KOMMENTAR: Kampen om Superligaen avslører UEFAs unnfallenhet mot de små fotballnasjonene

Denne uka startet den mye omtalte høringen i EU-domstolen om Superligaen i fotball. Det er mye som står på spill i denne saken, særlig for små fotballnasjoner som Norge.

En europeisk superliga har i mange år versert som et alternativ til UEFA Champions League, og i april i fjor kom det første konkrete forslaget om en slik europeisk superliga, bestående av 20 lag.

Sto opp fra de døde

Mange trodde at prosjektet ble lagt død allerede etter 48 timer, men tre (Barcelona, Real Madrid og Juventus) av de femten lagene som var med på prosjektet gikk til søksmål mot UEFA for å få retten til å gjennomføre sitt prosjekt, og det er dette søksmålet som nå er til høring i EU-domstolen i Luxembourg.

Stridens kjerne er om UEFA kan ha monopol på både organisering og regulering av fotballturneringer i Europa.

Superliga-lagene som ønsker altså en prinsipiell vurdering av UEFAs dobbeltrolle, men de mener også at UEFA begrenser klubbenes muligheter til kommersielle inntekter, blant annet fordi UEFA drar inn store sponsorinntekter i et marked der de har monopol på konkurranser.

Superliga-lagene ønsker at hvem som helst skal kunne organisere turneringer på sine egne premisser.

NFF har regjeringen på lag

Dette har NFF og fotballpresident Lise Klaveness vært sterkt imot, fordi det etter deres mening vil ødelegge «den europeiske modellen», som i teorien skal gi alle lag muligheter til å hevde seg uavhengig av størrelse og makt. Og så er det viktig at det skal være en kobling mellom topp og bredde.

Da EU-høringen ble annonsert ønsket NFF at den norske regjeringen skulle engasjere seg og stå opp for den europeiske modellen, og etter litt nøling sendte regjeringsadvokaten to representanter til Luxembourg.

Totalt 21 land har sendt representanter fra nasjonale myndigheter til Luxembourg for å forsvare «den europeiske modellen» og for å snakke Superligaen ned.

Lisa-Mari Moen Jünge, den ene regjeringsadvokaten, sa blant annet dette før avreise til Luxembourg:

«Kultur- og likestillingsdepartementet anser dette som en prinsipiell sak for fotballen. Vi vil på vegne av departementet fremheve hvor viktig det er å opprettholde den europeiske fotballmodellen, som baserer seg på en åpen konkurranse der de best kvalifiserte får spille i toppen, og der inntektene kommer både bredde og topp til gode. Dette anses som essensielt for et lite land som Norge»

Eksperter på europeisk idrettsjuss som Idrettspolitikk.no har snakket med tviler på at UEFA taper denne saken, men samtidig mener de at definisjonen på den europeiske idrettsmodellen er såpass vag og at det ikke foreligger klare retningslinjer for hva som skiller en organisator og en regulator.

De mener at det knytter seg en viss spenning til om hvilke pålegg EU-domstolen vil gi UEFA for å klargjøre dette.

Flere liknende saker

I den sammenheng er det viktig å påpeke at EU er blitt engasjert i tilsvarende saker i andre idretter, blant annet retten til å arrangere skøyteløp utenfor Det internasjonale skøyteforbundets (ISU) kontroll.

EU-domstolen vil se disse sakene opp mot hverandre.

Tilsvarende saker har vi hatt i USA, blant annet i svømming og i disse dager har amerikanske konkurransemyndigheter startet en egen gjennomgang av PGA i golf for å sjekke om de bryter med amerikanske lover mot kartellvirksomhet.

Det siste er en direkte konsekvens av den nyopprettede saudiske golfturneringen LIV Golf, som blant annet ønsker at PGA-spillere som spiller for LIV Golf også skal få rangeringspoeng når de spiller for dem.

Konflikten i golf er svært lik konflikten mellom UEFA og Superligaen, men foregår altså i USA og dreier seg om «den amerikanske modellen», som er et lukket system.

Usikkert utfall

Det var mange som var lettet da superliga-prosjektet tilsynelatende sprakk i april i fjor, mest fordi de ønsket at UEFA Champions League skulle forbli den gjeveste turneringen i Europa.

Men det var også noen som mente at Superligaen faktisk kunne reddet «den europeiske modellen» og UEFA, fordi man på den måten ble kvitt de grådige klubbene og da ville sitte igjen med land og klubber som faktisk kunne konsentrere seg om et rettferdig system.

Det er vanskelig å vite hva som er rett, men å kjempe mot Superligaen har noen fallgruver, særlig for små og mellomstore fotballnasjoner og klubber.

For det første fordi UEFA Champions League i dag, og særlig fra 2024 er et produkt av kampen de rikeste klubbene har ført de siste årene.

Selv om det ikke blir noe av Superligaen, vil de samme klubbene nesten tjene like mye på den nye varianten av Champions League, som de ville gjort med Superligaen, og i et system som nesten er like lukket.

En seier for UEFA i EU-domstolen kan derfor føre til at NFF og små fotballnasjoner bidrar til å sementere den store forskjellen mellom fattig og rik i fotball-Europa.

Skal man endre på dette nytter det neppe å komme tilbake til EU-domstolen, da må kampen tas internt i UEFA. Har NFF og likesinnede muskler til det? I dag sitter mektige klubbinteresser med styreplass i UEFA.

Hva om NFF ønsker å gå ut av UEFA?

Men det er også et annet perspektiv som vi bør reflektere over i denne sammenheng og det knytter seg blant annet til debatten vi har hatt om VM i Qatar og om FIFAs og UEFAs rolle når det gjelder sportsvasking og mangel på åpenhet.

Ved å forsvare UEFA og også FIFA på denne måten, forsvarer man et system som allerede er i ferd med å fjerne seg fra «den europeiske modellen». Det nye Champions League-formatet er et tegn på det.

Og skulle UEFA og FIFA framover legge mesterskap til autoritære eller totalitære stater, kan det hende at noen fotballnasjoner blir lei av paraplyorganisasjoner som ikke følger de verdiene de har sagt de skal følge og dermed ønsker å etablere et alternativ.

Hvis Superliga-lagene vinner mot UEFA, kan det åpne opp for et alternativ til UEFA og FIFA og det kan i seg selv være et pressmiddel for mer åpenhet og demokrati i de eksisterende fotballorganisasjonene.

Det er lett å kritisere rike klubber for grådighet i denne sammenheng. Men UEFA har seg selv å takke for at den har havnet i denne situasjonen. Spørsmålet er nå hvem som kan redde UEFA?

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/