KOMMENTAR: Den norske regjeringen kan ikke hindre Superligaen

Odense/Oslo (Idrettspolitikk.no): Fotballpresident Lise Klaveness ber kulturminister Anette Trettebergstuen engasjere seg i kampen mot en europeisk superliga i fotball.

Det har neppe noen effekt. NFF bør heller jobbe hardt for å få med seg andre forbund til å kjempe internt i UEFA.

Årsaken til fotballpresidentens ønske om at norske myndigheter skal engasjere seg for å forhindre at de rikeste klubbene i Europa etablerer en superliga er at en lukket liga for de rikeste klubbene vil hindre norske klubber å komme med i attraktive turneringer i europeisk fotball og at det på sikt kan skade landslaget.

Intense 48 timer

I april i fjor ble det kjent at 15 europeiske klubber ønsket å lage et alternativ til Champions League og bryte ut i det de kalte The Super League.

Utover disse 15 klubbene skulle fem klubber inviteres til en eksklusiv og lukket turnering som ville bryte med det vi kjenner som den europeiske modellen.

Dette prosjektet ble latterliggjort og stoppet etter 48 timer. Trodde vi.

Selskapet bak, The European Super League gikk til søksmål mot UEFA for å bryte monopolet de har på å utstede lisenser til nye turneringsformater i Europa.

I juli åpnes denne rettsaken i EU-domstolen og i den sammenheng ønsker NFF og Lise Klaveness at den norske regjeringen skal engasjere seg, sammen med andre regjeringer i EU-land.

Det er tvilsomt om regjeringer i det hele tatt har noe å si for utfallet.

Les mer om Super League her:

Utfordrer UEFAs posisjon i Europa

Denne uka har Play the Game-konferansen vært arrangert i Odense i Danmark og der har vi fått høre flere foredrag som belyser omstendighetene rundt Superligaen som de fleste trodde var død, og vi ble presentert for scenarioer om hva som vil bli utfallet i EU-domstolen.

Journalist James Corbett i Offthepitch.com tok oss gjennom de 48-timene i april i fjor og hva som har skjedd siden da.

Han kunne fortelle at selv om kun Barcelona, Real Madrid, Juventus i dag er aktive medlemmer av denne eksklusive klubben, så har ikke de ni andre klubbene sagt fra seg sine aksjer i selskapet.

Men kanskje viktigere er at de heller ikke har sagt at de er imot søksmålet mot UEFA.

Det betyr mest sannsynlig at de fortsatt er interessert i en superliga i Europa.

Straffen de har fått av UEFA og nasjonale forbund har også vært ubetydelig. Det viser at de styrer showet på hjemmebane, var James Corbetts budskap.

En av dem som kan mest om slike problemstillinger er Katarina Pijetlovic, amanuensis i idrettsjuss ved Manchester Metropolitan University.

Hun har blant annet skrevet boken EU Sports Law and Breakaway Leagues in Football somkom ut i 2015.

På Play the Game i Odense forklarte hun hvordan ideen om Superligaen faktisk kunne oppstå og drive det så langt som den gjorde, og hun kom med noen spådommer om utfallet av rettssaken i EU.

Hovedgrunnen til at de 15 klubbene har hatt mot til å etablere et alternativ til UEFAs gjeveste fotballturnering og greid å utfordre UEFAs posisjon i europeisk fotball er at UEFA over lengre tid har gitt etter for de rike klubbene og gitt dem mer og mer innflytelse i UEFA, ifølge Pijetlovic.

Det har de blant annet gjort gjennom Den europeiske klubbforeningen (ECA), der de rikeste klubbene i de største fotballnasjonene har nesten all makt. Disse klubbene har ridd to hester samtidig.

På den ene siden har de forsøkt å legge om Champions League til sin fordel (noe de har lykkes med), og på den andre siden har de i det skjulte jobbet fram alternativet European Super League.

ECA har i dag to medlemmer i UEFAs styre (eksekutivkomiteen) og en av dem er den mektige PSG-presidenten Nasser Al-Khelaifi.

PSG var en av klubbene som IKKE deltok i superliga-prosjektet og Al-Kheliafi ble av mange sett på som den store vinneren etter det som så ut som superligakollapsen i fjor.

Da tok han over ledervervet i ECA etter Juventus-president Agnelli, som ledet det skjulte superliga-prosjektet.

Nå møtes de to i retten.

Hva kommer EU-domstolen til å si?

Det domstolen skal avgjøre er i hovedsak om UEFA har monopol på å regulere fotballturneringer i Europa og hvem som eier de kommersielle rettighetene til de forskjellige turneringene.

Katarina Pijetlovic tror at UEFA ikke kommer til å tape saken mot superligaselskapet, men at de får beskjed om å definere kriterier for hva nye aktører i fotball-Europa må oppfylle for at de skal få lisens til å opprette nye selskaper og turneringsformater.

I dag har ikke UEFA klare kriterier på dette området, ifølge Pijetlovic.

Hvis dette er tilfelle er det ikke norske myndigheter som kan bidra til at norske klubber fortsatt får bli en del av den nåværende europeiske fotballpyramiden.

Det betyr at NFF og andre forbund i små og mellomstore fotballnasjoner må mobilisere internt i UEFA for å få på plass kriterier som gjør at prosjekter som Superligaen aldri blir noe av.

Se hele Play the Game-panelet der blant annet James Corbett og Katarina Pijetlovic forteller om hvordan Superligaen oppsto og hva som kan skje:

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/