KOMMENTAR: Falske nyheter som hovedstrategi

Det er en sterk sammenheng mellom Donald Trumps verden på sosiale medier og maktspillet i internasjonal idrett.

Når det gjelder det skitne maktspillet i internasjonale idrett er jeg fristet til å si: hva var det jeg sa! Jeg skal holde meg for god til det, men i flere år har jeg vært en av få i Norge som har studert og avdekket de mørke sidene i internasjonal idrett og nå mener jeg at flere må få øynene opp for det som skjer utenfor vår trygge havn.

Koblingen mellom Donald Trump og FIFA

De siste månedene har vist oss at maktspillet i internasjonal idrett ikke bare speiler internasjonal politikk, men er et tett sammenvevd med storpolitikkens maktspill. Og det er ingenting som overrasker meg.

Det har vært mye debatt om Donald Trump og hans forbindelser til Russland og bruken av falske nyheter som en taktikk for å sverte motstanderen og den siste tiden har vi fått avdekket at Donald Trump på forskjellig vis kan knyttes til den russiske hackergruppa Fancy Bear (som skal ha deltatt i hackingen av demokratenes epostserver og dataserveren til Verdens antidopingbyrå (WADA)) og til det omstridte valget av Russland som VM-vert i 2018. Alt dette er nesten uvirkelig og man tror knapt at det er sant.

Donald Trumps bruk av blant annet Twitter har overrasket mange, men strategien har vist seg svært effektiv. Det meste av det Donald Trump har kommet med er negativ omtale av motstandere og regelrette usannheter.

Disse meldingene har blitt spredd av støttespillere og blitt videreformidlet av ukritiske Twitter-brukere som på den måten har bidratt til at usannheter har blitt fakta for mange. Jeg tror kanskje ikke det er rekkevidden på Twitter som gjorde utslaget, men at mainstream media som plukket opp hans meldinger og ga ham omtale og tv-tid og forsterket og legitimert hans påstander var tungen på vektskålen.

Det kan i hvert fall virke som strategien var svært vellykket.

Det påfallende med det vi ser i disse dager er at vi kanskje har sett noen av de samme aktørene i maktkampen i internasjonal fotball. Noen husker kanskje tilbake til den meget spesielle presidentkampanjen i FIFA for ca. ett år siden og at det da også poppet opp falske twitter-kontoer som skrev fordelaktig om den ene kandidaten (sjeik Salman fra Bahrain) og til tider negativt om en annen kandidat (Gianni Infantino, mannen som til slutt gikk av med seieren) og samtidig drev omfattende svertekampanje av dem som snakket negativt om menneskerettighetssituasjonen i Bahrain.

Falske Twitter-kontoer

Min gode britiske kollega James Corbett skrev i fjor om Twitter-kontoer med navnene til Isabell Vlady, Ovis Pacino, Romano Costa og George Kelly som i biografien sin forteller at de tilhører mediehus som etter en enkel sjekk viser seg å ikke eksistere og som bruker profilbilder som de har hentet fra bildekataloger på Google. Det finnes flere slike kontoer.

Går vi inn på disse kontoene i dag er det to trekk som slår en. De fleste kontoene ble opprettet sommeren 2015 og har ikke vært aktive siden sommeren 2016, og ved siden av å sverte alle dem som er negative til Bahrains menneskerettighetspolitikk og å spre falsk informasjon om dem, virker de svært positive til Donald Trump og hans støttespillere og er negative til Hillary Clinton.

De er også svært opptatt av Syria og av maktkampen i britisk politikk. Men plutselig stoppet aktiviteten hos de fleste av dem opp. Har de oppstått i andre navn og har de engasjert seg på andre områder? Hvem er de?

PR-byråer og dyre advokater

De fleste presidentkandidatene i FIFA-valget brukte mye ressurser på PR og på advokater, og det gjaldt særlig sjeik Salman fra Bahrain. Jeg har sett mange av trusselbrevene fra Salmans advokater i det London-baserte advokatfirmaet Schillings som de sendte til journalister som har skrevet negativt om sjeiken fra Bahrain. Jeg og Jan Jensen sammen med en journalist i Mail on Sunday fikk også flere slike brev da vi skrev den såkalte Kuwait-konspirasjonen i fjor vår.

Da var det shek Ahmad fra Kuwait som var klienten, mannen som styrer IOC og FIFA etter eget ønske, og som også ville ha avgjort om Oslo fikk OL eller ikke. Alt for å kneble ytringsfriheten og sikre makten til allerede mektige folk i idretten.

Det verste er at advokatene og PR-folka som jobber for det jeg vil kalle bandittene i idretten er at de er åpne om sine strategier. En av Sjeik Salmans advokater i Schillings skrev i en artikkel i 2014 følgende om hva man skulle gjøre når noen angrep ditt gode navn og rykte:

“So how do you counter strike an attack like this? Preparation and a collaborative response from lawyers, PRs and digital forensics, acting speedily together is everything. A head start can often be gained by identifying the risks to your reputation in advance in order to mitigate the threat. Thinking like an opponent and conducting advance reverse due diligence to identify weaknesses (an open Facebook page, or rumours circulating on a chat room) is a good first step. Then, once an opponent decides to start creating their collateral, your combined team of advisers can swing into action with forensics personnel and lawyers working together to get behind the sleeping flog.”

Falske journalister og supportere

En av metodene er å opprette Twitter-kontoer som sprer mer eller mindre falske rykter en annen er å kjøpe seg inn i redaksjoner som mange mener er troverdige. Nettstedet Inside World Football har for eksempel en skribent som heter James Dostoyevsky som er et pseudonym for en person som sto Salman-kampanjen svært nær.

Inside World Football og særlig Dostoyevsky var knallhard mot Gianni Infantino i presidentvalgkampanjen og gjorde alt for å hvitvaske sjeik Salman. Dette var synspunkter man kunne finne igjen i andre medier og som var plukket opp fra dette nettstedet. I denne sammenheng er det verdt å legge merke til at James Dostoyevsky like etter avsløringene av etterretningsrapportene om Donald Trump gikk hardt ut og kritiserte FBI og alle som prøvde å ta Russland og Qatar.

Vi finner mange flere slike eksempler. Ett med litt relevans for Norge er arbeidet PR-byrået Portland Communications har gjort for myndighetene i Qatar. PR-byrået har blant annet vært ansvarlig for å arrangere presseturer til Qatar, for å vise solsiden av den kritiserte gulfstaten.

Norske og utenlandske journalister har blitt arrestert når de har ønsket å utforske Qatar utenfor programmet til dette PR-byrået. En av samarbeidspartnerne til dette firmaet er Norges-vennen Alaistar Campbell, også kjent for å ha funnet argumentene for Irak-krigen for Tony Blair.

Ved siden av å arrangere tvilsomme presseturer har det også blitt avslørt at selskapet har opprettet falske Twitter-kontoer som utgir seg for å være entusiastiske fotballsupportere fra Qatar, men også for å rette kritikk mot kjente personer som har våget å kritisere VM i Qatar i 2022. En løgn det har vært lett å avsløre, men som har bidratt til å skade dem som kjemper for at sannheten om Qatar (og Russland) skal komme fram.

Hvor lenge skal vi la slike løgner få fare?

Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller send IPNO1 START til 2030 for månedlig bidrag på kr. 49,- eller IPNO2 til 2030 for enkeltbidrag på kr. 200,-.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/

%d bloggere liker dette: