mange vil si at Klaveness har hatt en god start som president og det gir sikkert god motivasjon til andre nyvalgte kvinnelige ledere.

En av dem som sikkert tar med seg denne inspirasjonen er nyvalgt president i Norges skiforbund (NSF), Tove Moe Dyrhaug.

Hun er den første kvinnelige presidenten i NSF og kommer fra jobben som daglig leder i Rosenborg ballklubb (RBK). Hun har også vært styremedlem i NSF.

Det har vært mye turbulens og mange kontroverser i NSF de siste årene og de første tingene hun må rydde opp i er striden mellom forbundet og hoppleiren og i økonomien i NSF.

Erfaringen med bråk og turbulens i RBK de siste årene kommer sikkert godt med.

Det er også startet en ny OL-prosess som hun må engasjere seg i, der blir NSF en av de viktigste bidragsyterne.

Når det gjelder OL kan hun sikkert få noen tips av nyvalgt leder i Oslo idrettskrets, Marcela Montserrat Fonseca Bustos.

Fonseca Bustos ble valgt som leder 15. juni og har lang fartstid i idretten, blant annet som styremedlem i Norges idrettsforbund (NIF), styremedlem på Norges idrettshøgskole (NIH) og med et langt liv i norsk basketball.

Hun var stor tilhenger av OL til Oslo i 2022, men det hun er mest kjent for er inkludering av minoriteter og barn av lavinntektsfamilier i idretten.

Dette er et engasjement hun deler med Klaveness og områder der Moe Dyrhaug trenger god veiledning.

Lise Klaveness (Norges fotballforbund), Tove Moe Dyrhaug (Norges skiforbund) og Marcela Montserrat Fonseca Bustos (Oslo idrettskrets) kommer til å prege norsk idrett i lang tid framover.

Disse tre er selvfølgelig ikke de eneste kvinnene på toppen i norsk idrett, men de tar fatt på lederverv i gamle og tradisjonelle organisasjoner som aldri har hatt en mann på toppen før.

På veien inn i de nye vervene kan de konstatere at de også har kvinner i mektige posisjoner rundt seg.

Berit Kjøll er den andre kvinnelige presidenten i NIF (Tove Paule var den første i periodene 2007 til 2011) og kom til vervet på kontroversielt vis. Hun har på mange måter hatt en bratt læringskurve, ispedd en koronapandemi som ingen var beredt på.

Hun kom inn i NIF etter at Karen Kvalevåg ble NIFs første kvinnelige generalsekretær i 2017. Kvalevåg sluttet i 2021.

Kjøll ble valgt til president i 2019 og har på bestilling fra idrettstinget satt i gang en ny OL-prosess. I denne OL-prosessen trenger hun all hjelp hun kan få og den beste støttespilleren er nok det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen.

Kloster Aasen ble i 2017 Norges første kvinnelige IOC-medlem og sitter i dag IOC-president Thomas Bachs innerste krets.

I 2021 fikk Kloster Aasen følge av Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som da ble den første norske kvinnelige utøverrepresentanten i IOC.

Norsk idrett er avhengige av offentlige midler og dem som styrer pengesekken, og også her står kvinner i sentrum.

Åsne Havnelid ble den første kvinnelige administrerende direktør i Norsk Tipping i 2016 og har levert et stadig større overskudd, som blant annet deles ut til norsk idrett. Hun går av som administrerende direktør 12. september i 2022.

Den som fordeler overskuddet til Norsk Tipping er i dag kulturminister Anette Trettebergstuen.

I Kulturdepartementet er det lang tradisjon med kvinnelige ministere og de har på hvert sitt vis satt preg på idretten. Noen har vært idrettens lydige hjelpere, andre har satt krav og skapt uro.

Med disse lederskiftene og kvinnedominans i de viktigste og største norske forbundene er Norge i en særklasse, men store spørsmålet nå er om dette betyr en ny retning for norsk idrett eller om det bare er nye ansikter på gamle problemer.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/