KOMMENTAR: Jakten på en venstreback

– Eg veit ikkje om vi eingong har hatt ein venstreback-spelar på venstreback-plassen dei siste 15 åra. Korleis løyser vi det? Det arbeidet startar nok lengre nede i systemet, sa tidligere landslagsspiller Lene Mykjåland til TV2.

Det er etter min mening den beste analysen av det norske landslaget etter EM-fadesen. Den kapsler inn i seg både den strukturelle kritikken av NFF og svakhetene til landslagssjef Martin Sjögren.

Etterpåklokskap

Skal vi tro debatten på sosiale medier og i kommentariatet er det enten Sjögren sin skyld at vi ikke så ut som et lag og at spillerne gjorde enkle feilpasninger og andre juniorfeil eller så var det kvaliteten på spillerne som gjorde Martin Sjögrens jobb umulig.

Hvis vi tror på den siste påstanden, er det lite håp for påtroppende trener å få gjort noe med de spillerne vi har.

Det er lett å være etterpåklok nå når Martin Sjögren er på vei ut. Og det er mye vi ikke vet om hva som har skjedd i kulissene før, under og etter mesterskapet i England.

Til syvende og sist er det landslagssjefen som har ansvaret for å ta ut troppen, sette opp laget, legge taktikken og gjør justeringer underveis.

Når du blir overkjørt på venstrekanten gang på gang må vi spørre oss om hvorfor Martin Sjögren ikke tok med en rendyrket venstreback til dette mesterskapet. I tillegg til alt det andre vi mener han burde gjort.

Finnes de ikke? Så han dem ikke? Ville han ikke?

Papirlaget

På papiret så det norske landslaget bra ut. I analysene i forkant av mesterskapet ble mange blendet av Ada Hegerbergs comeback, en angrepstrio som har storspilt i sine klubblag på den internasjonale arena og med spillere som har store klubbnavn på drakta.

I forkant var Vålerenga-keeper Guro Pettersen og sidebackene pekt ut som de svakeste punktene. Guro Pettersen var en av få spillere som leverte over evne og så er det ikke så rart at sidebackene ikke leverte når de ikke var på banen.

Det holder ikke med en angrepstrio i verdensklasse når de ikke henger sammen med spillerne bakover på banen og når mange av spillerne oppfattes som gode, selv om de ikke spiller fast på sine sine lag og strategien og taktikken fra benken ikke er til å få øye på.

Utenlands trener i utlandet

En av tingene jeg ikke har forstått med NFF og Martin Sjögren er at det ikke har vært et krav at han skulle bo i Norge og følge Toppserien og kvinnefotballen tettere enn det han har gjort. Det holder ikke med sporadiske besøk i Norge og å se kamper på video.

På den ene siden vil en tettere oppfølging av Toppserien og hjemlig fotball gi en bedre oversikt over spillermaterialet og det gir også en mulighet til å snakke uforpliktende med spillere og trenere i Norge. Det skaper tillitt og oversikt.

På den andre siden vil en tettere oppfølging i Norge gi signaler om at det er et tett forhold mellom landslaget og norsk fotball. Det gir hjemlige spillere signal om at det går an å komme på landslaget selv om du spiller i Norge.

Om ikke sidebackproblemene hadde vært løst med spillere fra hjemlig serie, og som spiller fast på sine klubblag, så tror jeg neppe at formspillere i Toppserien i posisjoner der vi virket svake hadde fått større problemer i EM enn det vi fikk se.

Hvem skal drive utvikling?

En annen utfordring er, slik jeg ser det, koblingen mellom landslaget og klubbene.

Utenfra ser det ut som om NFF tar altfor mye ansvar for talentutvikling og legger altfor mye vekt på trenerutdanning og standardisering og mindre vekt på at klubbene skal utvikle seg på sine egne premisser og at de på den måten produserer et mangfold av spillere som kommer landslaget til gode.

