Fotballpresidenten om ny dyster Amnesty-rapport om Qatar: – Jeg frykter hva som vil skje etter VM

Idrettspolitikk.no: – Jeg har lest rapporten og pressemeldingen til Amnesty og jeg må dessverre si at det som står der ikke er overraskende, sier fotballpresident Terje Svendsen til Idrettspolitikk.no om den dystre rapporten Amnesty International gir ut om arbeidsforholdene i dag.

Nok en gang kommer det en rapport om alvorlige brudd på menneskerettighetsbrudd i Qatar og brudd på lovnader om forbedringer av forholdene for titusenvis av gjesterabeidere i Qatar som bygger VM-anleggene.

LES OGSÅ: Massiv lansering av VM-logoen hos Qatars allierte

Fulgt gjestearbeidere i ett år

Amnestys rapport bekrefter funnene til andre organisasjoner som de siste årene har kommet med tilsvarende rapporter om uverdige forhold for og mangel på betaling av gjestearbeider i ørkenlandet som skal arrangere fotball-VM i 2022.

Amnesty International har siden mars 2018 gransket forholdene til gjestearbeidere i Qatar og særlig gransket tre bygningsselskaper og et rengjøringsfirma.

Ifølge rapporten skal nesten 2000 gjestearbeidere i disse tre firmaene ha gitt opp håpet om å få betaling for arbeidet de har gjort og reist tilbake til sine hjemland.

Dette kommer fram i rapporten All work, no pay: The struggle of Qatar’s migrant workers for justice som Amnesty International frigir i dag.

Saken fortsetter under bildet.

Den nye rapporten som forteller om fortsatte brudd på menneskerettighetene i Qatar.

Stadige lovnader om forbedringer

Myndighetene i Qatar har helt siden de fikk fotball-VM på kontroversielt vis i desember 2010 har hver gang de har fått kritikk for VM-forberedelsene forsikret om at de skal sørge for at arbeiderne får det bedre.

Den nye Amnesty-rapporten viser at de ikke greier å oppfylle lovnadene selv etter at myndighetene i Qatar har etablert egne komiteer som skal drive konfliktløsning for arbeidere som kommer i konflikt med arbeidsgiveren sin.

– Til tross for store lovnader om reformer i forkant av VM i 2022, er Qatar fortsatt en lekegrind for skruppelløse arbeidsgivere. Migrantarbeidere reiser ofte til Qatar i håp om å gi deres familier et bedre liv, men reiser isteden hjem pengeløse etter å brukt månedsvis på å få inn det arbeidsfiver skylder dem og å få beskyttelse av systemet som er etablert for å hjelpe dem, sier visedirektøren for globale spørsmål i Amnesty International Stephen Cockburn om rapporten.

NFF ikke overrasket

– Rapporten bekrefter på mange måter det vi fikk se og høre da vi var i Qatar i januar, det vedtas reformer, men de blir ikke iverksatt og satt i system, sier Terje Svendsen.

I januar i 2019 var NFF sammen med de andre nordiske fotballforbundene i Qatar sammen med flere interessegrupper som skal bidra til å bedre forholdene for gjestearbeiderne i Qatar.

Ifølge NFF var formålet med reisen å komme i dialog med lokale myndigheter og sette arbeidsforholdene for migrantarbeiderne på dagsorden, og følge opp møtene NFF hadde med VM-komiteen og myndighetene i 2016.

Da sa Terje Svendsen til Idrettspolitikk.no:

– Dialog og internasjonalt press nytter og vil påvirke menneskerettigheter, humanitære forhold og rettighetene til arbeiderne.

Det er ca. to millioner migrantarbeiderne i Qatar og de utgjør 90 prosent av landets befolkning. Arbeiderne kommer i hovedsak fra Nepal, Bangladesh, Thailand og Filippinene.

LES OGSÅ: NFF i Qatar: – De opererer på et helt annet nivå

Betinget optimisme

På omvisningen i Qatar i januar fikk NFF møte 20 arbeidere og de kunne fortelle at de ikke hadde fått lønn siden november, at de var fratatt passene og at de ikke får reise hjem.

NFF hadde også møter med utbyggingskomiteen, fotballforbundet i Qatar, BWI (Building and Wood Workers Int), ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og den svenske ambassaden i Doha.

I forkant av turen sa Terje Svendsen til Idrettspolitikk.no at han var klar over at myndighetene ønsker at VM-forberedelsene og forholdene for arbeiderne skal fremstå mest mulig positivt og at det er store forskjeller for gjestearbeiderne.

– I vår dialog med myndighetene i Qatar har vi kommunisert at Kafala-systemet må avvikles. Vi har påpekt at det må etableres et system for å straffe brudd på arbeideres rettigheter, sa Svendsen.

Tror det er et klasseskille mellom gjestearbeidere

Etter å ha lest den nye Amnesty-rapporten er fotballpresidenten ikke like optimistisk som i januar i år og er bekymret for hva som vil skje etter VM i 2022.

– Jeg tror det er et klasseskille i Qatar mellom gjestearbeidere som jobber med VM anlegg og de som ikke gjør det. Jeg tror faktisk de som jobber med VM har det bedre enn de som ikke gjør det, sier han.

– Jeg frykter hva som skjer etter VM og når alle anleggene er ferdigbygget. Hva skjer med reformene, da? Er det tilbake til Kafala-systemet igjen?

Fotballpresidenten og NFF har alltid motsatt seg ideen om å boikotte VM i 2022, men mener det er bra at det rettes søkelys mot forholdene gjestearbeiderne lever under.

– Når det gjelder Norge og NFF vil vi selvfølgelig prøve å kvalifisere oss til VM. På den andre siden er det viktig at organisasjoner som Amnesty og fotballforbund som bryr seg om rettighetene til arbeiderne i Qatar fortsatt retter søkelys mot det som skjer der, sier Svendsen.

Direkte koblet til emirens familie

Amnesty har i rapporten kikket spesielt på de tre firmaene Hamton International, Hamad bin Khaled bin Hamad (HKH) og United Cleaning fordi de i flere måneder ikke skal ha betalt arbeiderne sine lønn. De tre selskapene har mange kontrakter med VM-arrangørene.

De bygger blant annet veier, flyplasser, hoteller og VM-stadioner.

HKH, det ene av de tre selskapene, har direkte tilknytning til emiren av Qatar. Selskapet et oppkalt etter grunnleggeren sjeik Hamad bin Khalid Al Thani, som døde i 2012 og ble da overført til sønnen, sjeik Khalid bin Hamad Al Thani som har tette bånd til emirens familie.

Selskapet har blant annet stått for byggingen av flyplassen i Doha, TV-stasjonen Al-Jaazeera og mange regjeringsbygg.

I rapporten står det at HKH opphørte å eksistere i mars 2018 og da stoppet også utbetalingen av lønn til 1200 ansatte. De har ennå ikke fått pengene sine.

Ifølge rappporten har 1.620 av arbeiderne i disse firmaene sendt inn klager til komiteen for arbeidskonflikter (Committees for the Settlement of Labour Disputes) som ble etablert i 2018, nettop for å løse arbeidskonflikter blant annet i samarbeid med Det internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet har hele 6.000 arbeidere sendt inn klager på arbeidsforholdene bare i 2018.

Arbeiderne i de tre firmaene har ventet mellom tre og åtte måneder på lønna si.

Amnesty har fulgt opp 33 av disse gjestearbeiderne gjennom telefonsamtaler, eposter og SMSer og gjort intervjuer med 30 av arbeiderne i perioden april 2018 til juli 2019. De har også gjort to feltsstudier i Qatar.

Totalt er det ca. 2 millioner gjestearbeidere i Qatar og de fleste av dem har ikke rettigheter de har krav på eller som de er lovet av myndighetene i Qatar.

Blant annet fungerer det såkalte kafala-systemet fortsatt, en ordning som gjør at gjestearbeidere må be sine arbeidsgivere om tillatelse til å reise til sine hjemland.

Amnesty International sier at de har tatt kontakt med de tre selskapene og spurt dem hvorfor de ikke overholder avtalene med arbeiderne som jobber for dem, men de har ikke fått svar.

LES OGSÅ: NFF-president Terje Svendsen: – Uten UEFA blir det ingenting av FIFAs forslag

PS: Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675 eller sett inn penger på kontonr. 9801.36.55871.

Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra bloggen eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.

Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/