Hadde landslagstreneren brukt tida på å ta del i treningshverdagen til klubber i hele Norge, sett på kamper i Toppserien, fått et innblikk i hvilke prioriteringer og filosofi som råder i forskjellige klubber, kan det hende han hadde funnet en venstreback eller greid å finne klubber som har tradisjon for å utvikle spillere som jobber godt både forover og bakover på kanten.

Det er i klubbene disse spillerne skal dyrkes fram, ikke måneden før et mesterskap starter og med spillere som blir bedt om å gjøre ting de ikke er komfortable med.

Det krever en landslagstrener som faktisk er interessert i slike spørsmål og et forbund som legger til rette for at veien mellom landslaget og klubbene skal være mye kortere.

De beste spillerne i de beste europeiske klubbene og som spiller hele tiden er bedre videomateriale enn kamper i Toppserien.

Spørsmålet er da hvem som kan fylle en slik rolle? Hvem kan motivere klubber og hjemlige spillere og få dem til å prestere sammen med våre toppspillere i utlandet når neste mesterskap sparkes i gang i Australia og New Zealand neste sommer?

Jeg var en av dem som roste NFF, da Martin Sjögren ble ansatt i 2017. Noen av faktorene jeg la vekt på var at han kom utenfra NFF-systemet, kunne vise til resultater i klubbfotballen i Sverige og også kunne bidra med både nytenkning og en ny giv.

Han fikk en dårlig start med fotball-EM i Nederland og kom seg aldri etter det.

Hvem finner venstrebacken?

Den heteste kandidaten akkurat nå er nettopp Hege Riise, tidligere verdens beste fotballspiller, med store meritter som LSK-trener og har også vunnet EM, VM og OL. Mange tror og håper på at Riise og Knudsen skal utgjøre den nye trenerduoen.

Da Sjögren fikk jobben, var Monica Knudsen den heteste motkandidaten. Hun har hatt stor suksess med LSK og er i dag Hege Riises assistent på J19-landslaget som tok sølv i J19-EM i Tsjekkia i 2022.

Begge kjenner NFF-systemet godt og nyter stor respekt etter EM-sølvet i Tsjekkia. Spørsmålet er om de også lider av venstreback-syndromet?

En del aviser og ekspert har på fullt alvor lansert Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise som arvtagere av Martin Sjögren. Det har jeg ikke noe tro på.

Og i tillegg spekuleres det i tidligere Sandviken og Brann-trener Alexander Straus. Han har akkurat skrevet under for Bayern München og er ute av dansen.

En som ikke er nevnt like hyppig er Ingvild Stensland. Hun har vært sterk og tydelig som fotballekspert under EM og er i dag hovedtrener for U23-landslaget.

Hun har rykte på seg for å være en tydelig og sterk leder og med stor fotballfaglig kompetanse. Hun har en sterk fotball-CV, blant annet vunnet Champions League med Lyon. Men hun har liten fartstid som trener.

En annen kandidat kan være Kenneth Heiner-Møller. Han er i dag EM-ekspert for dansk TV2, og har tidligere trent Danmark og Canada med stor suksess. Hvis Norge ønsker å endre til en mer kontinental stil kan han være et alternativ.

En annen mulig kandidat, hvis man ønsker å gå utenom NFF-systemet, er Irene Fuhrmann som ledet Østerrike da de slo Norge 1-0 i dette mesterskapet.

Hun har fått mye ut av det østerrikske troppen og fått mye skryt for den defensive organiseringen og arbeidsmoralen, akkurat det Sjögren har fått mest kritikk for.

Uansett hvem som får jobben, blir den første oppgaven å finne en venstreback.

Illustrasjonsfoto: Hovedtrener for J19-landslaget, Hege Riise, er en av favorittene til å ta over etter Martin Sjögren. Får hun jobben må hun finne en venstreback. Foto: NFF.

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/